Mandag kom den: Regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030.
22 tiltak. Mye videreføring og styrking fra den gamle planen. Få splitter nye tiltak.
– Jeg skulle ønske vi ikke hadde trengt den, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han la fram handlingsplanen.
Men, vedgikk han: Jødehatet er her. Antisemittismen sprer løgner og konspirasjonsteorier, fører til mobbing.
– Den er en gift for oss alle.
Norge har fem og en halv million innbyggere.
Rundt 1.500 er jøder.
Jeg bruker mye tid ute i miljøene til tros- og livssynssamfunnene, kanskje særlig det jødiske, fordi det er en liten minoritet
— Jonas Gahr Støre, statsminister
Ber Støre snakke høyere og tydeligere
Blant de inviterte gjestene i Statsministerens representasjonsanlegg, er Joav Melchior. Han er rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo, landets største jødiske forsamling.
Melchior og flere jødiske ledere med ham er glad for at regjeringen fornyer handlingsplanen – at de vil bekjempe antisemittismen, som er blitt brutalt synlig etter at Hamas gikk til angrep på Israel 7. oktober, og Israel svarte med krig.
– Her er gode tiltak, sier Melchior.
Men:
– Jeg ønsker at landets politiske ledere, inkludert statsministeren snakker mye høyere om utålelig antisemittisme, sier tydelig ifra hva som ikke kan tolereres, hva som er langt over grensen for ytringer og handlinger.
«Jeg kan bare forsikre at jeg er engasjert i dette»
Vårt Land tar meg seg Melchiors utfordring til Jonas Gahr Støre.
– Når vi snakker med representanter for den jødiske minoriteten, så etterlyser de politiske ledere, en statsminister, som står opp og gir dem ryggdekning, som gir beskjed om hva som uholdbart å ytre. De mener du ikke er synlig nok, tydelig nok, hva svarer du dem?
– Det må jeg ta med meg. Og så mener jeg at jeg er veldig engasjert i dette. Jeg forstår deres dype frustrasjon over antisemittismen, som vi alle ønsker bort. Jeg kan bare forsikre at jeg er engasjert i dette. Jeg har vært pådriver for at vi nå ikke bare lar en gammel handlingsplan fortsette, men oppdaterer den. Jeg bruker mye tid ute i miljøene til tros- og livssynssamfunnene, kanskje særlig det jødiske, fordi det er en liten minoritet.
Sier det er et tilpasningsdyktig virus
– Sist uke var det en fotballkamp som utviklet seg til et gateslag mellom propalestinske og tilreisende israelere i Amsterdam. Det nederlandske kongen rykket ut, din statsministerkollega i Danmark rykket ut mot at israelere ble angrepet fordi de var jøder, jeg finner ikke noen spor av at du fordømte dette?
– Jeg må ta utgangspunkt i at jeg er statsminister i Norge og følge med på det som er her. Nå skal det være en fotballkamp i Norge med det samme israelske laget om noen dager. Det er på min hjemmebane. Dessverre så er det så mange antisemittiske uttrykk som kommer i Europa. Hvis jeg skulle kommentert alle dem, så ville det også blitt litt vanskelig å skille mellom hva som er viktig og viktigst.
– Det viktigste nå er at vi setter et norsk søkelys på antisemittisme i Norge. Jeg peker på at dette er et internasjonalt fenomen. Så dette er ikke noe vi bare kan håndtere i Norge. Det er et virus som er tilpasningsdyktig, og som får ny næring når det pågår en brutal krig i Midtøsten. Det er det viktigste for meg.
Beroliger engstelige jøder i Norge
– Styrelederen i Det Jødiske Samfunn i Trondheim er bekymret, han forteller at jøder i Norge spør seg: er det trygt å bo her? Hva svarer du dem som er urolige, som spør seg om Norge er et trygt land å være jøde i?
– Jeg forstår den usikkerheten de opplever i det veldig tilspissede klimaet som råder nå. Jeg mener fortsatt at vi skal ha som tydelig budskap at det skal være trygt å bo i Norge, at vi har et fellesskap som skal være trygt for dem til å lene seg på. Vi har nå økt beredskapen i politiet, spesielt fordi vi vet at jødiske og israelske steder i Norge er utsatt.
Barn skal leve lengst i landet. De er sårbare. De skal få trygghet i sin identitet
— Jonas Gahr Støre, statsminister
Lover at jødiske barn skal få trygghet i sin identitet
– Hvilket av antisemittismens uttrykk i Norge det siste året har gjort sterkest inntrykk på deg?
– Det er barn som er utrygge på å gå til skolen, fordi de er jøde. Og fordi de får «jøde» slengt mot seg som et skjellsord – «jøde» med bindestrek til noe som er veldig negativt, at de ikke kan bære en davidsstjerne, eller bære sin identitet, det gjør størst inntrykk. For barn skal leve lengst i landet. De er sårbare. De skal få trygghet i sin identitet.
Peker ut en svært viktig arena
– Hva er det absolutt viktigste tiltaket i handlingsplanen?
– Jeg tror jeg skal oppsummere det som spredning av kunnskap. Jeg tror lærdommen er at antisemittisme, konspirasjonsteorier, løgner som sprer seg på denne måten, har én viktig motgift, og det er kunnskap. Den kunnskapen må du rette inn mot særlig unge mennesker, så det er skolen som er viktig.
– Men det handler også om hvilken tone vi setter i samfunnsdebatten, og det har vi alle ansvar for.
