– Høyesteretts flertall slår fast at Finnmarkseiendommen eier grunnen i Karasjok. Finnmarksloven gjelder derfor fortsatt i Karasjok. Det betyr at grunnforvaltningen kan fortsette som i dag, som for eksempel retten til jakt, fangst, fiske og høsting, sier advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten til NTB umiddelbart etter at den historiske høyesterettsdommen ble avsagt fredag formiddag.
Dommen ble avsagt under dissens. Fem av de elleve dommerne stemte for å overføre eiendomsretten for all usolgt grunn i Karasjok kommune til lokalbefolkningen. De øvrige seks dommerne var samstemte i at det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som har eiendomsretten over utmarka.
Dommen innebærer at «Høyesterett ikke anerkjenner kollektiv eiendomsrett», mener sametingspresident Silje Karine Muotka. Hun er skuffet over utfallet.
– Høyesterettsdommen bryter med samisk rettsoppfatning omkring eierrett, som i utgangspunktet er kollektiv, sier hun.
– Jeg mener at særdomstolens vurderinger ble tillagt oppsiktsvekkende lite vekt i Høyesteretts vurdering, og dette må vi se nærmere på, sier Muotka.
Omfattende behandling
Avgjørelsen kommer to måneder etter at Høyesterett i storkammer med elleve dommere gjennomførte en av de lengste rettsprosessene i nyere tid.
Førstvoterende høyesterettsdommer Ingvald Falch vant fram med sitt syn på hvem som har eiendomsretten over all usolgt mark i Karasjok kommune – til tross for at flere grupper har drevet utstrakt bruk av området i århundrer.
– Ulike brukere og bruksgrupper har på forskjellig måte brukt og rådet over forskjellige deler av dette store tvisteområdet på mer enn 5300 kvadratkilometer. Det illustreres av at mange bygdelag og reindriftssidaer har fremsatt egne krav om rettigheter, påpekte han.
Rettigheter helt tilbake til før 1751, da Karasjok var en del av Sverige, er blant grunnlaget Høyesterett nå har tatt stilling til. Også argumenter knyttet til ulovfestede, opparbeidede rettigheter gjennom lang tids bruk har stått sentralt.
FeFo har siden 2006 forvaltet arealene på vegne av alle i Finnmark. FeFo fikk i tråd med Finnmarksloven fra 2005 overført dette ansvaret fra Statskog. FeFo ledes av et styre på seks personer, tre valgt av Finnmark fylkesting og tre valgt av Sametinget.
Krav fra tre parter
Det var tre parter som alle har gjorde krav på arealet som utgjør det aller meste av Karasjok kommune: Dagens forvalter Finnmarkseiendommen, lokalbefolkningen i Karasjok og den samiske befolkningen i Karasjok, også kalt Guttormsgruppen.
Innbyggerne hadde krevd eiendomsretten til 98 prosent av Karasjok kommune, et område på 5361 kvadratkilometer. Det er bare dette samlede kravet som nå er avvist. Dommen åpner for at det kan være etablert eiendomsrett til avgrensede områder.
Muotka antyder nå at striden rundt rettigheter i Karasjok nå vil ta en mer fragmentert form, der enkeltinteressert kan gå til retten og fremme sine krav på egen hånd.
Staten har ikke vært part i saken, men benyttet seg likevel av en rett den har til å belyse «allmenne interesser» i et innlegg til Høyesterett. Staten har ikke hatt noe synspunkt på hvem som er eier av det aktuelle området, ifølge Vaaler.
– Fefo skal sikre at naturen kan tjene som grunnlag for utøvelse av samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv på en bærekraftig måte. Reindriftens etablerte rettigheter i Karasjok skal også respekteres, sier Vaaler.
Fem tok dissens
Spørsmålet har tidligere vært behandlet i Finnmarkskommisjonen og i Utmarksdomstolen. Begge konkluderte under dissens 3–2 med et flertall for at det var lokalbefolkningen i Karasjok kommune som skal ha eiendomsretten.
Høyesterettsdommer Espen Bergh ledet an i den fraksjonen som mener lokalbefolkningen i Karasjok har eiendomsretten – i likhet med domstolene som har behandlet saken tidligere – fordi de har brukt og rådet over grunnen i flere hundre år.
– Etter mitt syn har lokalbefolkningen i Karasjok eiendomsrett i tvisteområdet. Retten tilligger lokalbefolkningen i sin helhet, og ikke bare den samiske delen av den, sa Bergh.