Nyheter

Fikk opphold, men blir gjeldsslaver: Staten krever nesten halv million

KIRKEASYL: Støttegruppe og politikere krever at gjelda slettes. – Familien Collin har slåss så lenge. På toppen av det hele kommer krav de ikke kan betale, sier Odd Fredriksen i støttegruppa.

I 2022 fikk familien Johnson Collin fra Sri Lanka oppholdstillatelse i Norge, etter åtte år i kirkeasyl i Finnsnes i Troms.

Men gleden over et nytt liv har mørke skygger. De var gjennom flere runder i rettsvesenet og staten krever saksomkostninger. Beløpet er på nesten 500.000 kroner.

– Familien er i en umulig situasjon. Så lenge de ikke har inntekt, får de ikke gjeldsordning, sier Fredriksen til Vårt Land.

Anjala og Dilani på kjøkkenet i sitt nye hjem.

Sliten og lei

Han er mediekontakt for støttegruppa i Finnsnes. Gruppa har hjulpet med henvendelser til namsmannen for å få i gang gjeldsordning, slik at de etter hvert skal kunne betale. Men de mener at beløpet bør slettes helt. Statens innkrevingssentral vil ikke ettergi beløpet.

– Jeg har det ikke så bra. Jeg er lei meg og sliten for at jeg må oppleve nok en kamp mot norske myndigheter.

Det sa Dilani Johnson Collin til næringslivstoppen Hilde Midthjell i et innslag på Dagsrevyen mandag, som først omtalte saken. Hun har lenge jobbet tett med familien og støttegruppa.

– De har kjempet for å bli trodd, og nå skal de kjempe for å slette en gjeld på 500.000 kroner til tross for at staten feilbehandlet dem. Det er helt forferdelig. Vi jobber med Statens innkrevingssentral. Det kommer krav og purringer, varsler om tvangspant, tvangsinndrivelse, hele tiden for tre ulike personer, sa hun til NRK.

De har gått fra kirkeasyl til gjeldsfengsel

—  Grete Wold, (SV)
Senja

Åtte år på 35 kvadratmeter

Jeg er født på ny! Dette er en lykkelig følelse, sa en tydelig rørt Dilani Johnson Collin til Vårt Land da hun og foreldrene gikk ut av kirken i Finnsnes for første gang på.

Det var i desember 2022. Vårt Land har fulgt familien gjennom flere år. I åtte år satt hun i kirkeasyl i Finnsnes kirke i Senja kommune sammen med faren Antonipillai Johnson Collin og moren Merry Anjala Johnson Collin.

En budsjettavtale mellom Ap, Sp og SV i 2022 sikret at familien fikk bli. Der ble de tre partiene ble enige om en «engangsløsning» som gir «opphold på humanitært grunnlag til utlendinger som per 29. november 2022 har sittet i kirkeasyl i minst 5 år».

---

I kirkeasyl i åtte år

  • Familien Collin Johnson kom fra Sri Lanka til Norge i 2009. De er tamilske katolikker og var med i separatistbevegelsen tamiltigrene (LTTE) under borgerkrigen. I frykt for å bli forfulgt, fengslet og torturert, sier familien at de ikke kan reise tilbake til hjemlandet.
  • En av sønnene i familien sitter i dag i fengsel på Sri Lanka. En annen sønn har fått opphold i Canada.
  • Familien har søkt asyl i Norge, uten å få medhold. Familien satt i kirkeasyl i Troms i åtte år, etter først å ha vært fem år på vanlig mottak.
  • En budsjettavtale mellom Ap, Sp og SV i 2022 sikret at familien fikk bli.
  • De tre partiene ble enige om en «engangsløsning» som gir «opphold på humanitært grunnlag til utlendinger som per 29. november 2022 har sittet i kirkeasyl i minst fem år».

---

Siden da har familien brukt hverdagen på norskkurs, noe jobb og flere engasjement i kirken. Dilani Johnson Collin har tatt kurs i lydteknikk og hatt ansvar for lyd og lys i kirka. Faren jobber som frivillig i kirkas kafé, et lavterskeltilbud som serverer mat til de som trenger det.

Kafeen ble startet av Kjellrun Skoglund, tidligere diakon. Hun er leder for støttegruppa. Hun og mannen Odd Fredriksen har kjent familien siden 2009.

SVs Grete Wold mener det er for tidlig å kutte ambisjonene om å hente ukrainske flyktninger fra Moldova til Norge. Arkivfoto: Javad M. Parsa / NTB

Familien går fra vondt til verre

– Kravet er åpenbart urimelig. De har gått fra kirkeasyl til gjeldsfengsel, sier Grete Wold til Vårt Land.

SV-representanten hadde aldri trodd at staten ville kreve saksomkostninger «på en prosess staten selv har kjørt i nesten ti år».

Hun vil rette søkelyset på rettssikkerheten i denne typen saker – hvor asylsøkere går gjennom rettsprosesser for å bli i Norge. Og etterpå kreves for saksomkostninger.

Familien Collins historie er unik og helt spesiell, mener hun. Og derfor hadde vært uproblematisk å ettergi kravet. Wold peker på at dersom familien ikke hadde fått amnesti og blitt sendt ut av landet, ville kravene bortfalt.

– Men når de får amnesti, og får leve og bo i Norge, er det helt urimelig å opprettholde saksomkostninger flere år tilbake i tid. Og det med en rente på 12,5 prosent. De vil aldri komme seg ut av denne gjelden, sier hun.

Justisdepartementet: – Har ikke mottatt anmodning om ettergivelse

På spørsmål om kravet vil bli slettet, svarer statssekretær Even Eriksen (Ap) i justisdepartementet på epost at budsjettavtalen hvor familien fikk oppholdstillatelse var en «engangsløsning på en fastlåst situasjon for et lite antall personer, som ikke omhandlet eventuell ettergivelse av saksomkostninger. Løsningen vil ikke bli gjentatt».

– Parter som ønsker å få ettergitt et sakskostnadskrav, kan fremme en anmodning om ettergivelse. Statens innkrevingssentral skal normalt behandle anmodninger om ettergivelse. Justis- og beredskapsdepartementet har ikke mottatt noen anmodning om ettergivelse i denne saken. Vi har dermed ikke vurdert eller tatt stilling til saken. Eventuelle anmodninger om ettergivelse fra familien vil bli behandlet i tråd med vedtatte retningslinjer om ettergivelse av sakskostnadskrav skriver Eriksen i en epost.

Noas: – Et problem for rettssikkerheten

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) sier til Klassekampen at en håndfull asylsøkere hvert år får krav om å betale statens saksomkostninger.

– Dette er særskilt et rettssikkerhetsproblem siden dette blir nok et hinder for å prøve utlendingsforvaltningens vedtak for retten. Asylsøkere gis kun helt unntaksvis fri saksførsel i forbindelse med domstoleprøving av asylsaken, sier han til avisa.

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Mer fra: Nyheter