Torill Torp-Holte går inn på et lager i kjelleren. Godt innpakket i plast står ting som var del av bygget til Jødisk Museum da det var synagoge: Når hun drar plasten til side kommer det fram en plate med fint håndverksarbeid i flere ulike tresorter. Dette er nedre del av skapet som inneholder torarullene, jødenes hellige skrift. Museumsdirektøren finner også deler av et rekkverk fra kvinnegalleriet.
Nå skal dette fram i lyset.
Museet skal over flere år få vel 77 millioner fra statskassa til å kjøpe og restaurere bygget i Calmeyers gate 15B. En gang var bygget en av to synagoger i Oslo. Nå skal det få tilbake sitt opprinnelige preg.
– Det er jo ikke mulig for dem som kommer hit i dag å skjønne at dette har vært en synagoge. Å få fram hva dette har vært, slik at våre besøkende umiddelbart forstår det, er helt sentralt for oss, sier Torill Torp-Holte.
Det er jo ikke mulig for dem som kommer hit i dag å skjønne at det har vært en synagoge
— Torill Torp-Holte, direktør Jødisk museum i Oslo
Synagoge med egen slakter
Et beskjedent skilt ute på gata forteller at en av Oslos institusjoner holder til bak en jernport, i en bakgårdsbygning. Stedet er ikke tilfeldig valgt. For Oslos jøder er dette historisk grunn. Den Israelitiske Menighed kjøpte bygården i 1918 fordi de så en mulighet: I bakgården kunne de bygge synagoge.
Menigheten hadde sprunget ut av Det Mosaiske Trossamfund i 1917, antakelig på grunn av en del uenigheter og sosiale og kulturelle forskjeller. De fleste jødene i Den Israelitiske Menighed (DIM) hadde kommet fra fattige, jødiske landsbyer – såkalte shtetler – i Øst-Europa på slutten av 1800-tallet. I Kristiania/Oslo drev de primært med håndverk og mindre forretninger. Men de var ikke rike. Etter hvert slet menigheten med å betale de store lånene de hadde tatt opp for å bygge Oslos andre synagoge.
I 1921 sto synagogen ferdig, større og finere enn den som ligger i Bergstien, på St. Hanshaugen.
De åtte leilighetene i bygården som ligger ut mot gaten var leid ut til jødiske familier, alle jøder, og blant andre rabbineren og menighetens slakter. I 1939 fant de to jødiske menighetene sammen igjen. Om vinteren var det bare gudstjenester i Calmeyers gate siden synagogen der var lettest å varme opp.
Trangbodd museum
Hausmannskvartalet er i dag mangfoldets nabolag med flere restauranter basert på afrikansk og asiatisk matkultur. Et tatoveringsstudio holder hus i museets nabobygg. Skrått over gata er Vårt Land i et forretningsbygg. Lenger borte i gata er det flere islamske foreninger.
Museumsdirektør Torill Torp-Holte tar imot Vårt Land i et møterom i kjelleren, et rom som viser seg å være gjennomfartsåre for administrasjonen som har kontorer i underetasjen: To ansatte balanserer en hylle inn på et kontor. Borte i hjørnet er et lite verksted. Lite dagslys slipper ned. De ansatte må sjekke vær-appen for å vite hva slags vær det er utenfor. Kontorene er små. Lagerplassen, i museer kalt magasin, er begrenset.
– Vi er trangbodde, rett og slett sier Torill Torp-Holte.
Dette skal det nå bli en endring på.
---
Jødisk museum Oslo
- Ligger i Calmeyers gate 15b.
- Opprettet av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) i 2005.
- Bygningen var synagoge fra 1921 til høsten 1942.
- Restaurering av bygget kan starte 1. januar 2026. Arbeidet vil ta 1–2 år.
- Oslo Aftenavis kalte synagogen «et arkitektonisk mesterverk» da den var ny.
---
Kvinnegalleriet fram i lyset
Torill Torp-Holte tar oss med opp til museet i første etasje. Her møter besøkende to hovedfortellinger i utstillingene: Den ene framstiller det jødiske året med fest- og sørgedager. Den andre forteller hva som skjedde med norske jøder i andre verdenskrig.
Etter at synagogen ble leid ut og til slutt solgt på 80-tallet, har huset vært eid privat. Nå får museet penger fra staten til å kjøpe det tilbake.
Planene er at det kunstige gulvet mellom første og andre etasje skal rives. Opprinnelig hadde kvinnene egen inngang til synagogen til kvinnegalleriet, slik det er i en ortodoks synagoge. Nå kommer galleriet tilbake, og rekkverket på lageret skal opp her.
Når skoleklasser kommer på besøk, kan jenter gå på galleriet og gutter gå inn nede i salen.
– Her kan vi få illustrert hva en ortodoks synagoge er og var, på en helt annen måte enn vi kan gjøre i dag, sier Torill Torp-Holte.
Her kan vi få illustrert hva en ortodoks synagoge er og var, på en helt annen måte enn vi kan gjøre i dag
— Torill Torp-Holte
Med galleri får man også inn flere mennesker og opplevelsen av en konsert blir mye bedre, mener direktøren. På galleriet ønsker man også å ha en utstilling om hva jødene gjorde da de kom til Norge. Den historien blir ikke fortalt i dagens museum.
I andre etasje er det nå et musikkstudio. Her skal det etter hvert bli plass til blant annet undervisningsrom for skoleklasser, et rom som i synagoger kalles Cheiderrom. I Cheider foregår undervisning i jødedom for barn, tilsvarende søndagsskole i norske kirker.
Skjulte ornamenter?
Da de fikk leie første etasje til museum, oppdaget de gamle ornamenter bak malingslagene. Disse dekorasjonene har museet fått fram i lyset. I buen over inngangsportalen er en tekst som inviterer de troende inn i synagogerommet. På vei ut velsignes de av en motsvarende tekst.
– Hva kan skjule seg i andre deler av bygget?
– Dette er veldig spennende, for i en selvbiografi av Tutte Lemkov, jødisk ballettdanser, skriver han om stjernetaket med skyer og stjerner. Men vi vet ikke sikkert hva han refererer til.
Håpet er å finne flere gamle ornamenter fra synagogetiden. Bygget skal restaureres mer enn bygges om, og restaureringen starter med bygningsarkeologiske undersøkelser som Byantikvaren vil følge med på.
I arbeidet med å tilbakeføre bygningen til sitt synagogepreg har museet ingen fotografier fra synagogetiden, verken av bygget eller menigheten. Forklaringen er enkel: Jødedom har forbud mot «utskåret bilde eller noen avbildning», noe som stammer fra de ti bud.
19 kom aldri tilbake
Museet bærer med seg den norske Holocaust-historien. Høsten 1942 var en skjebnetid for jøder i Norge – og for synagogen i Calmeyergaten.
Torsdag 26. november det året står flere lastebiler ute i gatene i Hausmannskvartalet. 107 jøder bor i området. De fleste driver forretninger og virksomheter i denne delen av Oslo. Norske politifolk banker på dører og ber dem bli med. De får på seg yttertøy og pakker raskt noen klær. Så blir de skysset ut til lastebilene. Bilene kjører til utstikker 1 ved Amerikalinjens kai der det tyske lasteskipet Donau ligger. Skipet forlater Oslo om ettermiddagen med 532 norske jøder ombord. 19 av dem fra Calmeyergaten 15 blir fraktet til gasskamrene og likovnene i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Den yngste er John Charles Moritz, fem år. De øvrige går til grunne i arbeid og mishandling i månedene som følger.
Ingen kommer tilbake.
I dag forteller små messingplater, såkalte snublesteiner, på fortauet utenfor Calmeyers gate 15 den grusomme historien: Ikke ved noen annen adresse i Norge tok nazistene så mange jøder.
Synagogen ble stengt etterpå. Siden har det ikke vært holdt gudstjenester i lokalene. Huset ble et lager, og interiøret forsvant.
– Kan bygningen bli brukt som synagoge når den er restaurert?
– Det har vi ikke tenkt. Vi skal ikke konkurrere med synagogen i Bergstien, sier Torp-Holte.
Viktig for jøder og Norge
– Hvem er denne restaureringen viktig for?
– Det er viktig for majoritetsbefolkningen, men selvfølgelig betyr det veldig mye også for det jødiske samfunnet. Jødene i Norge er en av fem nasjonale minoriteter som har vært med på å bygge opp nasjonen og preget nasjonens framvekst. Denne fortellingen har vært stemoderlig behandlet over veldig mange år, sier Torill Torp-Holte.
Hun kaller museet som et kulturhus, smeltedigel, en møteplass mellom ikke-jødiske nordmenn som er interessert i jødisk historie og kultur, og jøder som videreformidler minoritetens historie.
Samtidig som museet restaureres, håper museumsdirektøren å få egne penger til å lage en bedre sikkerhetsordning, trolig en form for sluse som besøkende må gjennom. Ved det jødiske museer verden over må alle besøkende gjennom sikkerhetskontroll. Jakker, paraplyer, bager og ryggsekker må for eksempel settes igjen ved inngangen.
I den siste tiden har færre besøkt museet i Oslo på grunn av trusler som knyttes til krigen mellom Hamas og Israel. Politi står vakt i museets åpningstid.
– Det er et paradoks at færre kommer, nå når vi har så mye bevoktning. Som en politimann sa nylig: «Dette er jo nesten det tryggeste stedet å komme til i Oslo nå».
---
Synagoge
- Jødisk gudshus
- Synagogen og menigheten skal alltid være vendt mot Jerusalem.
- På den veggen som vender mot Jerusalem, står det hellige skapet, arken, der torarullene er plassert.
- I de aller fleste synagoger er det også en stor lysestake, menora, som skal minne om den store lysestaken som sto i Tempelet i Jerusalem.
- Det finnes to synagoger i Norge i dag. Den i Trondheim er verdens nordligste.
- Mer enn 5.000 elever besøker vanligvis museet i løpet av et år.
Kilde: wikipedia.org
---
