Det sier Trond Petersen, professor ved University of California, Berkeley.
Han stiller spørsmål ved om Norge og landene i Norden har nådd grensen for hva familiepolitikk kan oppnå for likestilling, særlig på lønnstoppen, skriver Morgenbladet.
– Det er mulig at vi har nådd maks av hva fornuftig familiepolitikk kan gi i forhold til likestilling, skriver professoren i en hittil upublisert artikkel.
Selv om familiepolitikken har bidratt til økt yrkesdeltakelse blant mødre, peker Petersen på at effekten nå kan være avtagende.
– Jeg vil tippe at det begynner å bli avtagende grensenytte av familiepolitikk, sier Petersen til Morgenbladet.
Til tross for at mødre nå jobber nesten like mange timer som fedre, tjener menn fortsatt mer per time, ifølge professoren.
– Det er ikke alle par som vil være det man kaller symmetriske. Det er flere mødre enn fedre som ønsker å være hjemme med barna, sier han.
Petersens forskning viser at fedrene er de økonomiske vinnerne av familiepolitikken. Til tross for økt omsorgstid, tjener fedre mer enn både mødre og menn uten barn. Og ifølge den ferske tidsbruksundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå har menn mellom 25 og 44 år økt tiden de bruker på omsorg med én time daglig siden 1970, uten at det har gått på bekostning av karrieren.
