Nyheter

Leietakere forteller at de blir oppsagt hvis de krangler på pris

BOLIGMARKEDET: Leieboere sies opp hvis de ikke godtar utleiers prisjustering. Ulovlig, men vanskelig å dokumentere, ifølge Leieboerforeningen.

– Vi har flere og flere eksempler på utleiere som har forsøkt å øke husleien med begrunnelse i økte kostnader. Når leietaker har protestert og vist til lovverket, har de blitt sagt opp, forteller Anne-Rita Andal. Hun er påtroppende leder av Leieboerforeningen.

Typisk årsak er ifølge Andal at utleier skal bruke boligen selv for siden å få inn en ny leietaker og øke husleien.

– En slik oppsigelse er på falskt grunnlag og er ulovlig. Men det er vanskelig å dokumentere, forteller Andal.

Hun mener det pressede leiemarkedet har flere konsekvenser.

  • Folk må flytte ufrivillig og må røske barna opp fra lokalmiljøet.
  • Folk må bo trangere.
  • Det hindrer livsutfoldelse og utsetter folk for dårlig psykisk helse.

60 prosent svarer at husleia deres er så høy at det går utover livskvaliteten deres, ifølge en fersk undersøkelse gjort blant Leieboerforeningens medlemmer, med rundt 1200 svar.

73 prosent sier også at de bekymrer seg for kommende husleieøkninger.

---

Leiemarkedet i Norge

  • 1 million nordmenn er leietagere.
  • Siden 2019 har andelen som leier gått opp fra 23,2 prosent til 23,7 prosent.
  • Snittiden en leietaker bor i én bolig er fire år. Lengden på en boligkontrakt er tre år. Ett år hvis huseier bor i samme bolig.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Leieboerforeingen

---

Vil leie trygt og godt

Siden i fjor har medlemstallet i Leieboerforeningen vokst med 22 prosent. Det forteller Andal to ting.

– Det er veldig mange flere som trenger hjelp. Tidligere hadde vi 1–3 dagers ventetid. Nå er ventetiden opptil 14 dager.

– Det er veldig mange flere som trenger hjelp. Tidligere hadde vi 1–3 dagers ventetid. Nå er ventetiden opptil 14 dager.

—  Anne-Rita Andal, påtroppende leder i Leieboerforeningen

For det andre.

– Flere og flere har gitt opp drømmen om å bli boligeier. Folk vil leie trygt og godt og er opprørte over hvordan systemet er organisert.

Gjennom konsumprisindeks-justering kan utleier øke husleien en gang i året. En toroms i Oslo har for eksempel økt med ca. 1000 kroner i året de siste fem årene, ifølge Utleiemegleren.

Men selv om KPI har steget mye, er det ifølge Andal markedsjusteringen av husleien som gir den virkelig store husleieøkningen. Markedsjustering kan skje når det inngås en ny leiekontrakt.

Andal har forståelse for at utleiere har fått økte kostnader. Samtidig mener hun at utleierne har hatt mange gode år, og burde kunne tåle en dårlig periode.

– Leieboerne har jo ingenting. Ikke verdistigningen i boligen, ikke skattefradragene. Leieboerne kommer desidert dårligst ut.

Husleiene skulle vært høyere

– Det blir litt spesielt å si at utleierne har hatt mange gode år, mener Geir Skogheim. Han er salg og markedsdirektør i Utleiemegleren.

Han mener de små utleierne, de som eier 3-4 boliger, sørger for et godt leiemarked. Han medgir at de har hatt gode perioder, men at de nå må legge inn penger hver måned for å få investeringene til å gå rundt.

– Alle ikke mulighet til å betale mellomlegget, sier Skogheim som mener de små utleierne bidrar til å holde leieprisene nede.

– De har andre motiver for utleie av sine boliger enn kun økonomiske, og ikke minst står de for en stor andel av utleieboligene som til enhver tid er i leiemarkedet.

SKULLE VÆRT HØYERE: Mange utleiere må  nå legge i et mellomlegg for å betjene lånet hver måned. Sånn sett skulle husleiene vært enda høyere, ifølge Geir Skogheim. Han er salg og markedsdirektør i Utleiemegleren.

Det har ifølge Skogheim ikke vært en økt tendens til at kontrakter avbrytes før tiden slik Leieboerforeningen forteller om.

– Nei, det har vi ikke sett. Og det er i utgangspunktet ikke lov med mindre man selv skal flytte inn eller noen i nær familie.

– Men vi vet at noen leietakere dessverre må si opp fordi de ikke har råd til å bo der lenger, det er ikke veldig mange, men vi har sett en liten økning de siste 12 månedene.

Skogheim har et forslag til å få ned prisene. Han vil ha vekk skatten på utleie av bolig.

– Sammen med lettelser i formuesskatten vil det være den raskeste måten å stabilisere og i mange områder senke leieprisene.

Blir nedprioritert

Siden krigen brøt ut i 2022 har Norge tatt imot rundt 70.000 ukrainere. Når de skal bosettes leier noen kommunalt, mens andre leier privat. Begge deler er ugunstig for dem med minst ressurser.

– Jeg kjenner til kommuner som har sagt opp leieboere i kommunale boliger for å bosette flyktninger. Mange private utleiere synes også det er gunstig å leie ut til ukrainske flyktninger fordi kommunen garanterer for husleien. Resultatet er at andre som trenger en leiebolig, blir nedprioritert, forklarer hun.

PRESS: Stadig flere presses ut av leiemarkedet. 
Foto: Frederik Ringnes / NTB

Andal ønsker flyktningene varmt velkommen, men mener regjeringen har sviktet når det gjelder kapasitet til å bosette alle.

– Jeg er redd for hva som skjer når flere og flere opplever å bli tilsidesatt av flyktninger, sier Andal som tror vi vil se en økning i antall bostedsløse når det skal foretas en ny telling til høsten.

Vil ha ideelle utleiere

I Danmark er 20 prosent av boligene såkalt ikke-kommersielle allmenne boliger. Andal mener Norge også burde legge til rette for ideelle utleiere.

– Slik vil beboerne få langsiktige leiekontrakter og rett til å være med å bestemme – alt til en overkommelig pris, sier hun og kommer med en klar oppfordring.

– Regjeringen kan og bør innføre en finansieringsordning som stimulerer til ideell utleie. De finansierer jo kommersielle utleiere, så det skulle bare mangle.

Andal hevder en slik sektor ikke vil true eierlinja.

– Tvert imot understøtter den eierlinja ved at leieboere får mulighet til å spare egenkapital, mens de bor trygt i en leid bolig.


Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter