For demokratenes presidentkandidat Kamala Harris vil den TV-overførte debatten fra Philadelphia være en gyllen anledning til å presentere hva hun står for, samt til å slå tilbake mot Trumps personangrep.
Trump har kommet med en rekke personangrep og flere rasistiske og sexistiske utfall mot Harris i sosiale medier de siste månedene.
Ett eksempel var da Trump i slutten av august republiserte et innlegg, på sitt eget sosiale medium Truth Social, som refererte til Harris' sexliv og hvordan det angivelig har påvirket hennes karriere.
Personangrepene har fortsatt samtidig som de fleste meningsmålingene har gått i Harris' favør. Demokratenes kandidat har nå et knapt forsprang både i de nasjonale målingene og i de fleste vippestatene der valget kan bli avgjort. Men det er fortsatt to måneder igjen til valget.
Begynnelsen på slutten
TV-debatter kan potensielt endre mye, noe president Joe Biden smertelig fikk erfare etter sin tafatte innsats under møtet med Trump i slutten av juni.
Den debatten ble begynnelsen på slutten for Bidens tid som president og fikk Demokratene til å satse på Harris som sin kandidat.
Enkelte kommentatorer advarer imidlertid mot å legge for mye vekt på TV-debatter. Nyhetsbyrået Reuters skriver i en analyse at Hillary Clinton gikk seirende ut av alle de tre debattene mot Trump i 2016 – og likevel tapte hun valget den gangen.
Lover endringer
Både Trump og Harris går til valg på løfter om ny giv og store endringer i USA.
Harris forsøker å ta sin del av æren for alt det positive hun mener Biden har fått til som president. Samtidig distanserer hun seg fra det som ikke har gått like bra under hennes tid som visepresident.
Til tross for sine fire år i Det hvite hus ynder Trump fortsatt å framstille seg selv som en outsider og opprører som fører kamp mot amerikansk rettsvesen og etablerte institusjoner i Washington.
Han framhever samtidig seg selv som en erfaren politiker med bred internasjonal erfaring og hevder blant annet å raskt kunne få en slutt på krigene i Ukraina og Gaza dersom han kommer til makten.
Usikre velgere
Dersom Trump gjentar personangrepene mot Harris under TV-debatten, kan han komme til å støte fra seg usikre velgere, særlig de som i utgangspunktet er skeptiske til det uforutsigelige temperamentet hans.
Det skjedde under debattene mot Clinton i 2016, da han langet løs mot demokratenes kandidat og lot skjellsordene hagle, skriver Reuters.
Da han forsøkte seg med samme taktikk mot Joe Biden under en debatt i 2020, slo Biden kontant tilbake og ba kort og godt Trump om å holde kjeft når andre snakket.
Harris har så langt oftest valgt å overse de mange personangrepene fra Trump, og mange er spent på hvordan hun kommer til å håndtere ham når de står ansikt til ansikt i TV-studio.
Juksepåstander
Som svart kvinne med asiatisk bakgrunn har hun utvilsomt bred appell i flere velgergrupper, men mange velgere er trolig usikre på hvor hun står politisk. Det får hun nå en god anledning til å fortelle.
Den tidligere statsadvokaten fra California vil trolig også benytte anledningen til å minne velgerne om Trumps oppførsel etter valget i 2020, et valg han fortsatt hevder å ha tapt som følge av juks fra Demokratenes side.
Påstanden om valgjuks ble avvist i rettsvesenet, men fikk 6. januar 2021 tusenvis av fanatiske Trump-tilhengere til å storme kongressbygningen i Washington.
Erfaring som statsadvokat
Bakgrunnen som statsadvokat med erfaring fra retten kan gjøre Harris bedre i stand til å utfordre Trump retorisk enn det Biden gjorde under debatten i juni.
Trump vil på sin side trolig angripe henne for alt det han hevder Biden har mislykkes med – fra å bringe ned inflasjonen til å stanse strømmen av migranter.
Det er mulig at han også vil trekke inn USAs kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan i 2021, selv om utenrikspolitikk sjelden får stor plass i presidentvalgkamper, påpeker Reuters.
– Trussel mot demokratiet
Demokratene har i månedsvis framstilt Trump som autoritær og en trussel mot demokratiet, noe det også ventes at Harris vil gjøre under den kommende debatten.
Ingen vil heller bli overrasket dersom hun presser ham i spørsmålet om kvinners rett til selvbestemt abort, der han er klart på kant med flertallet av befolkningen i USA.
Harris kommer også trolig til å kritisere den økonomiske politikken Trump førte som president, da han ga skattelette til næringslivet, men nektet å heve minstelønnssatsene.
Trump kommer på sin side trolig til å framstille Harris som en farlig venstreekstremist og minne om hvilke saker hun la vekt på under valgkampen for fire år siden.
Endret standpunkt
Harris tok da til orde for å få en slutt på systemet med private helseforsikringer, og hun støttet også drastiske tiltak for å få ned utslippene av skadelige klimagasser.
Etter at hun ble visepresident, og i enda større grad etter at hun ble Demokratenes presidentkandidat, har hun tonet ned og til dels endret standpunkt både om dette og andre spørsmål. Magasinet Forbes har blant annet påpekt hvordan hun har endret syn på oljeutvinningsmetoden fracking.
For å lokke til seg uavhengige velgere og velgere som ennå ikke har bestemt seg, må Harris svare godt for seg dersom hun får spørsmål om dette.
Velgere på venstresiden i Det demokratiske partiet er også spent på å se hvor nær Harris står Biden i disse og andre spørsmål.
En viktig sak for disse velgerne er Israels krigføring i Gaza, som har kostet over 40.000 palestinere livet, ifølge lokale helsemyndigheter. Den pågående konflikten har skapt raseri og engasjement hos mange på partiets venstrefløy.
(©NTB)
