På D-dagen 6. juni 1944 ble landgangen i Normandie, med kodenavnet «Operasjon Neptune», igangsatt. Det var den største operasjonen i sitt slag som noen gang er gjennomført.
Dagen markerte et vendepunkt i nazistenes grep om Europa. Fra Normandie rykket allierte styrker videre mot Paris, som ble frigjort 25. august.
Verdens ledere har understreket betydningen av hendelsen. USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Rishi Sunak og Canadas statsminister Justin Trudeau, land som sendte de fleste soldatene, vil reise til Normandie for seremoniene, der Frankrikes president Emmanuel Macron er vert.
Ble tatt som krigsfange
Blant de mange tusen soldatene som deltok i invasjonen, var britiske Ken Hay. Hans deltakelse varte bare noen få uker før troppen hans ble omringet av tyske styrker og tatt til fange. Han satt som krigsfange i 10 måneder.
Hay er i dag er 98 år gammel og arbeider for at opplevelsene til dem som kjempet og døde for å få slutt på nazi-veldet, lever videre for alltid.
Veteranen besøker skoler for å fortelle sin historie – for å bidra til at den ikke blekner.
Forteller fra hjertet
– Mens vi er her, og det blir stadig færre av oss, selvfølgelig, er det viktig at vi formidler det som skjedde. Slik at beretningene fra historiebøkene blir håndgripelige, sier Hay.
Han understreker at hans mål ikke er å forherlige krig, men tvert imot formidle budskapet om at det må finnes andre måter å løse konflikter på.
På en skole øst i London fortale Hay nylig om sine egne erfaringer med nazistenes grusomhet.
Etter at han og fire andre medlemmer av hans militære enhet ble tatt til fange, ble de fraktet til Polen med tog og satt i arbeid i en kullgruve. Da russiske styrker rykket inn fra øst i januar 1945, ble fangene tvunget til å marsjere tilbake over kontinentet med lite mat eller beskyttelse mot været.
Sult og smerte
Hay forteller om sult og kulde og smerte. Han holder tilbake noen av de mest grusomme detaljene for barna.
Men han var klar da elleve år gamle Joey Howlett spurte hvordan man kan få slutt på krig.
– Kjærlighet, svarte Hay.
– Hvis du elsker deg selv, hvis du elsker familien din, hvis du elsker vennene dine, hvis du elsker menneskene du møtte i går, i dag og i morgen, ville det ikke finnes noen kriger, understreket krigsveteranen.
Få igjen
At minnene om D-dagen ikke skal forsvinne er noe som opptar de fleste av veteranene som denne uken samles i Normandie. De vet de er de siste som kan fortelle om hendelsene.
Selv de yngste av disse mennene og kvinnene nærmer seg 100-år, og antallet er raskt synkende. Derfor føler de gjenlevende et ekstra ansvar for å fortelle sine historier.
– Dette er nok den siste store markeringen vi kan feire i nærvær av veterangenerasjonen som faktisk var med på å kjempe, og lytte til deres visdom, fastslår Rob Citino, seniorhistoriker ved The National WWII Museum i New Orleans.
Suksessen var ikke garantert
De allierte brukte smarte triks og lureri, deriblant en dummyhær med oppblåsbare stridsvogner og fly, for å lure tyskerne om hvor invasjonen ville finne sted. De slet med å finne en dag med riktig kombinasjon av vær, måne og tidevann for å øke sjansene for suksess.
De visste at fiasko ville forlenge krigen, noe som ville ha betydd mer død og elendighet over hele Europa.
Citino understreker at invasjonen krevde store militære ofre, men at verden kan bare gjette hvor mange flere sivile ofre det ville ha blitt dersom nazistenes rasepolitikk hadde fått fortsette.
Selv med suksessen til D-dagen, fortsatte jøder å dø i nazistiske konsentrasjonsleirer helt fram til krigens slutt.
Anne Frank, som tilbrakte mer enn to år i skjul for nazistene i Amsterdam, lyttet til BBC-rapporter om D-dagen og skrev i sin berømte dagbok at nyheten fylte henne med frisk mot. Familien hennes ble arrestert i august 1944, og hun døde i Bergen-Belsen i februar 1945.
(©NTB)
