Tirsdag la Kjersti Toppe (Sp) frem endringene som skal gjøres i Tros- og livssynsloven. Mens store deler av sektoren reagerer positivt, er det ikke alle som ser like lyst på lovforslaget.
– Det er pussig å lese denne proposisjonen. De går bort fra mange av de mest inngripende forslagene som var på høring, og resultatet er at de går fra noe som ville vært virkelig ille til at det bare er ille, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Vårt Land.
Daværende barne- og familieminister Ropstad og KrF var pådriverne for stortingsforliket da forrige utgave av Tros- og livssynsloven ble banket gjennom i 2020, med støtte fra Høyre, Venstre og FrP.
Ropstad mener regjeringen nå ønsker å bruke statstilskuddene til trossamfunn for å oppnå politiske mål, og at politikken som vises frem i lovforslaget er gjennomsyret av krav, kontroll og styring.
– Det fremstår som om regjeringen ikke har turt å gjennomføre den overstyringen av trossamfunnene som de opprinnelig ønsket i høringen. I stedet har de kommet med ulne forslag som er vanskeligere for samfunnene å forholde seg til enn det eksisterende lovverket KrF fikk på plass, mener Ropstad.
Han sier at partiet er glad for at regjeringen legger vekk det han kaller de «mest ytterliggående forslagene» etter loven har vært ute til høring, men at KrF likevel vil jobbe for at Stortinget sier nei til lovforslaget
– Nå ser det ut som en proposisjon som først og fremst skal ta små trossamfunn, sier Ropstad.
Kaller det sentraliserings-politikk
Ropstad reagerer på det han kaller en sentraliseringspolitikk fra Senterparti-statsråd Toppe.
– I all politikk ellers argumenterer Senterpartiet for små enheter. Når de nå dobler medlemsskravet for å få tilskudd fra staten til 100 medlemmer vil 180 trossamfunn miste støtten! Det er jo som om Senterpartiet skulle gå inn for en massiv kommunesammenslåingsreform eller fjerne støtten til mange lokalsykehus. Dette er en politikk for sentralisering, sammenslåing eller kutt i støtte til små menigheter.
Ropstad mener Senterpartiet er på kollisjonskurs med bygda.
– I mange småkommuner er jo mange av menighetene selve navet i lokalsamfunnet. Jeg vil gjerne spørre Senterpartiet om hvorfor ikke en menighet eller et bedehus med 80 medlemmer kunne få tilskudd? De mister en støtte på over 100.000 kroner, sier Ropstad.
Human-Etisk Forbund: – Bare mer rot
KrF-politikeren er ikke alene om å være lite imponert over lovforslaget som nå skal til Stortinget.
– Med disse forslagene blir Toppe stående igjen som den livssynsministeren som snur utviklingen i retning av mindre likebehandling, sier styreleder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen.
Forbundet mener at lovforslaget ikke bidrar til opprydding og likebehandling mellom medlemmer av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
– Forslagene skaper nye problemer med dobbeltregistrerte, større unøyaktighet i beregningen av tilskudd og mer rapporteringsbyråkrati. Dessuten skaper unntaksbestemmelsen som ministeren vil innføre for sitt eget nye krav om minst 100 medlemmer bare mer rot, mener Lomsdalen.
Unntaktsbestemmelsen han viser til, er en vri hvor trossamfunn som har mindre enn 100 medlemmer når loven trer i kraft 1. januar 2026, fortsatt vil ha rett på tilskudd om medlemstallet blir lavere. Så lenge det har minst 75 medlemmer, vil de få støtte fra staten.
– I tillegg trekker Toppe tilbake et krav om å ikke motarbeide demokratiet, som hun foreslo i høringsrunden. Og hun fremmer nå ingen forslag som kan rydde opp i de reelle problemene på feltet, mener Lomsdalen.
Han håper nå at Stortinget rydder opp i lovforslaget før det blir vedtatt.
– Alt i alt er dette lovforslaget svært lite elegant politisk håndverk.
