Nyheter

Over 40 par og single får i år hjelp av en surrogatiformidler

SURROGATI: Krigen hindrer ukrainske kvinner i å være surrogatimødre. Nå kommer barna fra nye land. Etat har talt opp de som har kommet til Norge.

– Siden 2016 har vi startet rundt 300 prosesser for norske par og single. I 2024 er det et 40-tall, forteller Eduardo Afonso til Vårt Land.

Han er administrerende direktør i og grunnlegger av firmaet Nordic Surrogacy, som formidler surrogatimødre. Selskapet holder hus i Stockholm.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser at det ikke føres statistikk over antall barn født gjennom surrogati i Norge.

«Men gjennom antallet stebarnsadopsjoner fra utlandet finnes det tall på hvor ofte norske foreldre benytter surrogati i utlandet», skriver Bioteknologirådet i et brev til Helsedepartementet.

I vår startet Bioteknologirådet arbeidet med å evaluere bioteknologiloven fra 2020. Oppdraget ble gitt i desember av regjeringen. Første stridssak – surrogati – er nå evaluert, fortalte Vårt Land nylig.

Bioteknologirådet tar surrogatidebatten i Arendal.

Har tall for ni år

I brevet lister rådet opp antall saker om stebarnsadopsjon fra utlandet der surrogati er benyttet. Registreringen strekker seg fra 2023 og tilbake til året Bufetat startet å bokføre slike, 2015.

Det totale antallet saker er 292.

  • 2023: 30
  • 2022: 30
  • 2021: 40
  • 2020: 25
  • 2019: 32
  • 2018: 52
  • 2017: 31
  • 2016: 26
  • 2015: 26

Tallet er høyere på grunn av tvillinger

Bioteknologirådet presiserer: «I denne statistikken vil tvillingfødsler og -adopsjoner bare telle som ett tilfelle» og «ved surrogati er andel tvillinger høyere enn ved andre svangerskap».

Derfor er det reelle antallet surrogatibarn fra utlandet litt høyere enn antall stebarnsadopsjonssaker årlig.

Etter norsk lov er det kvinnen som føder barnet som er mor til barnet. Overføring av morskap kan derfor kun skje i form av adopsjon.

Når et par har benyttet seg av surrogati, i utlandet, må den ene forelderen som hovedregel søke om stebarnsadopsjon.

nei

Flertall vil straffe foreldre

De 15 medlemmene i Bioteknologirådet er langt enige i spørsmålene rundt hvorvidt en kvinne kan bære fram et barn i surrogati.

Et flertall på ni mener at surrogati ved hjelp av assistert befruktning fortsatt skal være forbudt i Norge, og hele 13 ønsker ikke å tillate noen former for kommersiell surrogati.

Et flertall på åtte mener at tiltenkte foreldre som benytter surrogati, enten det er i Norge eller i utlandet, bør kunne straffes, ettersom det er ulovlig.

Krigen satte stopper for ukrainske kvinner

Lenge var Ukraina blant verdens fremste tilbydere av surrogatimødre. Da Nepal, Thailand og India i 2015 stengte grensene for utenlandske par som ønsker hjelp til å bli foreldre, åpnet Ukraina opp.

Årlig ble det født rundt 2.500 babyer gjennom surrogatmødre i landet.

Men så invaderte Russland Ukraina i februar 2022. Surrogatikjøperne forsvant.

To år tidligere rammet den globale koronapandemien også Ukraina. Over 100 babyer, født av surrogatimødre, ble liggende på klinikker fordi utenlandske foreldre ikke kunne hente dem, fortalte Vårt Land.

---

Bioteknologiloven

  • Loven ble liberalisert i 2020, Stortinget vedtok ny lov.
  • Støre-regjeringen har bestilt en evaluering av bioteknologiloven fra Bioteknologirådet, som skal være ferdig innen 15. mai 2025.

---

Starter på 550.000 kroner

Et firma som formidler kommersiell surrogati til norske par, opplyser at i Europa er Ukraina byttet ut med Georgia:

«Siden krigen mellom Ukraina og Russland brøt ut har Nordic Surrogacy ingen pågående surrogatiordninger i Ukraina. For oss er sikkerheten til alle involverte parter det viktigste. Under dagens omstendigheter mangler forutsetningene for virksomhet i landet, skriver Nordic Surrogacy på egen norskspråklig hjemmeside.

Nordic Surrogacy tilbyr nå Georgia, Colombia og USA. I Georgia starter programmene på 52.000 dollar – eller 550.000 kroner. Kun heterofile par kan kjøpe surrogati i landet. Single og likekjønnede par kan lovlig benytte surrogati Colombia og USA. Prisen i USA starter på 151.950 dollar.

AF

Flest norske velger Amerika

– De fleste som Nordic Surrogacy hjelper, gjennomfører sin prosess i USA eller Colombia, forteller administrerende direktør Eduardo Afonso til Vårt Land.

Tammuz Nordic, som også retter seg mot Norge, tilbyr surrogatimødre i Georgia og i nabolandet Armenia, og i Colombia, Argentina, Mexico og USA.

Ønsket å stramme inn, men loven falt

Surrogati er ikke uproblematisk i Georgia. I fjor fremmet regjeringen, ved statsministeren, at surrogati kun skulle være lovlig for georgiske statsborgere.

Slik gikk det ikke. Tammuz Nordic opplyser: «For at et lovforslag skal tre i kraft i Georgia, må det godkjennes av parlamentet i flere omganger og til slutt signeres av presidenten. Lovforslaget ble møtt med uenighet i parlamentet, noe som forhindret et vedtak».

De fleste som Nordic Surrogacy hjelper, gjennomfører sin prosess i USA eller Colombia

—  Eduardo Afonso, administrerende direktør

Straff er ikke veien å gå

– Hva sier dere til Bioteknologirådets flertallsvedtak om å straffe nordmenn som gjør bruk av surrogati utenlands, Eduardo Afonso?

– Vi som jobber med dette har selv gått gjennom ufrivillig barnløshet og surrogatiprosesser, og vi vet at det er mange ulike meninger om surrogati for å bli foreldre. Det er bra at det gjennomføres undersøkelser og at det ut fra barnets perspektiv og beste utarbeides et tydelig regelverk, sier han og utdyper:

– Ufrivillig barnløshet og ulike veier til foreldreskap ender ikke med å straffe familier.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter