– Det er krevende å forhandle om internasjonale skatteregler når skatt er så knyttet til nasjonal politikk. Men skattetriksingen skjer på tvers av landegrenser. Landene har en felles interesse av å tette skattehull, sier Anne Marte Skaland, politisk seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp.
Fram til 16. august forhandler FN-landene om retningslinjer for en verdensvid skattekonvensjon, som Skaland følger i New York. I november vedtok FNs generalforsamling en resolusjon om mer effektivt skattesamarbeid. Målet er at «regjeringer bedre kan samarbeide for å generere finansiering for utvikling, deriblant å bekjempe ulovlige pengestrømmer, finne og returnere stjålne formuer, fremme finansiell integritet for bærekraftig utvikling og styrke offentlige institusjoner», ifølge resolusjonen.
Å aktivt invitere inn skatteparadiser er som å slippe reven inn i hønsegården
— Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant for SV
Skuffet over Norge
Men både Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Norge, og også regjeringens budsjettpartner SV er skuffet over hvordan Norge opptrer i forhandlingene.
Ifølge Skaland har det å legge til grunn menneskerettigheter vært diskutert konkret i forhandlingene.
– Norge har sagt mange fine ord, men reelt sett i forhandlingene opplever ikke vi at de er pådrivere for menneskerettigheter og den typen grunnleggende prinsipper inn i konvensjonen, sier Skaland.
Leder for Tax Justice Norge, Andreas Fjeldskår, viser til at utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har sagt at en sterk skattekonvensjon er en av topprioriteringene han har som utenriksminister.
– Da er det krevende å sitte og høre at de som representerer Norge, ikke løfter detaljene som kan bidra til det, sier Fjeldskår.
Barth Eide (Ap) kommenterte FN-resolusjonen i fjor slik ifølge regjeringens nettsider:
– Vi har en tydelig ambisjon om at Norge skal være ledende på internasjonalt skattesamarbeid. Det er en del av innsatsen mot global urettferdig fordeling og støtter opp under bærekraftsmålene.
– Setter seg i baksetet
Ingrid Fiskaa er stortingsrepresentant for SV, og ledet som statssekretær tidligere Norges arbeid med internasjonale skattespørsmål en periode.
– Jeg er veldig skuffa over den posisjonen den norske regjeringen ser ut til å innta i disse forhandlingene. Norge har hatt en ledende rolle innenfor internasjonal skatterettferdighet. Nå setter de seg godt tilbake i baksetet, virker det som, sier Fiskaa.
Hun er særlig kritisk til at Norge som et av få land vil invitere inn i forhandlingene skatteparadiser som ikke er medlemsland i FN, men områder egen skattejurisdiksjon, som Cayman-øyene.
– Det er nettopp dette som har vært en del av problemet i rundt 20 år med diskusjoner om skatt i OECD at mange av de som deltar aktivt, er skatteparadiser, sier Fiskaa.
For øyeblikket er det ikke statsråder og statssekretærer, men byråkrater fra Finansdepartementet og Utenriksdepartementet som deltar på vegne av Norge. Men Fiskaa forventer at regjeringen griper inn fra politisk ledelse og sørger for at Norge inntar en annen rolle.
– Sånn kan vi ikke ha det. Å aktivt invitere inn skatteparadiser er som å slippe reven inn i hønsegården, sier Fiskaa.
Vedum: Vil ha skatteparadisene med
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) understreker i et skriftlig svar at forhandlingene om selve konvensjonen og detaljene i den vil finne sted på et senere tidspunkt.
– Formålet nå er å fastsette mål og prinsipper for forhandlingene og å sette rammene for prosessen, skriver Vedum.
Norge ønsker ifølge Vedum å sikre et grunnlag for forhandlingene som gir bred legitimitet i prosessen, og legge grunnlag for at så mange land som mulig slutter seg til konvensjonen.
– Norge har aktivt støttet at hensynet til menneskerettigheter skal være en viktig del av forhandlingsgrunnlaget for konvensjonen. Norge mener at det er viktig å føre en dialog med jurisdiksjoner som ikke er medlemsland i FN, fordi vi ønsker at disse jurisdiksjonene også skal gjennomføre standardene man blir enig om, sier Vedum.
Han legger til at Norge også har vært en av de sterkeste stemmene for at sivilsamfunnet skal ha en rolle i forhandlingene.
Uenige om skjulte pengestrømmer skal nevnes
Ifølge Fjeldskår var det å stoppe skjulte pengestrømmer et tema som var høyt oppe i møter om retningslinjene i april, men ikke er det nå.
– Hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering benytter de samme mekanismene. Flere stater har sagt at de ikke er så villige til å ta dette opp igjen, og Norge har heller ikke stått i bresjen for det, sier Fjeldskår.
Fiskaa mener at hvis det er tilfelle at skjulte pengestrømmer tones ned, er det alvorlig.
– Finansielt hemmelighold er en like viktig del av dette arbeidet som skatteunndragelse. Det legger til rette for kriminell virksomhet. Når man ikke vet hvem som er eiere, er det lettvint for kriminelle, terrororganisasjoner og alle slags aktører som skaffer seg penger på ulovlig vis å få pengene inn igjen i den ordinære økonomien, sier Fiskaa.
Afrikanske land pådrivere
Tidligere har det vært de rike landene i OECD som seg imellom har jobbet med enkelte avtaler som gjelder skatt. Bak FN-resolusjonen i fjor lå et sterkt press fra flere afrikanske land. Ifølge Skaland i Kirkens Nødhjelp går hovedkonfliktlinjen mellom land i sør og rike land i nord.
– Afrika har mye naturressurser og er opptatt av at ting skal skattlegges der verdiene skapes, sier Skaland.
Fjeldskår i Tax Justice mener at en viktig forskjell også er at det i FN er en mye mer åpen prosess, der landene må stå for sine posisjoner. De kan ikke jobbe for noe på bakrommet og si noe annet i møtene.
– Mens OECD er et lukka forum, der ingen vet hvem som har sagt hva før man kommer ut med en ferdig avtale, må alle i FN-forhandlingene stå til ansvar for de posisjonene de inntar. Det gjør at tonen blir en helt annen, sier Fjeldskår.
Til FNs generalforsamling i høst
Forslaget om retningslinjer, Terms of Reference, som partene eventuelt blir enige om nå, går videre til FNs generalforsamling i oktober. Selv om mange krefter jobber for å svekke en framtidig konvensjon, har Skaland forhåpninger.
– Dette er første gang verdens stater er samlet på dette nivået i FN for å bli enige om en skattekonvensjon, sier Skaland.
