Over 1.400 drapsforsøk. Nesten 60 meldinger om seksuell vold. 235 tilfeller av tortur.
Dette er noe av det ukrainske flyktninger rapporterer om at de har opplevd før de kom til Norge.
Over 82.000 ukrainske flyktninger har søkt om beskyttelse i Norge. Så langt har 4.000 vitner eller ofre meldt seg for norsk politi.
Kripos har registrert 6.300 henvendelser om krigsforbrytelser. Det betyr at flere har krysset av for å ha blitt utsatt for eller vært vitne til flere hendelser og overgrep.
Ukrainske flyktninger som kommer til Norge, får et digitalt tips-skjema hvor de kan oppgi om de har vært vitne til, eller utsatt for krigsforbrytelser, og hvor geografisk det skal ha skjedd.
Tipsskjemaet går til en arbeidsgruppe i Kripos, som jobber med å samle inn bevis og dokumentasjon. Til nå har gruppa avhørt 542 vitner. I tillegg er 431 personer kontaktet av Kripos, men ennå ikke avhørt.
---
Flyktninger fra Ukraina
- Siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har et stort antall ukrainere forlatt landet.
- Til sammen er over 6,3 millioner ukrainere på flukt, ifølge FN. De aller fleste har flyktet til andre land i Europa.
- Over 82.000 har kommet til Norge som asylsøkere. De aller fleste har søkt om midlertidig kollektiv beskyttelse.
Kilde: Faktisk.no, NTB
---
Tortur mot sivile
Gjennom avhørene politiet har foretatt, har de fått informasjon om en rekke ulike forbrytelser. Tone Lill Solstad leder seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos, og sier det dreier seg om drap/forsøk på drap, seksuell vold, tortur mot sivile, frihetsberøvelse av sivile, forbrytelser mot krigsfanger, angrep mot sivile mål og bruk av ulovlige stridsmidler.
– Vi har vitner og ofre i samtlige kategorier, skriver hun i en e-post til Vårt Land. Seksjonen hun leder er ansvarlig for det norske arbeidet med å etterforske krigsforbrytelser i Ukraina.
Vi har vitner og ofre i samtlige kategorier
— Tone Lill Solstad leder seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos
Tallene på selvrapportering fordeler seg slik:
- Drap/forsøk på drap: 1.434
- Seksuell vold: 57
- Tortur mot sivile: 235
- Frihetsberøvelse av sivile: 910
- Forbrytelser mot krigsfanger: 136
- Konfiskering, plyndring og ødeleggelse av eiendom: 989
- Angrep mot sivile mål (både beskyttede og andre): 2.236
- Bruk av ulovlige stridsmidler: 304
Europeisk samarbeid for å finne krigsforbrytere
Informasjonen Kripos får fra ukrainske flyktninger her i Norge, blir delt med bevis-sentre i Europol og Eurjoust. Da blir informasjonen tilgjengelig for andre stater som etterforsker krigsforbrytelser, og sjansen for sterkere bevisførsel øker.
Eurojust er EU påtalesamarbeid, Europol er EUs politikontor.
Tidligere har Kripos sagt at dersom personer som kan mistenkes for å stå bak krigsforbrytelser i Ukraina befinner seg i Norge, er det naturlig at en etterforskning og eventuell iretteføring skjer i Norge.
– Vi har ingen konkrete mistenkte under etterforskning nå, opplyser Tone Lill Solstad.
Færre kommer til Norge
Antall ankomster fra Ukraina har gått ned den siste tiden, og Tone Lill Solstad i Kripos mener det trolig gjenspeiler antallet som krysser av for opplevde krigsforbrytelser. Det tallet har ikke økte mye siden i vår, men flere har blitt avhørt og kartlagt av Kripos.
– Ettersom krigen har pågått så lenge – har meldingene om krigsforbrytelsene endret seg?
– Vi kan ikke si noe sikkert om selvrapporteringene har endret seg i takt med krigens utvikling, ettersom disse kan endre seg etter at vi har tatt kartleggingsavhør. Det er også slik at vi er målrettet på hvem vi kontakter, og vil da få mer utfyllende informasjon om enkelte kategorier, svarer Solstad.
I starten av krigen etablerte Kripos et kontor ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde for å nå ut til flyktningene da de begynte å komme fra Ukraina.
Da var det den beste løsningen for å få sagt fra til flyktningene at Kripos var interessert i opplysninger. Det ble avviklet etter en stund, og erstattet med et digitalt skjema. Der kan de fylle ut og svare på om de har sett eller opplevd krigsforbrytelser direkte.
---
Disse etterforsker:
Det er i hovedsak seks typer aktører som etterforsker krigsforbrytelser i Ukraina:
- Den internasjonale straffedomstol (ICC).
- Ukrainske myndigheter, ledet av riksadvokat Iryna Venediktova.
- Internasjonale organisasjoner som FN, OSSE og Europarådet. FNs menneskerettighetsråd har opprettet en egen kommisjon for å samle dokumentasjon, ledet av nordmannen Erik Møse.
- Norsk politi og politi i mange andre stater innhenter informasjon. Medlemsland i EU samarbeider i Eurojust om dokumentasjon. Norge samarbeider med Eurojust.
- Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner (Amnesty International, Human Rights Watch, osv.) og ukrainske aktører som Truth Hounds, Kharkiv Human Rights Protection Group, Center for Civil Liberties og andre.
- Også ukrainske og internasjonale medier som gjør egne undersøkelser kan bidra til etterforskningen.
Kilde: Helsingforskomiteen
---
