Motstanderne er blitt flere – og rommer ikke bare partier på venstresiden: Før forrige valg sa Høyre takk for nå til kontantstøtten i partiprogrammet sitt.
Venstre snudde for ti år siden. Men det er i et svar på budsjettspørsmål fra nettopp Venstre regjeringen nå avdekker hvor lite man netto kan spare på å kutte hele kontantstøtten:
I 2026 vil det bare handle om «fislete» 47 millioner kroner – når man samtidig regner inn hvor mange nye barnehageplasser man i stedet trenger.
Nå stilner også politisk bråk om støtten:
– Jeg kommer ikke til å ta en kamp for å fjerne de resterende månedene med kontantstøtte, sier SV-talskvinne Kathy Lie til Vårt Land.
I august kortes kontant-tiden ned – hva spares?
For å ha rett til kontantstøtte må barnet være fylt ett år og ikke gå i fulltids barnehage med offentlig tilskudd. Fra 1. august i år strammes reglene inn:
Kontantstøtten løper da bare i syv måneder. Regjeringen har kuttet bort fire måneder av «gammel» ordning.
En slanket utgave av støtten gjør den også til en mindre utgiftspost på selve statsbudsjettet.
Til eget arbeid med revidert nasjonalbudsjett i vår ønsket Venstre tall på hvor mange offentlige kroner man henter inn på å kutte støtten alt i år. Og svaret fra finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) departement viser at det for året 2025 fortsatt vil lønne seg for statskassen å ta bort kontantstøtten.
Tiden tikker mot lavere gevinst. Ned mot null?
Men samtidig vil altså kutt i kontantstøtte gi utgifter til nye, nødvendige barnehageplasser.
- I 2025 ville behovet for nye plasser koste staten 280 millioner kroner i økte rammebevilgninger til kommunene. Men kutt i støtten gir 720 millioner spart. Gevinsten: 440 millioner.
- Men i 2026 snur bildet: Fortsatt kan staten spare 720 millioner på kontantstøttekutt. Men utgiftene til nye barnehager sluker samtidig 673 millioner kroner. Altså blir besparelsen av total fjerning «lave» 47 millioner det året.
Det trengs om lag 2000 nye barnehageplasser om støtten skal bort, skriver Finansdepartementet.
Etter 2026 er det etter alt å dømme en ukjent «X» i kostnadsbildet: Staten ville spart mange hundre budsjettmillioner om kontantstøtten hadde vært helt borte, men samtidig «spiser» nødvendig barnehagedekning av innsparingen.
---
Årelang stridssak
- Kontantstøtten så dagens lys under Bondevik 1-regjeringen høsten 1998. Den gang var det også stor mangel på barnehageplasser.
- KrF er fortsatt den fremste forkjemperen for ordningen. Men også Miljøpartiet De Grønne støtter den.
- Fra å være kampsak for venstresiden møter ordningen også kritikk fra deler av den borgerlige leir. Det skyldes også frykt for at kontantstøtten bidrar til dårligere integrering.
---
Nå er tenkes det nytt i rød leir
Så sent som i 2019 fikk SV beregnet at kutt i kontantstøtte ville gi 752 millioner kroner netto til andre formål. Nettopp SV har over år vært i front i kampen mot kontantstøtte.
Nå er det nye takter fra partiet.
– Når det er så lite å hente årene etter et kutt - er det fortsatt vits i å fjerne støtten?
– Vårt syn handler ikke om penger som staten kan spare. Det handler om at støtten hindrer likestilling, det at flere kommer i jobb og at folk med innvandrerbakgrunn blir lenger hjemme, svarer SV-talskvinne Kathy Lie.
Det er ingen som tenker at de få månedene ekstra hjemme med barnet er et stort hinder for likestilling og integrering.
— Kathy Lie, SV-talskvinne
SV-talskvinne: «Ikke en stor kamp vi skal ta»
Men nå når støtten bare gis til barnet er 19 måneder, er det ikke disse få månedene som avgjør likestilling og integrering, tenker Lie.
– Vi har snakket om at når vi nå er nede på så få måneder, er det å fjerne resten av ordningen ikke en stor kamp vi skal ta, sier Lie, som er SVs medlem av Familie- og kulturkomiteen.
Lie har merket seg at motstanderne av å fjerne kontantstøtten ofte synes ettåringene er for små til å være i barnehage.
– Det kan jeg egentlig forstå. Så er det heller ikke nok barnehageplasser til å ta imot dem når de er så små heller. Det koster mye å bygge ut nok plasser. Og ikke minst: Vi har mangel på folk til å jobbe i alle barnehagene.
Kontantstøtten var tidenes vinnersak for KrF
– For SV er altså kamp mot kontantstøtte ikke lenger den store kampsaken?
– Ja, det mener jeg. En ting er å ha en ideologisk tilnærming til den, men noen ganger må man være pragmatisk og praktisk. Det er ingen som tenker at de få månedene ekstra hjemme med barnet er et stort hinder for likestilling og integrering.
Kontantstøtten var selve gullsaken for KrF i Kjell Magne Bondeviks første regjering. Fra august 1998 ble det innført kontantstøtte for ettåringer – og ordningen ble utvidet til toåringer året etter.
Rødgrønne satt i åtte år – skrotet ikke støtten
Fra første stund ble støtten angrepet fra partier på venstresiden og kvinnebevegelsen, med påstander om at den premierte et gammelt kjønnsrollemønster.
Senere har ordningen også blitt kritisert for å bidra til at innvandrerkvinner ikke blir integrert i samfunnet.
Men selv i åtte år under Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering, ble ikke hele ordningen skrotet. Den kuttet bare støtten til toåringene sent i regjeringsperioden.
Sp har trykket på bremsen – men løsnet litt
Senere vokste støtten igjen: KrF kjempet frem ytterligere økning i budsjettforlik med Høyre og Frp. Slik ble støtten hevet til dagens sum på 7.500 kroner måneden.
En hovedgrunn til at Stoltenberg-styret i sin tid ikke avskaffet kontantstøtten var regnestykket: Det ville altså kreve kraftig økning av nye barnehageplasser.
Dessuten har Sp i partiprogrammer hatt nei til kutt. Men i Støre-regjeringen har partiet måttet gå med på kutte i støtten til «de eldste» ettåringene.
Ropstad: Nå bare ideologisk kamp det handler om
Når innsparingen i 2026 spås å bli så liten, fastslår KrFs Kjell Ingolf Ropstad at det kun vil være ideologi som i så fall begrunner fortsatt kamp mot kontantstøtten.
– Det betyr jo du snart må bruke penger på å ta bort kontantstøtte. Da er det i alle fall et håp om at motstanderne ikke lenger legger så mye kraft bak å fjerne ordningen, sier Ropstad.
Det betyr jo du snart må bruke penger på å ta bort kontantstøtte.
— Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF
KrFs hovedargument for støtten er at folk skal kunne velge forskjellig for barna sine.
– Hva sier du til dem som fortsetter å bekjempe kontantstøtten?
– At den da reduseres til ren ideologisk kamp. Det er det som står igjen. Det er i alle fall ikke mye penger å hente, svarer KrF-profilen.
