Søndag kveld ble en synagoge og flere kirker angrepet flere ulike steder i Dagestan. 27 personer er blitt drept, 21 av dem var sivile og politifolk. Seks av dem var en del av angrepet.
Magomed Omarov, en høytstående lokalpolitiker i republikken, skal være pågrepet etter hendelsen, ifølge BBC. To av hans sønner skal være blant de drepte terroristene.
Mye uavklart
Ivar Dale i Den norske Helsingforskomité sier det er mange spørsmål knyttet til hendelsen.
– Det er uavklart hva slags gruppering som står bak angrepet, noe som er typisk for Dagestan. Det er vanskelig å få oversikt, sier Dale.
Dale kommer to mulige forklaringer på angrepet.
– Angrepet vi så i går kan være en del av en lokal maktkamp, det har man har sett tidligere i området.
Dagestan innehar flere ulike religiøse grupper, med sunnimuslimer som majoritetsbefolkningen, men også grupper med ortodokse kristne og kaukasiske fjelljøder. Dale beskriver republikken som et sammensurium av etniske grupper.
Flere hendelser
29. oktober i fjor gikk bildene av en folkemengde som trengte seg inn på flyplassen i Dagestan verden rundt. Et fly fra Tel-Aviv var målet. Søndag ble det igjen gjennomført flere angrep i den russiske republikken. To ortodokse kirker, en synagoge og en kontrollpost ble rammet av angrepene.
– Skulle søndagens angrep vise seg å være et målrettet angrep på den jødiske minoriteten, så er det mer bekymringsverdig. Men samtidig er det vanskelig å trekke en linje fra hendelsen på flyplassen i oktober til angrepet i går, sier Dale.
Ifølge Dale er det ofte vanskelig å få fullstendig oversikt over hva som har skjedd.
– Det er sjeldent man får svar på hva som har skjedd og hvem som står bak. Russiske myndigheter sender styrker til området for å rydde opp, og så tåkelegges situasjonen uten at omverden får se hele bildet.
Underliggende spenninger
– Dette er jo en folkerik, men fattig republikk, og et område som vi lenge har fryktet at underliggende spenninger skal slå ut i konflikt, sier Helge Blakkisrud.
Blakkisrud er førsteamanuensis i Russland-studier ved Universitetet i Oslo. Han forteller at Dagestan har hatt stor befolkningsvekst, men en svak økonomisk utvikling, noe som har bidratt til at republikken har hengt etter på mange områder.
Allerede på 1990-tallet var det spekulasjoner om en spredning av Tsjetsjenia-krigen til Dagestan. Likevel har man stort sett klart å holde ting i sjakk i området, forteller Blakkisrud. På 90-tallet startet også understrømninger av radikal islam å utvikle seg i den russiske republikken, og det har vært flere lokale forsøk på å innføre et sharia-styre, som har blitt slått hardt ned på av russiske myndigheter.
Tror ikke på store konsekvenser
Blakkisrud mener at slike angrep Dagestan opplevde søndag er vanskelige å forhindre, og noe som potensielt kan skje overalt.
– Dette kan være samme type grupperinger som vi så tok på seg skylden for terrorangrepet i Moskva i mars. Samtidig har representanter for russiske myndigheter vært raskt ute med å peke på Vesten og Nato som indirekte ansvarlige, sier Blakkisrud.
Den islamske staten (IS) hevdet å ha stått bak angrepet i konserthallen i Moskva i mars, hvor 145 mennesker miste livet. Amerikanske etterretningskilder har også pekt på IS, ifølge Reuters.
Blakkisrud tror ikke det aktuelle angrepet vil føre til store konsekvenser for området.
– Så sant dette blir stående som et enkeltstående tilfelle, vil det sannsynligvis ikke utløse store reaksjoner. Sammenlignet med angrepet på konserthuset Crocus City Hall i Moskva i mars er dette sett fra Kreml et relativt avgrenset angrep i en perifer region, sier Blakkisrud.
Dale på sin side tror at endringer i Russland vil være synlig i Kaukasus.
– Hvis det skulle rakne i Russland, vil det utvilsomt skje store ting i Nord-Kaukasus.
---
DAGESTAN
- Russisk republikk ved Det kaspiske hav
- Tre millioner innbyggere
- Mange etniske grupper, majoriteten er Sunni muslimer
- Kaukasiske fjelljøder er en minoritet i republikken.
---
