Er det noe ved det å sitte med makt over tid, slik USAs president Joe Biden nå har gjort i fire år, som gjør det vanskelig å si den fra seg? Har fire år som president gjort noe med Joe Bidens vilje til å kjempe for fire år til?
Fredrik Engelstad er sosiolog og maktforsker ved Institutt for samfunnsforskning, og mener verdien av å være godt kjent for velgerne ved å ha vunnet et valg og sittet ved makten, blir overvurdert.
– Ja, det er helt klart, sier Engelstad.
Han mener at særlig presidentvalg i økende grad dreier seg om person.
– Biden har vært en god politiker, men det er ikke det som gjør at han blir valgt eller ikke, men at han framtrer som en sterk mann. Jeg tror det er hovedproblemet vi ser i USA nå, sier Engelstad.
Makt og maskulinitet henger tett sammen
Inger Skjelsbæk trekker også fram maskulinitet som en viktig faktor i debatten om Bidens egnethet. En debatt som fortsetter å øke i styrke.
Du får mulighet til være uerstattelig. I en hverdag hvor du er den som alt sentreres rundt deg, blir det gjerne slik at du tror du er nettopp det
— Inger Skjelsbæk
Psykologen er leder Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO). Skjelsbæks ekspertfelt er politisk psykologi og sosialpsykologi.
Hun påpeker at makt og maskulinitet er tett forbundet, på tvers av politiske skillelinjer.
– Både blant velgerne og hos den som har makt, er standhaftighet og maskulinitet viktig. I diskusjonen om Joe Biden skal tre til side eller ikke, er det påtagelig at Kamala Harris ikke uten videre blir sett på som et naturlig valg. Jeg tror ikke USA er moden for en sterk, vital kvinne som president, dessverre, sier hun til Vårt Land.
Skjelsbæk poengterer at USA er progressivt på mange områder, men konservativt, nærmest puritansk når det gjelder kjønn.
– I den polariserte tida vi, og særlig USA, lever i, kan det hende at Joe Biden tenker at det er bare ham USA og verden trenger for å ordne opp. Og når velgerne, bevisst eller ubevisst, mener de trenger en sterk, mannlig leder, blir den fysiske svakheten han viste i TV-debatten et problem for ham. Trump fremstår mer slagferdig og kan spille på en forestilling om maskulin styrke.
Inger Skjelsbæk snakker om sosialisering i maktposisjonen som en grunn til at noen ikke trer til side når de kanskje burde.
– Du får mulighet til være uerstattelig. I en hverdag hvor du er den som alt sentreres rundt deg, blir det gjerne slik at du tror du er nettopp det, sier hun.
Svart politiker snudde stemningen
– Velger Biden nå å holde fast på at han er kandidat fordi han ikke tror at noen andre kan klare å ta over, mens han før disse fire årene som president, kunne gjort andre vurderinger, Fredrik Engelstad?
– I 2020 skal Biden skal ha gitt uttrykk for at han kanskje skulle sitte bare én periode. Da måtte man bygge opp visepresident Kamala Harris fra dag én, og det har ikke skjedd.
Han mener at Harris hadde noen litt svake odds til å vokse inn i en rolle der hun kunne overta som president. Samtidig har hun noen fortrinn som både kvinne og ikke-hvit.
Engelstad viser til at både den svarte befolkningen og delvis den latinske befolkningen i USA har kommet litt mer på gli i retning Trump, og at som kandidat kunne være en som bremser opp for den tendensen.
– Da Biden ble nominert før forrige valg, gjorde han det ganske dårlig i en del primærvalg. Da var det en innflytelsesrik, svart politiker som sa: «Vi går for Biden». Og da snudde spillet. Det er interessant å tenke den tanken. Her er det mye som er usikkert, sier Engelstad.
Som et narkotikum
Engelstad viser også til den tidligere britiske utenriksministeren Lord David Owen, som har lang fartstid i britisk politikk og har skrevet bok om makt og maktpersoner. Owen er lege, og har jobbet med psykiatri og nevrologi.
– Owen er opptatt av at makt er et narkotikum. Har du hatt den lenge, er det veldig tungt å si den fra seg. Det har han omtalt på en overbevisende måte.
Han er bra mann, vi har valgt ham, da gjør vi det en gang til. Det er den tregheten som ligger i slike valg
— Fredrik Engelstad
– Vi så i fjor høst at Erna Solberg kjempet for å fortsette som Høyre-leder og statsministerkandidat, selv om hun har åtte år som statsminister bak seg. Kan det være uttrykk for noe av det samme?
– Det er en interessant parallell. Det hun og Biden har felles, er tanken om at du vet hva du har, men ikke hva du får. De kan tenke at jeg har gjort det bra, jeg har klart å vinne valg, og da kan jeg strekke meg, og skal en annen ta over, må du begynne å reorganisere veldig fort, og det er vanskelig.
– Gjør de mange menneskene en president har rundt seg også at en president tror han er best egnet til å gjøre jobben?
– Alle ledere har et svært nettverk av folk som har interesse i dem. Det er helt opplagt at det vil være en tendens til at man sier at han må jo fortsette. Hvordan går det ellers med meg, med landet, og hva er alternativene? Han er bra mann, vi har valgt ham, da gjør vi det en gang til. Det er den tregheten som ligger i slike valg, sier Engelstad.
Makt endrer folk, viser forskning
Linda Lai har skrevet bok og kronikker om hvordan det å ha makt kan endre den som har den. Lai er professor ved institutt for organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI, og viser til at det er gjort tusenvis av forskningsstudier over 50 år av positive og negative effekter av høy makt.
I kronikken «Bør politikere ha en utløpsdato?» i Dagens Næringsliv i fjor skriver Lai at jo mer makt en person har over tid, jo mer øker risikoen for å bli korrumpert eller endret av makten.
«Høy makt gjør at mange, kanskje de fleste, blir overdrevent sikre på sin egen dømmekraft og etiske vurderingsevne», skriver Lai.
Hun trekker fram at personer med mye makt ofte også får mindre tillit til andres motiver og etiske vurderinger, spesielt personer med mindre makt enn dem selv.
En annen fellesnevner er ifølge Lai at effektene av høy makt er ubevisste og automatiske.
«Mange med høy makt har ikke tilstrekkelig selvinnsikt eller selvkontroll til å overstyre disse effektene», skriver hun.
I boken Makt og påvirkningskraft viser Lai til at sosialpsykologen David Kipnis var en av de første som systematisk undersøkte påstanden at makt korrumperer, det vil si forandrer den som har makten på en negativ måte.
