I et lovforslag som ble sendt ut på høring mandag 24. juni, kommer det fram at regjeringen ønsker å stramme inn på regelverket som styrer landets folkehøgskoler. Nå kommer det tydeligere politiske forventninger om hvilken rolle folkehøgskolene skal ha i utdanningssystemet. Folkehøgskolerådets daglige leder Anne Tingelstad Wøien forteller at lovforslaget tas godt imot av folkehøgskolene, men at det er flere punkter å være oppmerksomme på, blant annet at regjeringen foreslår å oppheve en regel om årlig prisjustering.
Vi har ofte følt oss som en blindtarm i det norske utdanningssystemet, men med denne loven blir vi endelig en tydeligere del av dette
— Anne Tingelstad Wøien, leder av Folkehøgskolerådet
Blant de sentrale skjerpingene er:
- Nye folkehøgskoler: Norske kommuner og fylkeskommuner skal få si nei til etablering av nye folkehøgskoler. Etter departementets vurdering bør det ikke kunne gis godkjenning til en ny folkehøgskole uten at dette støttes av både den kommunen og den fylkeskommunen hvor skolen ønsker å etablere seg, dvs. vertskommunen og vertsfylket.
- Tilskuddsordningen: Lovfesting av årlig prisjusteringen av tilskuddene til folkehøgskolene foreslås opphevet.
- Nye krav til eie- og selskapsform: Lovendringen vil kreve merarbeid for skoler som i dag har en helt annen organisasjonsform.
- Formålsparagrafen: Nå kommer det tydeligere politiske føringer for hvilke forventninger myndighetene har til folkehøgskolene. Den faglige friheten beholdes, men regjeringen vil at folkehøgskolene skal jobbe med demokratilæring og ha et særlig ansvar for å hindre utenforskap blant unge mennesker.
Fjerner tilleggspoeng for folkehøgskolene
Støre-regjeringen har foreslått å fjerne tilleggspoengene for folkehøgskolene, noe Stortinget har vedtatt. De to tilleggspoengene som elever får for året på folkehøgskole, fjernes fra og med 2027. Forsvaret får beholde sine. Det har vakt reaksjoner blant flere folkehøgskoler.
Lederen av Rønningen folkehøgskole har tidligere kritisert regjeringen for å skrote tilleggspoengene.
– I en tid hvor demokratiet står under press, særlig internasjonalt, bør folkehøgskolenes arbeid vektlegges. Vi bidrar blant annet til demokratibygging, demokratiforståelse, bærekraft – ja, til å bli gode medborgere. Hvis Forsvaret skal beholde tilleggspoengene, så bør vi også gjøre det, har Ottar Nesje, rektor på Rønningen folkehøgskole i Oslo fortalt til Vårt Land.
Begeistret for Nessa Nordtuns lovendringer
– Det er alltid vanskelig å vite hvordan det tas imot. Men dette forslaget fra regjeringen har blitt tatt godt tatt imot av skolene, det forteller daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien til Vårt Land. Hun har tidligere vært på Stortinget for Oppland Senterparti, fra 2009 til 2017.
Hun mener den nye loven anerkjenner folkehøgskolenes betydning i det norske utdanningssystemet.
– Vi har ofte følt oss som en blindtarm i det norske utdanningssystemet, men med denne loven blir vi endelig en tydeligere del av dette. Samtidig får vi fortsatt være særegne skoler i den nordiske folkehøgskoletradisjonen. Det er jeg glad for, sier Tingelstad Wøien til Vårt Land.
Tingelstad Wøien er ikke redd for at den nye formålsparagrafen innskrenker friheten eller fratar folkehøgskolene selvbestemmelse. Hun er fornøyd med at departementet vil tydeliggjør folkehøgskolenes rolle i utdanningssystem og at de kommer med større forventninger til skolens innhold.
– Vi får beholder vår viktige, faglige frihet, det er vi superfornøyd med. Vi er også delvis fornøyde med at regjeringens forslag til endringer i formålsparagrafen til folkehøgskolene. Med forslaget som ligger på bordet får vi en svært viktig rolle. At regjeringen velger å tydeliggjøre folkehøgskolenes ansvar for demokratiforståelse og motvirke utenforskap, mener vi at tydeliggjør folkehøgskolenes rolle og viktige betydning i det norske utdanningssystemet.
Også rektoren ved Sunnmøre folkehøgskule er tydelig begeistret.
– Departementet setter fokuset på livsmestring og forebygging av utenforskap, og at vi skal være et mangfold som er med på å bygge demokratiet. De ser med andre ord at vi er en viktig samfunnsaktør. Totalt sett gir den nye loven en anerkjennelse av hvem vi er og skal være, det er vi fornøyd med, sier Arnt Ole Grimstad.
Forventer økonomisk forutsigbarhet
Tingelstad Wøien håper på fortsatt økonomisk forutsigbarhet.
Regjeringen ønsker å fjerne en lovfestet prisjustering av tilskuddene til folkehøgskolene
– Rammetilskuddet består, og det er det aller viktigste for oss. Endringen der de ikke vil love i loven at tilskuddet vi skal prisjusteres, er vi misfornøyd med. Vi forventer at folkehøgskolene blir prisjusteres på lik linje som andre virksomheter, sier hun.
– Vi har hatt økonomisk forutsigbarhet, og den opplever jeg at blir videreført, selv om de ikke vil lovfeste en årlig prisjustering. Jeg vil tro at vi nok må kjempe litt for det. Jeg tror ikke departementet mener at tilskuddet ikke skal kunne prisjustereres, selv om de foreslår å fjerne en lovfestet prisjustering, sier Grimstad.
Departementet svarer at det må være Stortinget som bevilger en bestemt sum til folkehøgskolene.
– Vi mener det er riktig at en eventuell prisjustering av tilskuddet til folkehøgskolene vurderes som del av de løpende budsjettprosessene. Dette er i tråd med dagens praksis og har vært det over lang tid. Folkehøgskolene finansieres gjennom en rammestyrt ordning, det vil si at Stortinget bevilger en bestemt sum til ordningen i statsbudsjettet hvert år, skriver Sindre Lysø. statssekretær for kunnskapsministeren i en e-post til Vårt Land.
Rektor Grimstad ved Sunnmøre folkehøgskule er også svært glad for at folkehøgskolene fremdeles skal være et fritt skoleslag uten eksamen og karakterer.
– Der er noen flere politiske føringer, med flere konkrete begreper i formålsparagrafen. Samtidig mener jeg de nye begrepene allerede lå i de eksisterende begrepene «danning og folkeopplysning», så dette er ord vi står inne for, men trenger å definere tydeligere. Vi driver jo allerede med demokratibygging og forebygging av utenforskap, slik de nå presiserer, sier han.
Regjeringen mener folkehøgskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet.
– Målet med høringsforslagene er å få et oppdatert regelverk som kan ruste folkehøgskolene for fremtiden. Vi foreslår å oppdatere og utvide formålet med folkehøgskole. Folkehøgskolene skal i tillegg til å fremme allmenndanning og folkeopplysning, også fremme demokrati, menneskeverd og livsmestring. I tillegg foreslår vi at folkehøgskolene skal fremme bærekraftig utvikling, skriver statssekretær Lysø.
