Norstats ferske mai-gallup for Vårt Land og Dagbladet gir Stortingets rødeste parti et gallup-sjokk: Bare lave 3,8 prosent – tilbakegang på hele 2,4 prosentpoeng fra vår måling i februar.
Hadde det vært valg nå, ville Rødts vekst de siste årene vært skrellet bort. Det ville vært tilbake til start, da Bjørnar Moxnes var alene om å sitte på Stortinget.
Gallupen viser:
- Et knusende borgerlig flertall: Høyre, Frp og Venstre trenger ikke hjelp fra et KrF med «glad-tall».
- Venstre får bestenotering på syv år – og rapper velgere et uvant sted.
- Fra Høyres ballong siver det nå luft ut.
Kalddusj for Rødt etter bråk om «terror» og «kommunisme»
Men for Rødt er tallene en real kalddusj: I februar 2022 fikk partiet rekordhøye 10,5 prosent hos Vårt Land.
Protester mot strømpriser flyttet velgerskarer over til den røde rebellen. Men så lav oppslutning som nå, må man tilbake til førvalgsvåren 2021 for å finne.
Presset mot Rødt startet etter at den ferske lederen av Rød Ungdom, Amrit Kaur, kalte statsminister Jonas Gahr Støre og oljefond-sjef Nicolai Tangen for terrorister og plasserte seg selv som «kommunist».
Dermed har Rødts ledelse stadig blitt konfrontert med hva slags krefter partiet rommer.
Havner Rødt i sperregrense-thriller? – Kan absolutt skje
– Kontroversene rundt partiet er en nærliggende forklaring, sier valgforsker Johannes Bergh.
Forskeren ved Institutt for samfunnsforskning sier tiden vil vise om det er et blaff eller vedvarer.
– Men når det kommer en så stor endring utenfor feilmarginen, er det grunn til å tro at det skyldes nyere hendelser.
Rødt trekker atskillig færre velgere fra Ap, men fremfor alt: Rødts velgere setter seg på gjerdet.
Snart året før valgkampen peker mai-målingen mot sperregrensedrama for Rødt:
– Det kan absolutt bli situasjonen. Rødt må mobilisere sine tidligere velgere for å komme over grensen, påpeker Bergh.
Marie Sneve Martinussen: – Kan skjønne usikkerheten
Nyvalgt Rødt-leder, Marie Sneve Martinussen, trøster seg med at snittet av meningsmålingene fortsatt gir Rødt oppslutning over fem prosent.
– Enkeltmålinger er enkeltmålinger, og de svinger, sier hun.
– Viser dette at Rødt Ungdom-bråket har skremt Rødts velgere?
– Jeg kan skjønne det hvis noen har blitt usikre, men kan berolige med at det er uten grunn: Rødts program er tydelig på vårt demokratisyn, vedtatt av våre medlemmer på landsmøte etter landsmøte. Rødt står for demokratisk sosialisme og folkestyre. Det har jeg vært tydelig om, svarer hun.
– Hvor dramatisk er det hvis Rødt igjen blir et parti med bare én representant?
– For å vinne fram om tannhelsereform, demokratisk kontroll over krafta og et mer solidarisk Norge trengs et sterkt Rødt som ikke er til å komme utenom. Denne målinga viser at det ikke skjer av seg selv. Derfor er det ingen her som ligger på latsida, sier en kampklar Martinussen.
Knusende borgerlig flertall – men luft siver fra Høyres ballong
Landets fire ikke-sosialistiske stortingspartier mønstrer hele 96 mandater – langt over de 85 som trengs bak en ny regjering.
Likevel er Erna Solbergs Høyre denne gang blant taperne på målingen. Høyre synker til 23,4 prosent – 1,7 prosentpoeng lavere enn Vårt Lands februartall. Også hos andre byråer peker kurven nedover.
Kontrasten til nivået for ett år siden er nå stor: Da fikk Solbergs parti 34 prosents oppslutning.
Høyre vinner fortsatt velgere fra Ap, men utfordres nå av en stor stemmetyv.
Fremskrittspartiet forsyner seg i mai nemlig med hele 64.000 av dem som stemte Høyre i 2021. Ikke siden oktober 2016 har Frp hatt bedre tall.
Nå gir Norstat partiet 17,3 prosent – en fremgang på 0,9 prosentpoeng. Sylvi Listhaugs parti mobiliserer velgere som ikke stemte sist – og tapper også dagens to regjeringspartier for nær 64.000 velgere.
Industri- og næringspartiet (INP) – med bare én prosent – er nå praktisk talt borte som konkurrent.
Valgforsker Johannes Bergh: – Rødgrønne har mye å ta igjen
Nesten like mye som Høyre faller, henter Arbeiderpartiet seg nå inn: Frem 1,8 prosentpoeng til 20,3 prosent.
Ap har ikke vært over 20-tallet hos Vårt Land siden juni i fjor. Færre av partiets velgere fra 2021 befinner seg «på gjerdet» – oppgir at de ikke vil stemme.
Men nær 100.000 av Aps 2021-velgere har fortsatt opphold i Høyre og Frp.
Når Rødt faller under sperregrensen, mønstrer Ap, Sp, SV, MDG og Rødt bare 73 mandater samlet.
Det mangler 12 for å sikre fire nye år for en Støre-ledet regjering. Selv om Rødt skulle berge seg over grensen igjen, holder det ikke.
– Det har lenge vært jevnt, men vi ser nå en tendens til at borgerlig side drar ifra. De rødgrønne som blokk har veldig mye å ta igjen til valget, sier valgforsker Bergh.
Sp lekker til Venstre. Rotevatn bekrefter: – Gir meg hugnad
Venstre har nå solid distanse til sperregrensen. 6,4 prosent er partiets beste måling hos Vårt Land siden august 2008.
– Veldig oppløftende tall i en trend med sterke målinger for Venstre, sier nestleder Sveinung Rotevatn.
Målingen gir de liberale, borgerlige partiene Høyre, Venstre og Frp flertall på Stortinget uten KrF.
– Vi bruker ikke så mye tid på borgerlig stollek. Det viktigste er et skifte og et sterkt Venstre for å sikre klima og natur, liberal verdipolitikk og internasjonalt samarbeid, sier Rotevatn om det.
Et spesielt trekk i mai, er at Stortingets mest ihuga ja-parti også rapper 13.500 velgere fra nei til EU-partiet Sp.
– Gir det deg «hugnad» å hente 13.500 velgere fra Sp?
– Haha! Ja, det gir meg «hugnad», som de sa i den nynorske liturgien i gamle dager, som til min fortvilelse har blitt endret til «glede». Det er den eneste reverseringen jeg er for, ler Rotevatn.
Han blir alvorlig:
– Mange stemte Sp for første gang sist og er skuffet over løftebrudd. Mange Sp-velgere er nok mindre sidrumpa enn Trygve Slagsvold Vedum og vil heller se fremover enn å sløse vekk penger på å reversere ting. Da er Venstre et godt alternativ.
Olaug Bollestad: – Gir en boost for KrF
Også KrF opplever en opptur: frem 0,6 prosentpoeng og over sperregrensen til 4,2 – nivået fra stortingsvalget i 2017.
– Vil dette være et godt valg for KrF nå?
– Et godt valg for KrF er å komme over sperregrensen og øke innflytelsen på Stortinget. Flere representanter betyr et sterkere sentrum. Det vil velgerne merke, sier Olaug Bollestad.
– Hva betyr slike tall for KrF når et nytt skjebnevalg nærmer seg?
– Hver god måling gir jo en boost, men vi skal gi jernet hele veien til valgdagen, sier hun.
Bakgrunnstallene viser et sunnere KrF uten velgere «på gjerdet». De henter dessuten fra andre partier, deriblant Ap, Sp og Frp. Lekkasjen til Høyre er mindre.
– Å vinne over velgere – selv om det ikke er noe byks – må være en god nyhet for et KrF som har vært i tilbakegang, bemerker valgforsker Bergh.
Norgesdemokratene større enn Industri- og næringspartiet (INP)
Senterpartiet ligger i praksis på stedet hvil med 6,6 prosent. SV synker ett prosentpoeng til oppslutning på 9,6.
For Miljøpartiet De Grønne (MDG) er tilstanden fortsatt miserabel. Lave 3,3 prosent er godt unna sperregrensen på fire, som partiet snuste på i vinter.
Blant minipartiene er Norgesdemokratene nå større enn INP. Partiet ute på høyre kant er med 1,2 prosent størst av de minste.
