Et forsamlingshus i Wittenberg, Wisconsin. En villa i Scottsdale, Arizona. En kirke i Grand Rapids, Michigan. Et kveker-senter i Philadelphia, Pennsylvania. Disse stedene har to ting til felles: De ligger alle i en avgjørende vippestat i et område med mange evangelikale velgere. Og nylig har de i noen timer hatt besøk av en stor buss malt i USAs politiske farger, blå og rød, med ordene «TRO, HÅP & KJÆRLIGHET» skrevet i store bokstaver på siden.
Stedene er nøye utvalgt som stopp på en turné som spesifikt sikter mot å overbevise evangelikale velgere om at deres tro ikke er en pakkeløsning som må føre til at de stemmer på republikaneren Donald Trump ved presidentvalget den 5. november.
Som en av mennene i bussen, kreativ direktør Tim Gilman, uttrykker det: Gud blir ikke skuffet om du lar være å stemme på Trump.
Busskampanjens mest synlige frontfigur er den evangelikale pastoren Doug Pagitt. Han er konsekvent er iført røde bukser, blåmønstret skjorte og en blå trilbyhatt når han opptrer for prosjektet «Vote Common Good». Det er en bevisst uniform som skal signalisere glede og en lett tilnærming til et ellers alvorlig budskap.
Pagitt og hans bussteam føler at de spiller en viktig rolle i forsøket på å redde Amerika fra enda en runde med Trump. Faktisk er han ikke beskjeden når han tar en del av æren for demokraten Joe Bidens valgseier i 2020, i den forstand at valgkamp er en lagidrett, og Vote Common Good er en viktig spiller på laget. På samme måte føler Pagitt noe av ansvaret for at Trump vant i 2016.
Historien om bussen begynte i de tidlige morgentimene etter valget den 8. november, da Pagitt reiste seg bannende fra sofaen hjemme i Minnesota og konstaterte at Donald Trump var valgt som USAs president.
– Klokka var tre om natten da jeg gikk opp trappa til soverommet og tenkte: Dette kommer til å endre de neste fire årene av mitt liv. Jeg må gjøre noe. Og da jeg fant ut at det aldri kunne ha skjedd uten de evangelikale stemmene, innså jeg at det var det svake punktet. Jeg kunne velge å ta avstand fra dem. Eller jeg kunne velge å si «vi». Og jeg valgte å si «vi», sier Pagitt.
---
Vote Common Good
- Bevegelse som forsøker å få evangelikale kristne i USA til å stemme på noen andre enn Donald Trump.
- Den fargerike bussen kom første gang på veien før mellomvalget i 2018.
- Kampanjen fram mot presidentvalget i 2024 koster rundt en million dollar (75 millioner kroner),. Nesten halvparten kommer fra den jødiske forretningsmannen Eric Hadar.
- Frontfigur og direktør Doug Pagitt har vært pastor i megakirken Wooddale i Eden Prairie, Minnesota, i 11 år.
- I 1999 grunnla han den progressive, uavhengige kirken Solomon’s Porch i Minneapolis, Minnesota.
---
Venner og venners venner
Andre steder i landet satt venner og venners venner med samme erkjennelse. Kort tid etter samlet rundt 40 av dem seg en helg i Colorado, hvor de snakket seg fram til ideen om en god, gammeldags busstur.
En kjente en politisk nerd i California som kunne noe med regneark og det politiske USA-kartet med de avgjørende valgdistriktene. En annen kjente et demokratisk kongressmedlem med ansvar for komiteen som skulle samle penger til mellomvalget. Det var også en som kjente en rik forretningsmann i New York.
Bussen kom første gang på veien før mellomvalget i 2018, hvor republikanerne mistet flertallet i Representantenes hus. Ved presidentvalget i 2020 satte koronapandemien en stopper for planene.
Men akkurat nå reiser Pagitt og en håndfull andre rundt i landet som et annet rockeband i en buss med trange køyer, tekjøkken, bad og toalett.
De kjører i sikksakk mellom vippestater, hvor de viser filmer om abort, immigrasjon og kristen nasjonalisme. De deltar i velgermøter for demokratiske kandidater. De trener kandidater og kampanjearbeidere. De når ut til velgere for å gi dem verktøy til å argumentere med venner og naboer.
Utgangspunktet i år er at 5-10 prosent av de evangelikale velgerne brøt båndene med republikanerne i 2020, og at det trolig også denne gangen er 5-10 prosent som ser etter en vei ut.
Et sentralt element på mange av møtene er når den 41 år gamle pastoren Dan Deitrich griper gitaren og synger sin sang «Hymn for the 81 per cent» om sin egen omvendelse, hvor han anklager kirken for hykleri og for ikke å etterleve de ord den har matet ham med. De 81 prosentene refererer til andelen av de evangelikale velgerne som stemte på Trump i 2016.
– Ditt sinne ble til hat, men du døpte det med ord revet ut av den gode bokens sider. Du gjorde religion til et våpen. Og så undrer du deg over hvorfor jeg forlater deg for å søke Jesus på den andre siden av dine murer, synger Deitrich.
Sangen førte til at han fikk sparken fra kirken. Og så ble han med på bussen fordi han syntes det ga mer mening å lufte sin kritikk innenfra enn å kaste stein utenfra. Og som han sier, snakker han fortsatt evangelikalsk.
Da kirken ble politisk
Ved to arrangementer nylig i Arizona satt blant andre den 44 år gamle matematikklæreren Kristina Burch og lyttet i konsentrert undring over seg selv og sin fortid. Hun sier at hun ble «gjenfødt» allerede som barn da hun erkjente sine synder og søkte et personlig forhold til Jesus. Dette skjedde da hun som seksåring sto alene i stuen og ble fanget av en tv-gudstjeneste.
– Jeg vokste opp i et miljø der mitt tredje ord etter mamma og pappa var Jesus. Jeg er oppdratt i kirken, og det har vært min identitet så lenge jeg kan huske, sier hun og beskriver et liv som handler om å «tjene Gud for fullt» ved å identifisere mennesker med behov for kjærlighet og støtte.
Men på et tidspunkt begynte ting å skli. Kirken ble mer og mer opptatt av å gjøre Arizona til en kristen delstat og USA til en kristen nasjon. Ekteparet Burch opplevde at fokuset ble stadig mer rettet mot politisk gevinst, makt og penger, og at Bibelens ord om å bekjempe Satans krefter ikke lenger bare gjaldt på det åndelige planet, men at fienden nå var levende medmennesker.
Forandringen startet før Trump. Men Kristina Burch sier at hun «hater å innrømme» at hun og mannen stemte på ham i 2016.
– Vi var overbevist om at det ikke var et alternativ å stemme på en demokrat. Det kunne en god kristen rett og slett ikke gjøre. Men da kirken begynte åpenlyst å støtte Trump, gikk det opp for oss at vi ikke lenger kunne lukke øynene for hvordan den hadde endret seg, sier Kristina Burch.
Republikanerne eier ikke de kristne
Frontfiguren Doug Pagitt selv fant kirken da han som en trossøkende tenåring i Minnesota nærmest snublet inn i et påskespill som fikk ham til å løpe ut og kjøpe en bibel. Og som han selv beskriver det, ble han prest nærmest fem minutter senere.
Han har alltid hatt sitt helt eget, frie, udogmatiske og – sier vennene hans – ganske irriterende forhold til religion. Han er typen som utfordrer og stiller spørsmål. Og når noen av og til har forsøkt å plassere ham, for eksempel som kalvinist, har Doug Pagitt foreslått at Calvin kanskje var en tidlig «pagittist». For ham handler det om fellesskap, inkludering og en spesiell måte å se verden og livet på. Politisk har han også vært litt rundt omkring – Ronald Reagan, George W. Bush, Bill Clinton, Joe Biden.
Det aller viktigste for ham er at republikanerne ikke eier de kristne velgerne. Men demokratenes store problem er at de ifølge Pagitt ikke klarer å snakke til religiøse velgere, med mindre de er svarte eller katolikker.
– Demokratene har et evangelikalt problem. De bryr seg ikke nok om religiøse mennesker til at de vil be om deres stemme. De trenger ikke å være som dem. Trump er et strålende bevis på det. Man stemmer på folk fordi de bryr seg om deg. Og fordi de sier det. Men i demokratiske kretser blir det ikke sett på som noe positivt å være religiøs. Mens Trump igjen og igjen sier at evangelikalene elsker ham. Det trenger ikke være sant. Men det er en anerkjennelse av at de finnes, sier Pagitt.
