Det sier Bioteknologirådet i en fersk uttalelse.
Støre-regjeringen sendte i desember en bestilling til Bioteknologirådet, fortalte Vårt Land i februar. Beskjeden fra daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) var klar:
«Regjeringen vil gjennomføre en evaluering av bioteknologiloven.»
Nå har Bioteknologirådet behandlet første stridssak: Surrogati.
Stort mindretall vil åpne for surrogati i Norge
Rådet som teller 15 medlemmer står langt fra samlet i synet på surrogati, altså at en kvinne kan bære fram et barn for et heterofilt eller homofilt par, forteller brevet som rådet har sendt Helsedepartementet:
- Et flertall på ni av Bioteknologirådets medlemmer mener at surrogati ved hjelp av assistert befruktning fortsatt skal være forbudt i Norge.
- Et mindretall på seks mener at ikke-kommersiell surrogati kan være en akseptabel metode for assistert befruktning.
- Et flertall på tretten av Bioteknologirådets medlemmer ønsker ikke å tillate noen former for kommersiell surrogati i Norge.
- Et mindretall på to ønsker å tillate kommersiell surrogati i Norge.
- Et flertall på åtte av Bioteknologirådets medlemmer mener at intenderte foreldre som benytter ulovlig surrogati i henhold til norsk rett, også i utlandet, bør kunne straffes (red. anm.: med intenderte menes tiltenkte).
- Et mindretall på syv mener at intenderte foreldre som benytter ulovlig surrogati i henhold til norsk rett, også i utlandet, ikke bør kunne straffes.
Barneministeren ønsker straff
Flertallet som ønsker å bruke straff, sier seg dermed enig med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
I 2022 gikk hun ut og sa at nordmenn som får barn ved hjelp av surrogatmor i utlandet må straffeforfølges.
– Det er ikke et poeng for meg at man skal straffe dem som gjør dette, men straffebestemmelser er holdningsskapende og underbygger alvoret ved lovbestemmelsen. Det som er viktig er å tydeliggjøre at dette er et forbud, sa Toppe til NRK.
Vil ha betalt for å være surrogatmor
Uttalelsen om surrogati er drøftet på tre møter i Bioteknologirådet. Hovedspørsmålet som er drøftet er om det bør åpnes for ikke-kommersiell surrogati i Norge, noe som vil kreve en endring av bioteknologiloven.
Tirsdag la Bioteknologirådet fram funnene fra en fersk meningsmåling gjort av Norstat, som har spurt 1.650 kvinner i fertil alder, 18-45 år.
- Omtrent 30 prosent av den spurte kvinnene kunne vurdert å være surrogatmor, men de fleste vil bare vurdere det dersom de får betalt.
- Omtrent 65 prosent av kvinnene som svarte at de kunne vurdert å være surrogatmor, ville vurdert å gjøre det for noen som av medisinske grunner ikke kan få barn og for nær familie eller venner.
- Omtrent 80 prosent av de spurte kvinnene mente at surrogati burde bli tillat, enten i kommersiell eller ikke-kommersiell form, men kun to av ti kvinner svarte at surrogati fortsatt burde være forbudt i Norge.
- Omtrent 50 prosent av kvinnene mener at dersom surrogati blir tillat i Norge, så bør alle ufrivillige barnløse kunne benytte seg av surrogati.
Rødblå partier fikk myket opp loven
Bioteknologiloven splitter Støre-regjeringen. Senterpartiet har bremset for liberaliseringer i tiår, mens Arbeiderpartiet drev fram store lovendringer i 2020, og er åpne for nye oppmykninger.
I juni 2020 sa det rødblå stortingsflertallet, Ap, SV og Frp, ja til:
- Eggdonasjon.
- Assistert befruktning.
- Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.
- Utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
- Nedfryst sæd fra avdøde skal kunne brukes i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
Sp sier nei, nei, nei
Sps program lister opp alt partiet er imot når det kommer til bioteknologi, Aps program har kun ett punkt: «Følge opp endringene i bioteknologiloven som sikrer flere mulighet til å stifte familie.»
---
Bioteknologiloven
- Loven ble liberalisert i 2020.
- Støre-regjeringen har bestilt en lovevaluering fra Bioteknologirådet, som skal være ferdig innen 15. mai 2025.
---
