– Du skulle hatt en doktorgrad i slitesterk kjærlighet, sier programleder Egil Svartdahl til pastor og venn Frode Hansen.
I siste episode av Plussprat på TVL, i anledning allehelgensdag, møtes de to for å snakke om kjærlighet, død, savn og trofasthet. Et snaut halvår er da gått siden Frode Hansen mistet ektefellen gjennom 28 år, Anne Lise Hansen. Hun døde av sykdommen multippel sklerose (MS), 54 år gammel.
De siste åtte årene tilbrakte hun på sykehjem.
Døden betød sorg, men også lettelse, bekrefter Frode Hansen overfor Svartdahl.
– Lettelsen ligger i at jeg vet at Anne Lise slipper det styret hun opplevde. Hun er på et bedre sted. Det er en lettelse. Men savnet er jo der, selvfølgelig. Jeg savner Anne Lise.
– Ta vare på hverandre
De første tegnene på MS kom ikke lenge etter at paret hadde giftet seg, i 1996. I Plussprat forteller Frode om årene etter at Anne Lise hadde fått diagnosen. Lenge kom hun seg ganske rast igjen etter dårlige perioder, forteller han.
Så snudde det, og kroppen ble svakere. Etter hvert kunne hun bare kommunisere med øynene, ved å blinket. Til slutt kunne hun ikke det heller.
---
Plussprat
- Samtaleprogram på TVL der pastor og programleder Egil Svartdahl møter mennesker som deler fra sine liv.
- Samtalen med pastor Frode Hansen sender søndag 3. november, i anledning allehelgensdag
---
Kommunikasjon er mer enn ord, fremhever Hansen.
– Jeg sier til alle: Ta vare på kona som du har, ta vare på mannen som du har. Det er jo mange ting vi kan henge oss opp i, men når du bare har igjen dette usigelige, det som mangler ord, da er det mye du kan savne, men da kjenner du også hvor sterk kjærligheten er.
Anne Lise Hansen etterlot seg også to sønner i 20-årene. Den ene, Filip, deler en videohilsen til faren sin underveis i programmet.
– Et nav i menigheten
For 20 år siden stiftet Anne Lise og Frode Hansen pinsemenigheten Bykirka sammen i Bodø. Det valget angret de aldri på, forteller han.
– Anne Lise var et nav i menigheten. Hun tok seg av folk. Selv om hun hadde svake perioder, og etter hvert ble ordentlig syk, var hjertet hennes alltid i menigheten.
Da Anne Lise Hansen brukte rullestol, pleide hun å ligge på første rad mens gudstjenestene ble avholdt.
– Hun lå og nøt lovsangen, forteller Hansen.
Hva gjorde alt dette meg ham, spør Svartdahl; en pastor som selv ber for syke og taler om hva Gud kan gjøre?
– Det er ingenting godt med sykdom, og man aldri skal romantisere. Men Gud gir styrke. Du stiller deg noen spørsmål, går noen runder, men jeg har aldri vært i kjelleren på den måten når det gjelder tro. Det tror jeg har med Anne Lise å gjøre, for hun ville aldri anklage Gud. Av oss to, var hun evangelisten, svarer han.
Det er ingenting godt med sykdom, og man aldri skal romantisere. Men Gud gir styrke
— Frode Hansen, pastor i Bykirka i Bodø
Paret valgte å holde fast på kallet og tjenesten. Etter hvert sto Hansen likevel overfor et reelt valg: skulle han runde av og bare være med kona?
– Jeg fikk et godt råd av en som hadde vært i en liknende situasjon. Han sa «husk at du er ektemannen hennes, ikke hjelpepleieren». Det hjelp oss, for det du bruker energi på i jobben og andre sammenhenger, gir deg også energi som du har med deg på hjemmebane. For oss oppleves det som rett valg.
Snakke om det vanskelige
Til Vårt Land forteller Frode Hansen litt om hvordan det opplevdes å dele historien sin i Plussprat.
– Egil lager gode, livsnære programmer, så det føltes veldig naturlig å delta. Vi har hele veien vært åpne om reisen vår, og jeg har bestemt meg for å fortelle om Anne Lise, også for å ære minnet hennes. Hun var en venn og en kristen søster for så mange.
– Hva tror du det betyr at historier som din blir delt med flere?
– Forhåpentligvis kan det bidra til at vi snakker naturlig om det som er vanskelig, svarer Hansen.
Han forteller om et tips han har fått med seg av prest Odd Eidner i Bodø. Det handler om det han kaller sorgens rom, som ligger like ved gledens rom.
– Man går inn i sorgens rom når det er behov for det, og så kan man gå ut igjen, man trenger ikke å bli sittende fast der. Jeg synes det sier noe vakkert om livet, som sorgen er en naturlig del av, sier pastoren på telefon fra Bodø, og legger til:
– Mest av alt er jeg opptatt av å fortelle at Gud er trofast. Det er vår erfaring og vår vitnesbyrd.
