Amirhossein Hosseinzadeh er fra Iran. Som asylsøker i Norge har han blitt en kristen. Han frykter å bli straffet av presteregimet hvis han returneres til Iran med en ny tro. Men både UDI, Utlendingsnemnda (UNE) og Oslo tingrett har gitt ham klar beskjed: Du må ut.
Det hjelper ikke at han nå har samboer og datter i Norge.
– Jeg har snart levd halve livet i Norge og har ingen tilknytning til Iran. Det er her jeg har vokst opp. Jeg har blitt norsk, sier Amir til Vårt Land.
I mai blir han 32 år. 16 år gammel kom han til Norge, som mindreårig.
To biskoper støtter
To biskoper har signert en uttalelse til støtte for at Amir skal få bli i Norge. Det har tittelen «Julebønn til Norge 2024». Blant underskriverne er Kari Veiteberg, biskop i Oslo og Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland.
– Jeg synes det er fint å få støtte fra biskopene. Hele saken er urettferdig, og flere reagerer, sier Amir.
Jeg synes det er fint å få støtte fra biskopene
— Amirhossein Hosseinzadeh, asylsøker
«Vi ber inderlig om at norske myndigheter ikke lar det gå prestisje i en sak som kan løses veldig enkelt med et godt utfall, ved å gi Amir opphold i Norge», står det i brevet.
Kanebogen menighetsråd i Harstad og sognepresten der, Henriette Steen, har også signert. Hosseinzadeh bor nå i Harstad og er aktiv i Kanebogen menighet.
Også menighetsrådet i Torshov og Lilleborg, samt sognepresten der – Hanne Kleveland – har signert brevet. Hosseinzadeh var med i denne menigheten da han bodde i hovedstaden.

---
Amirhossein Hosseinzadeh
- 31 år, fra Iran
- Asylsøker. Flyktet på grunn av politisk aktivitet mot myndighetene i Iran.
- Vært i Norge siden 2010.
- Samboer, én datter
- Bor i Harstad
- Har fått avslag på asyl hos UDI og UNE. Fikk ikke medhold i tingretten
- Saken er anket og kommer opp i lagmannsretten i februar
---
– Må gifte seg muslimsk
Tingretten stiller ikke spørsmål ved om han er kristen, men både retten og utlendingsmyndighetene mener han trygt kan være kristen i hjemlandet og at han ikke blir straffet for å ha vært politisk aktiv.
Etter to år kan han få søke om familiegjenforening i Norge. Alternativt kan han ta kona og dattera med seg til Iran. Tingretten ser at det kan være «uoverstigelige hindringer» for å gjøre det, men UNE er uenig.
Etter tingrettsdommen søkte derfor Amir på ny om å få bli i Norge – av hensyn til barnets, altså datterens, beste. UNE svarte at Amir og samboeren kan gifte seg muslimsk ved en sjiamuslimsk moské i Norge før de sammen drar til Iran. Men det har konsekvenser, ifølge Erlend Welander, støttespiller for Amir i Kanebogen menighet, og forklarer:
– Etter islamsk lov kan man ikke være i et samboerskap. Reiser han tilbake sammen med familie, må han og samboeren gifte seg for å bo sammen etter muslimsk lovgivning. Det betyr at han må konvertere tilbake til islam, forklarer Welander.
Han må konvertere tilbake til islam
— Erlend Welander, støttespiller
Une mener at han ikke trenger å konvertere tilbake til islam siden han juridisk sett fremdeles er muslim i Iran. Amir kan ikke gifte seg juridisk i Norge uten lovlig opphold.
Spent på høyesterettsdom
En landsmann av Amir – Tedy – har samme historie. Den iranske asylsøkeren, som også ble kristen i Norge, skal utvises fra Norge. Tingretten og lagmannsretten har gitt UDI og UNE medhold: Ligger han lavt med sin tro, kan han oppholde seg trygt i hjemlandet. Nå har han sin sak oppe til vurdering i Høyesterett. Saken hans kan få konsekvenser for et titalls slike saker i Norge, ifølge Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS).
– Jeg håper at utfallet til Tedy blir bra. Jeg håper han vinner slik at det blir en åpning at også andre konvertitter kan få bli i Norge, sier Amir.
Jeg kan få fengselsstraff, men frykter for livet
— Amirhossein Hosseinzadeh, asylsøker

Allerede som tenåring i Iran ble han nysgjerrig på en kirke og gikk dit to ganger. Tredje gang ble han stoppet av folk i menigheten og spurt ut – på armensk.
– Jeg skulle vært født i en armensk familie for å være der lovlig. Jeg fikk vite at det var farlig, både for meg og dem, om jeg fortsatte å gå der.
Da han flyktet, var det tilfeldig at han kom til Norge, forteller han. I en pinsemenighet i Oslo bestemte han seg for å bli døpt.
Demonstrerte mot regimet
Han kjenner ingen kristne i sin hjemby i Iran. Returneres han til Iran, frykter han straff for at han aktivt har kritisert prestestyret.
– Du må fortelle alt du har gjort. Jeg kan få fengselsstraff, men frykter for livet. Det er flere som har blitt drept, sier Amir.
Da Amir var 16 år deltok han i demonstrasjoner mot regimet, i den såkalte grønne bevegelsen. I presidentvalget i juni 2009 var sittende president Mahmoud Ahmadinejad og reformkandidaten Mir-Hossein Mousavi kandidater. Da Ahmadinejad vant, anklaget opposisjonen regimet for valgfusk. Dette utløste omfattende demonstrasjoner og protester.
«Arrestasjon og straffeforfølgelse»
«Iranere som konverterer fra islam til kristendommen, kan ikke praktisere sin tro åpent i Iran» slår Landinfo fast i et notatet «Myndighetsreaksjoner mot kristne konvertitter« fra oktober 2023. De oppsummerer slik:
«Iranske kristne konvertitter kan utsettes for blant annet overvåkning, avhør, trusler, oppsigelser og yrkesnekt, arrestasjon og straffeforfølgelse. Konvertitter med lederroller i miljøene og de som bidrar til vekst i konvertittmiljøene gjennom utadrettet evangelisering, er mest utsatt for straffeforfølges og fengselsdommer. Andre reaksjoner som avhør og trusler, kan imidlertid ramme en bredere krets av konvertitter.»
Landinfo er en uavhengig enhet under Utlendingsforvaltningen i Norge. De er ansvarlige for å samle, analysere og formidle informasjon om forhold i ulike land. Informasjonen fra dem brukes av norske myndigheter i asylsaker.