(MOSTER, BØMLO): – Jeg har begynt å tenke at det som skjedde på Stiklestad i år 1030, og den historiske virkningen av det, ikke kunne skje hvis det ikke var for at kristenretten var satt først, sier Ragnhild Jepsen.
Vårt Land treffer Den norske kirkes biskop i Bjørgvin foran gamle Moster kirke fredag ettermiddag.
Der har hun nettopp deltatt i en samtale med forgjengeren Halvor Nordhaug og nyslått kirkerådsleder, Harald Hegstad, om hva kristenretten har gjort med Norge.
Denne uka markeres 1000-årsjubileet for vedtaket av Olav Haraldsson (senere Olav den hellige) sin kristenrett Mostratinget i 1024.
Kristningen og innføringen av kristelige lovregler ble starten på en omveltning av det norrønne samfunnet. Med kristenretten kom ideen om at rett og galt er uavhengig av maktforhold og ætt – at alle er skapt i Guds bilde og har verdi som individer.
Vedtaket på Moster banet vei for den radikale styrkingen av svake gruppers rettigheter i vår første riksdekkende lovbok: Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Den fyller 750 år i år.
– Kristenretten bør bli med inn i det vi skal markere i 2030
– Kristenretten er et stort kunnskapshull mens Stiklestad har alle hørt om, sa ordstyrer Halvor Nordhaug i samtalen foran Gamle Moster kirke fredag.
Han utfordret Bjørgvin-biskop Ragnhild Jepsen, som tidligere var domprost i Nidarosdomen, til å si litt om «forholdet mellom de to jubileene».
– Kristenretten, virkningene av den og hva den betyr i dag, er veldig viktig. Jeg hadde akkurat et møte nå med styret i Olavsfestdagene, som jo tenker inn mot 2030-jubileet. Der sa jeg at egentlig så bør kristenretten også bli med inn i det vi skal markere i 2030, sa hun i sola utenfor middelalderkirken.
Etterpå utdyper hun poenget sitt til Vårt Land om hvordan kristenretten bør få større plass i markeringen av slaget på Stiklestad, der Olav Haraldsson ble drept av Tore Hund, og senere kåret til helgen.
– Jeg tror at de to henger helt sammen. Stiklestad er i så måte ikke en isolert hending, et slag der det dør en konge. Det er snarere noe som står på spill, sier Jepsen, og utdyper:
– Bare noen få år før helgenkåringen, helgenkultusen og oppbyggingen av Nidaros hadde Olav altså kommet med kristenretten, som var i ferd med å sette seg som rammen om menneskets liv. Jeg tror ikke at det som skjedde på Stiklestad så fort kunne få den betydningen det gjorde, hvis det ikke også var fordi at dette perspektivet, sier biskopen.
Hun påpeker at det ikke gikk lang tid fra vedtaket på Moster til de fire store tingene i Norge – Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgating – hadde konkretisert kristenretten i sine lover.
– Slik ble den et gods oss imellom. Og så ble den døde kongen fremstilt som «venn av Gud» og en ledestjerne, som bidrar til at den nye kristenretten setter seg, mener Jepsen.
Hva kan kirkens rolle være i 2030?
– Så dette bør tydeligere tematiseres når vi markerer jubileet i 2030?
– Jeg ser dette som en åpning og en mulighet for Nasjonaljubileet i 2030. Jeg tror aldri det var meningen å bare være en sånn «enactment» av slaget på Stiklestad, men jeg tror at dette kan åpne det ennå mer. Det er en mulighet til å ta med oss videre det som kommer fram i verdisamtalene her på Moster, sier Jepsen.
Under jubileumsuka har mange programposter kastet lys på kristenretten fra ulike perspektiver – og trukket linjene fram til vår tid. For eksempel om kristenrettens verdier kan være bærekraftige også i fremtiden.
– Du ønsker altså en noe større tematisering av kristenretten inn mot Nasjonaljubileet i 2030.
– Ja, det tenker jeg faktisk er helt mulig, sier Jepsen.
– Det kan vi snakke om i kirken og i kulturlivet. Det kan vi formidle både gjennom kulturarbeid og i gudstjenester, så det er helt naturlig for meg å gjøre det. Det er ikke noe farlig i det i det hele tatt. Det er gode relasjoner mellom oss, sier hun.
– Må tåle å snakke om arven fra kristenretten
– Det har vært en debatt om jubileet i 2030 på Stiklestad om hvem som skal ha en hånd på rattet og i hvilken grad det spesifikt kristelige skal tas opp der. Hvilke tanker har du gjort deg om den?
– Nasjonaljubileet skal angå oss alle. Da må kirkens rolle være å tenke: Hva slags posisjon og hva slags funksjon kan vi ha i et sånt jubileum? Samtaler om verdier, hva som er umistelig for oss, hva vi har i arven fra kristenretten må vi kunne tåle å høre og prate om – også i vårt sekulariserte samfunn. Det er en helt naturlig del. Så er det klart at mange andre også vil sette sitt preg. Det skal inkludere oss alle, der må vi være åpne og lyttende, svarer Jepsen.
– Hvordan konkret kan man tematisere kristenretten i større grad rundt 2030-jubileet og markeringene på veien dit?
– Det er jo denne samtalen om verdier. Det har jeg også snakket om i nasjonaljubileum-sammenheng. Er det noen absolutter som forener oss? Sånn som jubileumet for kristenretten er rigget her, så har en funnet noen måter å snakke om disse tingene på. Og det tror jeg kan være nyttig å ha med seg inn i 2030-markeringen, sier Bjørgvin-biskopen, og legger til:
– Det er ikke noen motsetning mellom dette. Stiklestad vil være representert her, Olavsfest er her, vi har god dialog sammen. Og pilegrimene som har ankommet jubileumsuka på Moster med båt, har med seg en flamme – Olavsflammen – som skal brenne helt til 2030. Så her er det de lange linjene som henger sammen.
