– Renåvangen blir skviset ut med et pennestrøk, sier Toril Andreassen til Vårt Land.
Hun er tidligere daglig leder, men fortsatt knyttet til institusjonen i Rendalen i Innlandet, som eies og driftes av en ideell stiftelse.
– Etter 37 år med tilbud om behandling til rusavhengige legges vi ned ved årsskiftet. Mangfoldet blir borte, alle institusjoner skal bli like og må tilby det samme, sier hun.
Hvorfor? Renåvangen er avvist i den pågående anbudsrunden til Helse Sør-Øst, ikke på grunn av kvalitet eller pris, men fordi de ikke gjør bruk av tolker.
Mangfoldet blir borte, alle institusjoner skal bli like og må tilby det samme
— Toril Andreassen, Renåvangen
Har ikke avvist pasienter
«Vi er et behandlingstilbud som egner seg dårlig til mennesker med manglende norskkunnskaper», skriver institusjonen på hjemmesiden, og legger til:
«Vi vil ikke kunne gi dem det gjelder optimal helsehjelp og den kvaliteten på behandlingen og ivaretagelsen som vi er opptatt av å gi (...) Det betyr ikke at vi ikke vil tilby tolketjenester.»
– Hvor mange pasienter som ikke kan norsk har dere avvist, Andreassen?
– Ingen, ingen noen gang. De som trenger et slikt tilbud får det på andre institusjoner. Vi ser at det kommer flere pasienter som søker rusbehandling og som ikke kan norsk.
Ble kastet ut av anbudsrunde
Kommunikasjonsrådgiver Knut Albert Solem i Helse Sør-Øst bekrefter at Renåvangen ikke får delta i anbudsrunden som pågår:
– Renåvangen tilfredsstilte ikke alle de faglige kravene i anskaffelsen og måtte derfor avvises fra konkurransen. De har ikke tolker, sier Solem til Vårt Land.
Han opplyser at Renåvangens driftsavtale med Helse Sør-Øst løper ut året.
– Når avtalen går ut må vi stenge dørene, sier Toril Andreassen.
KrF: Helt urealistiske krav
Behandlingen av Renåvangen provoserer KrFs Kjell Ingolf Ropstad. I et skriftlig spørsmål til helseminister Jan Christian Vestre (Ap) minner han om regjeringens politiske lovnader:
– Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen at «Regjeringen vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren». Hvordan mener helse- og omsorgsministeren dette følges opp når en 37 år gammel rusbehandlingsinstitusjon må legge ned og 35 ansatte mister jobben på grunn av det som fremstår som helt urealistiske krav fra Helse Sør-Øst? skriver han.
Når statsråder får skriftlige spørsmål har de en uke på seg for å svare stortingsrepresentanten, og fram til svaret foreligger kommenterer ikke fagstatsrådene spørsmålet som stilles.
Vestre må svare Ropstad innen fredag.
---
Politisk stridssak
- Solberg-regjeringen innførte en ordning med fritt behandlingsvalg (FBV) i 2015.
- Pasienter henvist til behandling kunne velge mellom private og offentlige tilbud.
- Støre-regjeringen avviklet ordningen med et lovforslag i 2022, men fastholdt at det fortsatt ville være rom for å velge behandlingssted.
---
Nesten 300 plasser forsvant
KrF er ikke alene om å være bekymret for de ideelles plass i rusomsorgen. I juni la Høyre fram en oversikt som viste at på ett år er svært mange private rusbehandlingsplasser blitt borte og institusjoner er lagt ned:
- Det ble 31 færre døgnplasser i rusomsorgen fra 2022 til 2023.
- Samtidig har 290 rusplasser forsvunnet etter avviklingen av fritt behandlingsvalg.
- Syv rusinstitusjoner har lagt ned sitt helsetilbud til ruspasienter.
I tillegg er det tre institusjoner som etter omleggingen bare tilbyr behandlingsopphold til ruspasienter som kan betale selv.
«Dette er dårlig nytt for dem med rusavhengighet»
Partileder Erna Solberg fortalte Vårt Land at de ser én hovedårsak til at rusklinikker må gi opp og plasser legges ned:
Støre-regjeringen avviklet ordningen med fritt valg av behandling – og vil på rusfeltet satse mer på dagbehandling for misbrukere i offentlig regi.
Nå følger KrFs Ropstad opp kritikken fra Høyre og Solberg:
– Renåvangen er så langt det første offeret for Helse Sør-Østs rigide anbudskrav. Det legges nå opp til en strømlinjeforming av rusbehandlingsplasser hvor alle skal passe inn i Helse Sør-Østs skjema. Dette er dårlig nytt for dem med rusavhengighet.
Helseminister Vestre slo i juni tilbake mot Høyres framstilling av situasjonen. Han mente Solbergs kritikk ikke gir noe riktig bilde av faktiske forhold:
– Flere har totalt sett fått hjelp de siste årene og vi har nå rekordlave ventetider, skrev han til Vårt Land.
Kamp om viktig helsepersonell
I august la det regjeringsoppnevnte Avkommersialiseringsutvalget fram sin rapport. Her blir ideelle og kommersielle tilbydere innan spesialisthelsetjenesten problematisert.
Fritt behandlingsvalg (FBV) ble innført for å utnytte ledig kapasitet i spesialisthelsetjenesten, noe som kuttet ventetidene, økte valgfriheten for pasientene og skapte konkurranse med det offentlige tilbudet.
Men FBV hadde konsekvenser, sier utvalget:
«Bruk av ideelle og kommersielle leverandører, og da særlig kommersielle aktører som også driver helprivate tjenester, kan tappe kompetanse fra det offentlige tilbudet. Mangel på helsepersonell vil ha betydning for tjenestenes kvalitet og kapasitet.»
