Det var morsomt, det var alvorlig, og det var også et lett kodet politisk budskap da den lutherske presten James Roemke fra Messiah Lutheran Church i Kenosha, Wisconsin, på mandag ledet en bønn på førstedagen av Republikanernes landsmøte i Milwaukee.
Roemke begynte med – før selve bønnen – å parodiere Trump. I en overbevisende kopi av den tidligere presidentens talemåte, stemmeføring og kroppsspråk sa han:
– Dere kommer til å bli så velsignet. Jeg lover dere, dere blir helt lei av å bli velsignet. Tro meg.
Parodien ble møtt med rungende latter fra titusener av mennesker i salen og et anerkjennende blink og applaus fra Trump selv. Det var første gang Trump viste seg offentlig etter attentatforsøket mot ham to dager tidligere.
Roemke beskriver seg selv som «litt av en klovn», og han hadde en bevisst intensjon om å lette stemningen litt.
– Jeg tror ikke djevelen liker det når folk ler, og slett ikke av noe med den tyngden. Så hvis man kan le litt, skremmer man kanskje djevelen vekk. Og man ber bedre hvis man er i godt humør, forklarte Roemke.
Presten fra den lille lutherske menigheten i Kenosha er en av flere kirkeledere som de siste dagene har vært på scenen ved det republikanske konventet. Felles bønn, bibelvers og mer indirekte religiøse referanser er faste innslag ved slike store politiske sammenkomster i USA.
I USAs lover er stat og kirke adskilt, og kirkers skattefritak er betinget av at prester ikke bruker prekestolen til å anbefale bestemte kandidater. Men pastor Roemke skammer seg ikke for å si at han som privatperson støtter tidligere president Trump som presidentkandidat.
Religion og politikk følges ad
I pastor Roemkes bønn var det også gjemt et mer politisk budskap da han ba om velsignelse av «vår ærefulle måte å leve på» og om befrielse fra «vold, uenighet, forvirring, stolthet, arroganse og enhver ond handling».
Roemke forklarer at den formuleringen uttrykker hans abortmotstand og ønsket om at Trump og hans parti ville gå mer fulltonet imot abort. Ifølge presten er det umulig å skille religion og politikk.
– Akkurat som religion ikke bare finnes i kirken, så er politikk ikke noe som bare er i Washington. Begge deler er hele tiden overalt, sier Roemke.
En annen bønnleder ved ukens Republikanske partikonvent var svarte Corey Brooks. Hans evangelikale kirke i Chicago er tilknyttet den store protestantiske sammenslutningen Southern Baptist Convention. Han kjenner seg ikke igjen i mange som kritiserer Republikanerne for rasisme.
Han føler seg ofte ikke velkommen hos Demokratene, som ellers tradisjonelt regnes som mange svarte velgeres naturlige politiske hjem.
– Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har vært på demokratiske arrangementer og blitt spurt om jeg ville lede bønnen. Og så sier de at jeg ikke skal nevne Jesus. Jeg elsker å be, men hvordan kan jeg fornekte selve den jeg ber til? spurte Brooks.
Så religionen er jo forankret i hele utviklingen av amerikansk identitet og politikk
— James South, professor i filosofi
Forholdet mellom politikk og religion er komplekst i USA, mener professor i filosofi James South fra Marquette University i Milwaukee. Han beskriver det som at religion er «innbakt» i det amerikanske samfunnet.
– Vi må helt tilbake til de opprinnelige kolonistene som flyktet fra religiøs forfølgelse i England. De kom hit i søken etter religiøs frihet, og religionen var på en måte selve grunnen til at de i det hele tatt var her. Så religionen er jo forankret i hele utviklingen av amerikansk identitet og politikk, sier James South.
---
REPUBLIKANERNES LANDSMØTE
- Over 50.000 deltakere fra hele USA har mandag til torsdag vært samlet i Milwaukee i delstaten Wisconsin.
- Landsmøtet har bekreftet Donald Trump som partiets presidentkandidat med støtte fra 2.387 av 2.439 delegater med stemmerett.
- J.D. Vance er utpekt som visepresidentkandidat.
- Møtet kulminerte med Trumps takketale torsdag kveld.
---
Selv om religion ofte blir sett på som en privatsak, skiller folk ikke alltid mellom deres mer private og deres offentlige religiøse identitet, forklarer han.
– Vi befinner oss akkurat nå i en reaksjonsfase etter 1960-årenes liberalisme og individualisme, som babyboomerne har tatt med seg i årtier. Nå er det noen som mener det kanskje har gått litt for langt. Kanskje vi ikke skal være helt så seksuelt frigjorte. Kanskje vi skal være litt mer restriktive med prevensjon. Kanskje vi skal forby abort. Kanskje vi skal gripe inn andre steder for å få folk til å leve sine liv med mer religiøst fokus. Det er der vi er nå, sier professor South.
Trump kan ikke ‘snakke Gud’
Lektor Alyson Shortle, som er spesialisert i politikk og gruppeidentitet ved University of Oklahoma i det amerikanske bibelbeltet, bemerker at Trump ikke er sterk i bibelsitater. Det kan imidlertid en av hans tidligere utfordrere, Florida-guvernør Ron DeSantis, som med Shortles ord «kan snakke Gud».
Når han for eksempel snakker om å «iføre seg Guds rustning», kan bibelsterke tilhørere forstå det som en oppfordring hentet fra Paulus’ brev til efeserne til å bekjempe venstresiden som Djevelen. En annen som kan «snakke » er senator Tim Scott fra South Carolina, som fra scenen har snakket om at Trump i helgen ble reddet av et mirakel.
Takk Gud, den allmektige, for at vi bor i et land som fortsatt tror på kongenes konge og herrenes herre, alfa og omega
— Tim Scott, senator
– Takk Gud, den allmektige, for at vi bor i et land som fortsatt tror på kongenes konge og herrenes herre, alfa og omega. På lørdag viste Djevelen seg i Pennsylvania med en rifle i hendene, men en amerikansk løve reiste seg og brølte. Den brøøøøøøølte, ropte Scott ut over forsamlingen.
Den slags innpakning hverken evner eller trenger Trump.
– Han går direkte etter pulsåren og sier: «Dere har ikke blitt behandlet ordentlig, og jeg vil kjempe for dere». Han trenger ikke smarte vendinger og bibelvers for å mobilisere massene, for han har allerede vunnet dem med sine løfter. Han trenger ikke å være verdens mest religiøse person. Han skal bare bevise at han kan vinne over dem de hater – de sekulære liberale, sier Shortle.
Når pastor Corey Brooks støtter Donald Trumps versjon av Republikanernes parti, er det fordi han finner dem mer «mottakelige» for ham og hans konservative, evangelikale verdier. Og han har ikke bruk for «perfekte individer» eller «et perfekt parti».
– De finnes ikke. Vi må slutte å tro at mennesker skal være perfekte. For meg handler det om partiets overordnede verdier, ikke om personen, sier Brooks.
Neste stopp er presidentvalget den 5. november.
