Tidligere helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) gikk inn for å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18, og et lovforslag er ventet til høsten.
Familieministeren frykter at en mulig utvidelse av abortgrensen vil endre holdninger i befolkningen og gjøre at flere tar abort sent.
Ingvild Wetrhus Thorsvik, stortingsrepresentant for Venstre og jurist, er uenig.
– Det har hun ikke belegg for å si. Når vi ser at de fleste i dag tar abort før uke 12, er det en feilaktig påstand. Det overordnede poenget er uansett at kvinnen skal ta valget selv, sier hun til Klassekampen.
Toppe har varslet at hun vil ta dissens mot en mulig utvidelse av grensen til 18 uker.
Flest aborter utføres tidlig
Kamzy Gunaratnam, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, viser til statistikken.
– Nå må vi holde oss til fakta, sier hun og viser til at 95 prosent av aborter tas før uke 12, og 91 prosent før uke 9. Hun peker også på statistikk fra land som Sverige og Island, hvor utvidelsen av grensen ikke har økt antall aborter, sier hun til avisen.
Gunaratnam støtter selvbestemmelse til uke 18.
– Senaborter er ofte ønskede barn som må aborteres av helsemessige årsaker. Helsepolitikere bør ikke være overdommere over dette.
KrF støtter Toppe
Leder Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti mener imidlertid at Toppes argumentasjon holder vann.
– Ved å utvide abortloven risikerer vi flere aborter etter uke 12, fordi fram til nå har kvinner forholdt seg til dagens abortlov, uttaler hun i en epost til NTB.
– Lover har en normgivende effekt, og en endring av abortloven vil sende et signal om at fosterets rettsvern er mindre viktig. Argumentet om at loven bør liberaliseres i og med at de fleste aborter i dag skjer før uke 12, og at de som tar abort etter uke 12 ofte får innvilget søknaden, mener jeg ikke er holdbart. Selv om dette kan være tilfellet i dag, er det ingen garanti for at det vil fortsette slik, sier Bollestad.