Rundt 300.000 reservister har ifølge den israelske hæren vært kalt inn til militærtjeneste siden det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober i fjor.
18 prosent av dem har vært menn over 40 år, som i henhold til regelverket skulle ha vært fritatt for slik aktiv tjeneste.
Israel har obligatorisk verneplikt for alle kvinner og menn over 18 år, 32 måneder for menn og 24 måneder for kvinner.
Lider tap
367 israelske soldater er drept og tusenvis er såret siden israelske bakkestyrker rykket inn på Gazastripen 27. oktober i fjor, og ytterligere 37 soldater er drept siden Israel invaderte Sør-Libanon 30. september.
Tiden reservistene må tjenestegjøre, er forlenget til opptil seks måneder, og mange av dem klager over hvilke følger dette får for jobb og familieliv.
– Vi drukner, skrev reservisten Ariel Seri-Levy nylig i sosiale medier i en post som ble delt tusenvis av ganger.
Koster for mye
Seri-Levy fortalte at han var innkalt til tjeneste hele fire ganger siden angrepet 7. oktober, og han utfordret dem i Israel som ivrer for at den israelske hæren skal bli stående på ubestemt tid i Gaza og Libanon.
– Vi må avslutte denne krigen, for vi har ikke nok soldater. Det koster for mye, skriver han.
En annen reservist, som ønsker å være anonym, forteller at han er helt utslitt både fysisk og psykisk og at han har mistet jobben etter å ha måttet tjenestegjøre.
Mange reservister som er selvstendig næringsdrivende eller løsarbeidere, sliter også tungt til tross for at myndighetene garanterer minstelønn for de som blir kalt inn til militærtjeneste.
– Kostnadene er for høye for familien min, sier en som har tjenestegjort nesten seks måneder i Gaza i år.
Debatt om ultraortodokse
Krigen har pustet nytt liv i debatten om hvorfor mange ultraortodokse jøder fritas for militærtjeneste i Israel.
Rundt 14 prosent av Israels jøder, 1,3 millioner, er ultraortodokse, ifølge Israel Democracy Institute (IDI). Ifølge den israelske hæren er rundt 66.000 av dem i vernepliktig alder, men fritatt for militærtjeneste.
Historisk sett har ultraortodokse jøder som vier seg til studier av religiøse tekster, vært fritatt for militærtjeneste helt siden staten ble grunnlagt i 1948.
Alt i 2018 annullerte israelsk høyesterett en lov som ga ultraortodokse menn fritak fra verneplikten. Domstolen begrunnet det med at byrden ved å gå i militærtjeneste må fordeles over hele det israelske samfunnet.
Protester
De folkevalgte har ikke klart å komme opp med noen ny ordning, og en utsettelse fra regjeringens side utløp i mars. Da påla også riksadvokat Gali Baharav-Miara forsvarsledelsen å kalle religiøse studenter inn til tjeneste.
Ingenting har skjedd siden, og resultatet ble at høyesterett i juni beordret stans i statlige subsidier til ultraortodokse menn i vernepliktig alder som studerer på religiøse skoler.
De ultraortodokse partiene i statsminister Benjamin Netanyahus ytterliggående høyreregjering har protestert og håper å kunne videreføre unntaket, men det er uklart om de vil lykkes med dette som følge av mangelen på soldater.
(©NTB)
