Riktignok er det noen tegn til at Harris har vært litt i siget de siste dagene.
Hun har økt sin ledelse fra 0,9 til 1,2 prosentpoeng i det vektede snittet av nasjonale meningsmålinger hos FiveThirtyEight.
På samme nettsted gjør Harris det også litt bedre i flere av de såkalte vippestatene, som i praksis avgjør valget. I Wisconsin får hun 48,3 prosent, mens Trump får 47,3 prosent.
I Pennsylvania leder hun tirsdag med 0,2 prosentpoeng, mens Trump ledet med eksakt like mange tideler for noen dager siden.
50 vs. 49 prosent
Men i praksis betyr tallene at det er helt jevnt mellom kandidatene i den svært viktige delstaten Pennsylvania.
Og situasjonen her gjenspeiler resultatet av FiveThirtyEights siste modellberegning, et forsøk på å forutsi valgresultatet basert på alle tilgjengelige målinger og andre typer data.
Også her ligger Harris best an, for første gang siden midten av oktober. Imidlertid har hun ikke mer enn 50 prosent sannsynlighet for å vinne.
Trump får 49 prosent sannsynlighet for seier, mens det er mindre enn 1 prosent sjanse for at det såkalte valgmannskollegiet blir delt eksakt på midten.
Jevnere enn dette er det knapt mulig å få det i modellberegningen.
– Dette er «too close to call», sier jurist og USA-ekspert Sofie Høgestøl til NTB om situasjonen på valgdagen.
«Sjokkmåling» i Iowa
Bildet underbygges av gjennomsnittet av landsdekkende meningsmålinger fra RealClearPolitics. Her leder Harris med ett tidels prosentpoeng, noe som åpenbart er svært langt innenfor feilmarginen.
Også det britiske tidsskriftet The Economist har en modell som prøver å forutsi vinneren. Her hadde både Harris og Trump 50 prosent sannsynlighet for seier tirsdag formiddag norsk tid.
Noen timer senere hadde Harris gått opp til 56 prosent sannsynlighet. Men også dette er ekstremt jevnt – nesten som å kaste kron og mynt, men med en ørliten fordel for Demokratenes kandidat.
Høgestøl peker på at det er kommet noen målinger og tall den siste tiden som indikerer en bevegelse mot Harris. Hun nevner blant annet en mye omtalt meningsmåling fra Iowa, der Trump antas å ha en klar ledelse.
I målingen fra anerkjente Selzer & Co fikk i stedet Harris en ledelse på 3 prosentpoeng.
– Det er spennende når du får målinger som viser noe litt annet, sier Høgestøl.
Kunstig jevnt?
Ifølge Høgestøl har inntrykket lenge vært at det var Trump som gjorde det best i valgkampen. Og så har situasjonen endret seg litt den siste tiden.
– Et spørsmål nå er om målingene gir et riktig bilde, eller om de har undervurdert en av kandidatene.
Blant annet spekuleres det på om det er «kunstig jevnt» på meningsmålingene fordi meningsmålerne er redd for å feilberegne.
Både i 2016 og 2020 viste det seg at Trumps oppslutning var større enn det målingene viste i forkant. I kongressvalget i 2022 var det motsatt, da ble oppslutningen til Demokratene undervurdert.
Hvis meningsmålerne i år bommer like mye som de gjorde ved disse tre valgene, kan enten Trump eller Harris vinne soleklart, ifølge Høgestøl.
Selv om det er uhyre jevnt på målingene, betyr det altså ikke at valgresultatet nødvendigvis blir jevnt.
Færre gambler på Trump
En annen mulig pekepinn om utfallet kan leses ut av de såkalte bettingmarkedene. Dette er nettsteder der folk kan vedde på om Trump eller Harris vinner. Basert på alle veddemålene beregnes sannsynligheter for de to mulige utfallene.
I bettingmarkedene er det Trump som en stund har ledet, men Harris har tatt innpå den siste uken. På Polymarket hadde Trump tirsdag 62 prosent sannsynlighet for seier, ned fra 67 prosent i forrige uke.
På Predictit lå Harris mandag i tet, for første gang på nesten en måned. Tirsdag har Trump igjen en ørliten ledelse.
De aller første resultatene fra valgdagen i USA kom fra bygda Dixville Notch i New Hampshire. Tradisjonen tro åpnet dørene her ved midnatt natt til tirsdag.
Valgresultatet i den vesle fjellbygda styrker inntrykket av at det i praksis nå er dødt løp. Seks stemmer ble avgitt – tre til Trump, og tre til Harris.
(©NTB)