Stemmen er preget av trøtthet og frustrasjon når Doug Pagitt noen dager etter det amerikanske presidentvalget sitter på en flyplass i Baltimore, Maryland, på vei hjem til delstaten Minnesota etter ni måneder på landeveien. Som en rockestjerne har han kjørt USA rundt i en turnébuss, og han aner ikke hvor langt eller hvor lenge han har reist.
Han vet bare at han bare har sovet i sin egen seng ni ganger siden august.
Og så vet han at han har tapt. Donald Trump har vunnet. Og Pagitt er rasende.
Det gjør meg gal at de er så stolte av at de ikke engasjerer seg, mens de konservative kirkene går rett inn i det på en helt riktig måte.
— Doug Pagitt om ikke-konservative kirker i USA
Presten Doug Pagitt og en gruppe likesinnede har med bussprosjektet Vote Common Good viet mesteparten av sin tid siden 2018 til å holde Donald Trump borte fra makten. I år har de målrettet arbeidet for å flytte kanskje 100.000 evangelikale stemmer fra den republikanske presidentkandidaten til hans demokratiske motstander, Kamala Harris, i de avgjørende valgdistriktene. De har forsøkt å presentere et alternativ til den evangelikale «pakkeløsningen», der en stemme på Trump for mange har vært en selvfølge. Ifølge nyhetsbyrået AP stemte åtte av ti evangeliske velgere også på den republikanske eks-presidenten og nå kommende presidenten 5. november.
Doug Pagitt mener at Trumps valgseier bygger på intoleranse og normalisering av løgn og feilinformasjon. Han mener den forårsaker varig skade på det amerikanske demokratiet.
– Man ser kanskje små rester av demokratiet her og der, men det er ikke lenger det vi trodde det var. Vi kan ikke lenger late som om alt er greit når en mann som begår seksuelle overgrep mot kvinner, som sender en voldelig mobb mot Kongressen, og som er anklaget for forbrytelser både innenfor og utenfor presidentperioden, blir valgt til president. Og dette fordi Demokratene ikke klarer å vise det amerikanske folket et alternativ, sier Pagitt, med henvisning til flere straffesaker og sivile saker mot Trump og hans rolle i stormingen av Kongressen 6. januar 2021.
Kirker er redde for politikk
13-14 millioner mennesker som stemte på demokraten Joe Biden ved forrige valg i 2020, stemte ikke på visepresident Kamala Harris i årets valg. Pagitt er ikke ferdig med å analysere tallene. Men han kan konstatere at Trump fikk færre stemmer enn i 2020, samtidig som Kamala Harris fikk enda færre enn Biden gjorde sist.
Han kaller Kamala Harris «en fremragende kandidat som person og alt det der». Men han mener det er forkastelig at hun og partiet hennes ikke klarte å stå opp mot Trump.
Ifølge Doug Pagitt ligger noe av forklaringen i de ikke-konservative kirkenes berøringsangst overfor alt som lukter av politikk. Mange på venstresiden kritiserer hvordan de evangeliske kirkene blander seg åpenlyst i politikk. Men Pagitt ser det motsatt og kaller de ikke-konservative kirkene «helt ubrukelige» på dette området. Det er tjenesteforsømmelse.
Hør her, hvis Donald Trump kan gå ut og høste svarte stemmer og latinostemmer med all den tullpraten han kommer med, hvorfor kan ikke de andre gå etter evangelikale og katolikker?
— Doug Pagitt
– Det gjør meg gal at de er så stolte av at de ikke engasjerer seg, mens de konservative kirkene går rett inn i det på en helt riktig måte. Folk ønsker da innspill til sin politiske identitet fra sitt religiøse fellesskap. De ikke-konservative eller progressive lar bare feltet stå helt tomt, sier han.
Den evangelikale presten mener at kirkene åpenbart bør hjelpe folk med å forstå hvordan de kan engasjere seg i samfunnet og i politikken. Det betyr ikke at man sier hvem menighetsmedlemmene skal stemme på. Han mener noen kirker, med henvisning til regelen som forhindrer kirker og andre skattefrie organisasjoner i å støtte og føre kampanjer for politiske kandidater fra prekestolen, er altfor redde for å miste sin skattefrie status om de så mye som nevner ordet «stem».
– Hvis de ikke klarer å gjøre det på en fornuftig måte, burde de finne seg en annen jobb. Deres selvsensur betyr at folk kan gå i kirken over lang tid og aldri noen gang bli oppfordret til å tenke over sin rolle i samfunnet. Men i en konservativ kirke går de gjennom dette gang på gang. Det er absolutt ikke å gå for langt.
For Pagitt er dette noe helt annet enn den kristne nasjonalismen som hans organisasjon kjemper mot. Nasjonalisme er når det er et direkte bånd mellom regjeringen og kirken, som får spesielle privilegier. Det andre handler bare om engasjement.
Selv om en prest skulle fortelle hvem han eller hun selv stemmer på, er det ingen som sier at menigheten må gjøre det samme. Menigheten, understreker Pagitt, er ikke en flokk som velger restaurant eller bil ut fra sin prests preferanser. Men de vil gjerne høre prestens holdninger til bibelvers, etiske spørsmål, menighetens arbeid og politikk.
Det viktige er ifølge Pagitt at presten ikke utelukker noen fra kirken om de ikke stemmer på en bestemt måte. Ved å tie om politikk forsterker
prestene oppfatningen av at man ikke kan omgås folk som stemmer annerledes enn en selv. Dermed bidrar de til å øke splittelsen i det amerikanske samfunnet.
Demokratene er redde for religion
Doug Pagitt retter også sin kritikk mot Det demokratiske partiet og det han ser som partiets urokkelige motvilje mot å gå etter de religiøse velgerne. Dette skjer med begrunnelsen at det er for mye arbeid i forhold til de få stemmene som kan hentes på Republikanernes tradisjonelle banehalvdel. Pagitt opplever at det er vanskelig for hans organisasjon å få partiet i tale.
– Jeg håper virkelig at neste kandidat tar dette mer alvorlig og ber om deres stemmer. Hør her, hvis Donald Trump kan gå ut og høste svarte stemmer og latinostemmer med all den tullpraten han kommer med, hvorfor kan ikke de andre gå etter evangelikale og katolikker? Argumentet om at de allerede er så fastlåste til Trump er ufattelig frekt og dumt.
Ifølge Pagitt skyver Demokratene bevisst de religiøse velgerne – og spesielt de 15 prosent evangelikale amerikanerne som utgjorde 20 prosent av velgerne ved valget – ut døra til fordel for langt mindre velgergrupper som jøder eller transpersoner. Demokratene har vanskelig for å anerkjenne tro som en viktig del av mange amerikaneres identitet, understreker presten.
– Folk våkner ikke opp om morgenen og tenker: Jeg er en svart mann fra middelklassen i Midtvesten. Men mange våkner med bevisstheten om at de er troende mennesker, sier han.
Pagitt lar seg ikke berolige av at først Harris og deretter Biden i sine respektive nederlagstaler i forrige uke begge forsøkte seg med trøstende ord. Som Biden formulerte det: “Det vil gå bra”. Men den holdningen gjør Pagitt enda mer sint, for hva innbiller de seg egentlig?
– Her har vi en mann som har sagt at vi står overfor en trussel mot selve demokratiet og nasjonens fremtid. Og når de taper, sier han: «Skitt au, det var dumt, og det vil gå bra». Det er helt utrolig. Gode Gud, disse menneskene! Da Trump tapte, sa han at det var forferdelig, og at seieren var stjålet fra ham. Og nå har han vunnet ved å snakke om kamp og motstand.
Den krigsretorikken vil ikke Doug Pagitt anbefale Demokratene. Han mener det er bedre å bruke ord som arbeid og handling. Det er i hvert fall strategien han og hans folk i Vote Common Good vil følge.
Bussen kjøres i vinterdvale
Da Vårt Land fikk tak i Pagitt på telefonen på flyplassen forrige uke, skulle han bare hjem for å komme til hektene og være sammen med familien. Det er også mye praktisk med å få kampanjebussen reparert, pakket ut av de store klistremerkene og satt i vinterdvale. I bussen ligger også den spreke blå hatten som er Pagitts synlige varemerke når han opptrer for kampanjen.
Eller, rettere sagt: Den ene av hans to hatter ligger i bussen. Den andre har han hjemme på skrivebordet, for han regner med at han fortsatt vil gjøre video- eller liveopptredener for Vote Common Good. Doug Pagitt er ikke ferdig med å spille en rolle i amerikansk politikk. Hvordan er ennå ikke helt klart.
På mandag meldte Pagitt i en e-post til sine støttespillere at Vote Common Good nå skifter fokus til å begrense skadene når Trump begynner å sette sine valgløfter ut i livet. Konkret sikter teamet mot mellomvalget høsten 2026, hvor de håper å bidra til at Demokratene gjenvinner kontrollen i Representantenes hus. Og de er ikke i tvil om at det fortsatt gir mening for Demokratene å henvende seg spesifikt til evangeliske velgere.
– Vårt budskap om å invitere folk som er dedikert til tro, håp og kjærlighet inn i det politiske systemet, er viktigere enn noen gang, skriver Pagitt i e-posten, som avsluttes med en appell om penger til å fortsette arbeidet.
