Måndag meldte Reuters og den tyrkiske TV-kanalen NTV at predikanten Fethullah Gülen var død, 83 år gammal. Gülen levde sidan 1999 i sjølvpålagt eksil i Pennsylvania i USA.
Han var, i tillegg til predikant, også imam, forfattar og ei viktig stemme i det tyrkiske samfunnet. Avisa The Times sette han på lista over dei 100 mest innflytelsesrike personane i verda i 2013.
Men kven var Gülen eigentleg?
Vitskap og religion
Fethullah Gülen vart fødd i landsbyen Erzurum i det nordaustlege Tyrkia i 1941. Han var søn av ein imam, og gjekk på ein tradisjonell islamsk skule. Som ung vart han tidleg inspirert av den kurdiske og muslimske teologen Said Nursi, som tok til orde for ei nytolking av islam i samsvar med eit moderne samfunn, ifølgje Harvard Divinity School.
Gülen vart utdanna til imam, og fekk stor popularitet for preikingane sine i Tyrkia. Han tok til orde for eit samfunn der moderne vitskap og teknologi skulle brukast med forankring i islamsk moral og verdiar.
Tilhengjarane
Den islamske predikanten hadde aukande popularitet i Tyrkia, men det var fyrst på 1970-talet at det danna seg ei gruppe med tilhengjarar rundt han. I desse åra vart også mange av preikene hans tatt opp på lydkassettar, ifølgje Store Norske Leksikon.
Gülen-rørsla er ei sunni-islamsk rørsle som legg vekt på utdanning, velgjerd og interreligiøs dialog. Rørsla sine tilhengjarar samlar seg i såkalla «hizmet», som betyr teneste, for samfunnet.
Utdanning har vore viktig for Gülen-rørsla, og den har blant anna vore med på å etablere skular, læringssenter og sjukehus i meir enn hundre land, ifølgje CNN. Rørsla har tilhengjarar i Europa, Midtausten, USA og Sentral-Asia.
Grunna satsinga på utdanning, sikra rørsla sosial mobilitet for grupper som ikkje før hadde det. Kritikarar har derfor hevda at rørsla har prøvd å auke innflytelsen sin gjennom utdanning og forfremming av eigne tilhengjarar i statsapparatet, noko rørsla sjølv avviser.
Eit forhold som surna
Forholdet mellom Gülen og den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan var ikkje alltid like dårleg. Gülen støtta blant anna Erdogan og den tyrkiske regjeringa i forslaget deira om grunnlovsendringar i 2010. Hovudendringane gjekk ut på å reformere grunnlova for å gjere den meir demokratisk, avgrensing av militære domstolar sin myndigheit, og oppheving av militære kuppmakarar sin immunitet mot straffeforfølging, ifølgje SNL.
Men, forholdet dei i mellom skal ha byrja å «surne» lenger ut på 2010-talet. Noko av det som trigga dette, skal ha vore at Erdogan og partiet hans AKP prøvde å stengje ned utdanningsinstitusjonar drifta av Gülen-rørsla, og dessutan at Gülen-tilhengjarar skulda Erdogan og folk nær han for korrupsjon, noko han likte dårleg, ifølgje kanalen CNN.
Nekta innblanding i kuppforsøk
16. juli 2016 skjedde eit militært kupp mot den tyrkiske regjeringa, målet var å avsette regjeringa og drepe presidenten. Delar av militæret i landet stod bak, men sidan politiet og andre delar av militæret støtta regjeringa, vart dei raskt stoppa. Rundt 250 personar vart drepne denne denne kvelden.
Erdogan var raskt ute med å leggje skulda på Gülen og tilhengjarane. Han erklærte unntakstilstand i landet og tilsidesette Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som skal sikre individet sine rettar og fridom.
Tusenvis av folk, som regjeringa meinte kunne knytast til rørsla, vart i tida etter kuppet sparka frå stillingane sine, og mange av dei vart arresterte. Dette var gjerne folk i offentlege stillingar som lærarar, advokatar og politi. Også journalistar og forfattarar vart arresterte, og myndigheitene stengde meir enn 140 mediekanalar.
Gülen sjølv har heile tida nekta for å ha noko med kuppet å gjere, og ifølgje CNN sa han i tida etter kuppet følgjande: «som ein som har lidd under fleire militære kupp i løpet av dei siste fem tiåra, er det ekstra fornærmande å bli skulda for å ha noko å gjere med eit slikt forsøk. Eg nektar for kategorisk alle slike skuldingar».
Tyrkia bad USA utlevere Gülen
President Erdogan har gjentekne gonger prøvd å få USA til å utlevere Gülen, blant anna i 2018, under Donald Trump sin presidentperiode. Trump sa då at dei ikkje hadde planar om å utlevere den tyrkiske predikanten. Lista med namn Tyrkia ville ha tak i, hadde 84 namn med angivelege Gülen-tilhengjarar, som oppheldt seg i USA, ifølgje NTB.
---
Gülen-rørsla
- Religiøs (sunni-islamsk) og sosial rørsle med røter i Tyrkia
- Tilhengjarar av Fethullah Gülen og hans filosofi
- Starta å bli sett på som rørsle på 1970-talet
- Legg vekt på utdanning, bistand og interreligiøs dialog. Tek til orde for å foreine vitskap og religion.
- Rundt 140.000 offentlege tilsette mista jobbane sine, og mange tusen personar vart arresterte, over 3000 på livstid, som følgje av skuldingane frå Erdogan.
- Mange tilhengjarar har måtta flykte frå Tyrkia etter kuppforsøket, i frykt for å bli arrestert av tyrkiske myndigheiter.
Kjelde: Amnesty, Store Norske Leksikon, NTB
---
