Et enstemmig kommunestyre i Gamvik ga denne uka sin støtte til å sende brev til energiminister Terje Aasland (Ap).
«Gamvik kommune mener beslutningen om å skrinlegge Sandfjellet vindkraftverk er basert på feilaktige kriterier, mangelfull kjennskap til området og ikke minst går imot kommunale prioriteringer», heter det i brevet som ble sendt onsdag.
– Dere ber energiministeren ta Sandfjellet vindkraftverk inn igjen i prosessen for kraftutbygging i Finnmark?
– Vi ber ikke om det direkte, men har stilt spørsmål ved prioriteringen som NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har gjort, og bedt om et møte med ministeren. Det ligger i kortene at vi ønsker at Sandfjellet skal bli tatt inn igjen, sier Ragnhild Vassvik, ordfører (Ap) i Gamvik kommune i Finnmark.
Dårligere utsikter for fiskeri
Ifølge ordføreren har kommunestyret har vært positive til vindkraft i Gamvik lenge før regjeringen i fjor lanserte et kraftløft for Finnmark for å elektrifisere gassanlegget på Melkøya.
– Vi er en fattig kommune, og en Robek-kommune, som er ute etter å skaffe oss flere bein å stå på, sier Vassvik.
Gamvik er avhengig av fiskeri. I kommunen bor litt over tusen innbyggere.
– Med utsiktene nå både for produksjon i fiskeindustrien og leveranser av fisk, ser det ikke så lyst ut for oss. Det er bakgrunnen for at vi ser dette som en mulighet. Det er ikke fordi vi primært ønsker oss veldig vindmøller på fjellene våre. Men vi har mye natur, og er veldig klar over at det også er beiteland for reindrifta, men vi mener at Sandfjellet er et av de beste områdene for å unngå større konflikter med reindrifta, sier Vassvik.
Utbygger St1 har antydet at kommunen kan få inntekter på 150 millioner kroner i året fra vindkraftanlegget.
– Det er nesten like mye som budsjettet vårt er på. Det er formidable summer, fra eiendomsskatt, produksjonsavgift og også kompensasjon for arealavgivelse, hvis det blir en nasjonal ordning. I tillegg vil det gi arbeidsplasser i drift- og oppbyggingsfase, sier Vassvik.
---
Kraftløft i Finnmark
- Regjeringen lanserte 8. august i fjor en plan for å bygge ut like mye kraft og nett som strømmen som går med til å elektrifisere gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest.
- Sametinget vedtok i juni å gå til sak mot staten for vedtaket om å elektrifisere Melkøya-anlegget i Hammerfest.
---
Reinbeitedistrikt 9 reagerer
I brevet skriver Gamvik kommune at det er inngått avtaler mellom utbygger St1 og flere sidaer i Čorgaš/Reinbeitedistrikt 9, men ikke med med Čorgaš/Reinbeitedistrikt 9 selv. Gamvik kommune skriver at det er «et splittet syn» i Reinbeitedistrikt 9.
Dette reagerer Ellinor Utsi på.
– Det er veldig betenkelig at man ikke ivaretar reindriftens syn i saksfremstillingen fra kommunens side, sier Utsi, som er kontaktperson for Reinbeitedistrikt 9.
I et brev til NVE 7. juni tar reinbeitedistriktet opp dette, og viser til at distriktsstyret i 2020 enstemmig vedtok at det er uaktuelt å forhandle med St1 om Sandfjellet, fordi det berører viktige kalvingsområder, flyttveier og trekkveier for rein inn og ut av området.
Utsi mener at det å bruke avtaler med enkelte sidaer som argument, viser at man ikke på noe vis ivaretar den demokratiske strukturen i et reinbeitedistrikt.
– Det er årsmøtevalgt styre i reinbeitedistriktet som har fullmakt til å inngå avtaler, ingen andre, understreker hun.
Reinbeitedistriktet mener at slik framtreden bør tale mot å ta prosjekter videre.
St1 tok tidlig kontakt
Tre andre vindkraftprosjekter i Gamvik kommune er blant de 11 som NVE går videre med. Ordfører Vassvik vil ikke si at kommunen dermed ønsker at andre prosjekter i Gamvik skal ut.
– Faren er at vi ikke får gjennomslag for noen ting, sier ordfører Vassvik.
Hun har selv samisk bakgrunn.
– Vi har andre samiske interesser her enn bare de som driver med reindrift. Vi er veldig glad i reindrifta og samarbeider godt i reiseliv og andre sammenhenger. Men vi har store områder som kan benyttes til andre ting enn å være bare beiteland og pent å se på, sier Vassvik.
– Har dere hatt mye kontakt med St1?
– Ja, vi er i kontakt med alle selskapene, men mest med St1, som har vært tidlig ute. Over tid har vi blitt kjent med dem, sier ordføreren.
Ap-politiker vil at prosjekter avslås raskere
Sigurd Kvammen Rafaelsen var ordfører i nabokommunen Lebesby fram til april i år. Da ble Marianne Sivertsen Næss (Ap) fiskeriminister, og Rafaelsen hennes faste vara på Stortinget.
Rafaelsen mener at NVE må få mulighet til å gi et raskere avslag på vindkraftsøknader som ikke ligger an til å få konsesjon. Han viser til at Lars Haltbrekken (SV) til Vårt Land nylig sa at regjeringen må få fortgang i dette.
– Regjeringen har dette nå ute på høring i forbindelse med endringer i energiloven, sier Rafaelsen.
Han mener at det er gjort flere forbedringer i prosessene fram mot konsesjon etter Fosen-saken. Rafaelsen har lenge jobbet for at det skal bygges ut mer vindkraft i Finnmark, og Lebesby.
– Det vil være bra for alle parter å raskere ta prosjekter ut av prosessen. Det gjør at man kan bruke mer tid på prosjekter som kan realiseres, sier Rafaelsen.
Han har selv samisk bakgrunn.
– Vi skal ta hensyn til en viktig næring og kulturvern, og samtidig til kommunene og det å skape bærekraftige lokalsamfunn.
Rafaelsen mener at kommunene er best egnet til å finne løsninger, og at de i Finnmark har oppnådd både vekst i industri og reindrift. Han viser til at reintallet har økt siden 1950.
En etablert rettighet
Ordfører Ragnhild Vassvik antyder at de tre andre planene i Lebesby kommune er mer problematiske for reindrifta enn Sandfjellet. Men det er Ellinor Utsi ikke enig i. Hun viser til at kommunen er kjent med at reinbeitedistriktet har kalvingsområde der.
– Hvordan ser du på at kommunen kan få inntekter på 150 millioner kroner i året hvis Sandfjellet blir utbygd?
– Selvfølgelig forstår jeg den siden. For oss handler dette om vårt næringsgrunnlag som allerede er etablert og som vi har konsesjon på. Jeg tror ikke så mange som har en slik etablert rettighet, er interessert i å gi den fra seg, sier Utsi.
