Natt til tirsdag innledet Israel det de kaller «en begrenset operasjon» i Sør-Libanon.
Det er motstridende opplysninger om kamphandlinger, men Israel har sendt en evakueringsordre til innbyggerne i over 20 landsbyer sør i Libanon «som utgjør en trussel mot områdene i nord i Israel», melder det israelske forsvaret, IDF.
Avisa The New York Times skriver at USA har frarådet Israel fra å gå inn med store styrker, og at det skal ha blitt lyttet til. Amerikanske myndigheter støtter imidlertid at Israel «uskadeliggjør mulighetene for at Hizbollah kan utføre 7. oktober-lignende angrep mot landsbyer i nord». Men at en diplomatisk avtale er påkrevd for at sivile på begge sider av grensen kan vende hjem.
Bakkeinvasjon eller ikke har vært det store spørsmålet siden Israel angrep Libanon med raketter forrige uke. Spenningen mellom Hizbollah-militsen og Israel har tiltatt kraftig den siste tiden. For to uker siden eksploderte tusenvis av personsøkere og annet sambandsutstyr som tilhørte Hizbollah-medlemmer. Israel har enda ikke påtatt seg ansvaret.
Israel har angrepet Libanon fra lufta, og gikk tirsdag inn også med bakkestyrker. Da de israelske angrepene startet forrige mandag, flyktet titusener av livredde libanesere nordover. Veiene var fulle av overlessede biler, med kofferter og andre eiendeler surret på taket. Noen måtte rømme bare i sokkelesten.
Forlatte landsbyer ved grensa til Libanon
Rundt 60.000 israelere er evakuert fra hjemmene sine nord i landet. De bor i landsbyer inntil den libanesiske grensen. Hizbollah økte angrepene sine, mot Israel med raketter og droner etter at Israel angrep Gaza for et år siden.
Derfor er landsbyene inntil grensen folketomme og forlatt.
Det samme er titusenvis av innbyggere på libanesisk side av grensa som følge av israelske angrep.
– Vi skal få innbyggerne trygt tilbake til sine hjem, har statsminister Benjamin Netanyahu sagt.
Oberstløytnant Sigbjørn Halsne er ekspert i militærteori, og hovedlærer i landmakt ved Forsvarets høgskole. Han sier at Israel og Hizbollah har vært i krig «med lav intensitet» siden 8. oktober i fjor, selv om konflikten mellom dem går mye lenger tilbake.
Mest av alt har drapet på Nasrallah en moralsk effekt, både for Israel og for Hizbollah
— Oberstløytnant Sigbjørn Halsne
– Hizbollah og Israel har hatt større og mindre konflikter siden 80-tallet. Israel invaderte jo Sør-Libanon både i 1982, i 1993, 1996 og i 2006. Det var langt roligere på grensa før 8. oktober. Da var det en mer «normal» tilstand, hvor du kanskje hadde noen hendelser i måneden. Men etter hvert ble det ukentlige og ganske omfattende angrep, sier han.
Halsne mener målet for Israel ikke bare er å sikre at israelere kan flytte tilbake til hjemmene sine. Målet er å ta Hizbollah som organisasjon.
– De går på lederskapet, de går på mellomledere, som vi så i personsøkerangrepet. De ønsker å svekke Hizbollah kraftig. Israel vil heller ikke at den stadige rakettskytingen over grensa skal bli en ny normaltilstand.
– Negativ moralsk effekt på Hizbollah
– Hvor hardt har drapet på lederen Hassan Nasrallah rammet Hizbollah?
– Mest av alt har drapet på Nasrallah en moralsk effekt, både for Israel og for Hizbollah. På hjemmebane kan regjeringen og IDF vise egne borgere «vi vet hvor de er, vi kan ta dem, vi gjør noe med problemet». Så har dette en negativ moralsk effekt på Hizbollah, som har fått store deler av lederskapet sitt uskadeliggjort. Det skaper frykt, fordi de skjønner at Israel har så god etterretning at de er i stand til å ta Nasrallah. Det trodde de nok ikke var mulig.
Over 1000 mennesker har mistet livet i Libanon de to siste ukene. Statsministeren hevder at så mange som en million mennesker er på flukt i landet. 100.000 har tatt seg over grensa til Syria.
– Kan Israel oppnå sitt mål om å knuse Hizbollah?
– Nei. På kort sikt kan Israel redusere Hizbollahs militære evne og den trusselen de utgjør mot dem. Men på lang sikt knuser du ikke organisasjoner som Hizbollah og Hamas med kun militære midler. Du må bygge et bedre alternativ og maktmidler enn det de organisasjonene tilbyr.
Går bevisst hardhendt til verks
Hva slags andre maktmidler?
– Denne type konflikter ender historisk sett med et eller annet kompromiss. Enten det er Boerkrigen i Sør-Afrika, eller britenes kamp mot IRA i Nord-Irland. Det må legges et politisk kompromiss som alle parter er like misfornøyd med, men som er samlende nok til at alle kan godta. Det tar tid, og det er vanskelig. Midtøsten er definitivt noe av det vanskeligste.
Sigbjørn Halsne påpeker at Israel nå prøver å gjenopprette en troverdig avskrekking mot alle de Iran-støttede aktørene i nabolaget sitt: Hamas, Hizbollah og Houtiene i Jemen.
Israel vil heller ikke at den stadige rakettskytingen over grensa skal bli en ny normaltilstand
— Sigbjørn Halsne
– Det gjør de ved å gå hardhendt til verks. Militært sett vil generalene si at de har gjort det de kunne – styrket posisjonen overfor Iran, redusert trusselen fra Hamas og Hizbollah. Nå er det opp til andre å løse resten.
Halsne sier at selv om israelere er krigstrøtte, får regjeringen likevel oppslutning og støtte fra folk flest for angrepet på Hizbollah og Libanon.
Ønsker egentlig stabilitet
– Hva kjennetegner en regional storkrig i Midtøsten? Og er vi der?
– På sett og vis så er vi der, fordi Israel nå er i krig med Hizbollah. De er i krig med Hamas på Gaza. Det er mye uroligheter på Vestbredden. Og de har gjennomført to angrep mot Houtiene i Jemen. Så det er en regional krig. Men frykten som mange har er at dette spinner ut av kontroll, og Iran blir direkte involvert. Og da, enten de vil det eller ei, er USA også involvert.
– Bekymringen er stor for at Iran gjør nettopp det, blir direkte involvert. Hva vil Iran gjøre nå?
– Signaler som kommer fra Iran er blandet. Krefter i revolusjonsgarden ønsker å gi mer direkte støtte til Hizbollah. Men deler av det politiske lederskapet ønsker en normalisering og en reforhandling av atomavtalen med USA, for eksempel. Iran er er jo sterkt rammet av sanksjoner, så de står i en rekke dilemmaer. Irans viktigste prioritet er regimekontroll. Den er mer skjør enn vi er klar over, de er ikke så populære i hele Iran som vi får inntrykk av.
---
Fakta om Hizbollah
- Sjiamuslimsk islamistisk bevegelse dannet i 1982 som et svar på Israels invasjon av Libanon.
- Støttet av Iran, som også bidro til å grunnlegge bevegelsen.
- Har vært ledet av Hassan Nasrallah, som ikke har vist seg offentlig på mange år, men holdt jevnlige taler til tilhengerne. 64-åringen ble drept i et israelsk flyangrep i Beirut 27. september.
- Har en militær og en politisk gren. Partiet og organisasjonen er representert i nasjonalforsamlingen og regjeringen i Libanon.
- Lyktes i 2000 med å drive israelske styrker ut av Sør-Libanon.
- I 2006 kom det til ny krig mellom Israel og Hizbollah, der tapene og ødeleggelsene var langt større på libanesisk side enn i Israel.
- Står på USAs terrorliste. Hizbollahs militære gren er oppført på EUs terrorliste.
- Nekter å rette seg etter en FN-resolusjon som krever avvæpning av alle væpnede grupper i Libanon.
- Har deltatt med titusenvis av soldater på president Bashar al-Assads side i krigen i Syria. (Kilde: U.S. State Department, EU, NTB)
---
