Nyheter

Evangelikal er i USA blitt et annet ord for republikaner

USA: Et overraskende stort antall ikke-kristne – muslimer, buddhister, hinduer og jøder - identifiserer seg selv som evangelikale i meningsmålinger. De evangelikale vil ha ordet sitt tilbake.

Kan en muslim være evangelikal? Hva med en buddhist, en katolikk, en hindu eller en jøde? Det høres umiddelbart ut som en selv-motsigelse at andre enn protestanter med en ellers veldig veldefinert religiøs oppfatning skulle kunne kalle seg selv evangelikale.

Men statistiker og baptistpastor Ryan Burge, som er adjunkt ved Eastern Illinois University, mener å ha funnet en forklaring. I flere år har han sett merkelige svar skjult i flere forskjellige og veldig omfattende amerikanske meningsmålinger.

For dem er det ikke uttrykk for en tro på Jesu gjenoppstandelse. Det betyr at man stemmer på Donald Trump, er republikaner eller er kulturelt konservativ

—  Ryan Burge

To store studier av amerikanske velgere – The Cooperative Election Study utført i årene 2012, 2016, 2020 og 2022, samt Nationscape fra 2019–21 med hele 477.000 respondenter – har litt forskjellige tall. Men 12–20 prosent av hinduene identifiserer seg selv som evangelikale, 14–18 prosent av katolikkene gjør det, mens det er 14–20 prosent av muslimene, 9–13 prosent av buddhistene og 5–11 prosent av de jødiske.

Statsviter, statistiker og baptistpastor Ryan Burge, som er forsker ved Eastern Illinois University

Trodde det var en feil

Burge sier at han er opplært til umiddelbart å tro at den slags er uttrykk for feil i målingen. Men resultatene er nå så konsistente gjennom flere år og forskjellige målinger at han gjetter seg frem til forklaringen at ordet evangelikal for ikke-protestanter i dag er blitt assosiert med det å være religiøst konservativ og med de verdier som knytter seg til Det republikanske partiet.

– Man kan ikke eie ord. Men det unike ved evangelikalisme i USA er at det er så tett knyttet til politikk. Republikanisme og evangelikalisme går hånd i hånd i den offentlige debatten. Det er temmelig opplagt at ordet evangelikal for mange mennesker ikke er et teologisk ord. For mange vanlige mennesker er det blitt et politisk ord. De vet nok at det har en religiøs kontekst. Men for dem er det ikke uttrykk for en tro på Jesu gjenoppstandelse. Det betyr at man stemmer på Donald Trump, er republikaner eller er kulturelt konservativ, sier Burge.

Ergo handler det ikke om troen på Jesus og den kristne Gud. Det handler mer om motstand mot abort, homofile ekteskap, transpersoners rettigheter og skoleundervisning i alternativ kjønnsidentitet.

Kvalifisert gjetning

Burge medgir at han gjetter. Det er ikke gjort oppfølgende intervjuer for å forklare hvorfor de ikke-kristne svarer som de gjør. Men han kan ikke se annen logisk forklaring. Også fordi man av målingene kan se at det særlig er de mer konservative blant de ikke-kristne velgerne som sier at de er evangelikale.

Burge noterer seg også at mange buddhister, hinduer og muslimer er førstegenerasjonsinnvandrere. Så han forventer ikke at de har samme kulturelle kunnskap om definisjonen. Ergo gjetter han på at de orienterer seg ut fra hva de hører i mediene, hvor mange av deres kjerneverdier passer med det de hører omtalt som de evangelikales verdier.

Den siste Pew-målingen viser at 81 prosent av de hvite evangelikale velgerne regner med å stemme på Donald Trump ved presidentvalget 5. november.

Hva er en amerikansk evangelikal?

Rundt en fjerdedel av USAs befolkning identifiserer seg som evangelikale eller gjenfødte kristne, ifølge analyseinstituttet Pew.

Det er evangelikale innenfor flere kristne trossamfunn, men i USA blir de typisk assosiert med hvite protestanter. Den britiske historieprofessoren David Bebbington presenterte i 1989 den mest utbredte definisjonen av amerikansk evangelikalisme kjent som Bebbington-firkanten:

  • Bibeltro. De tillegger Bibelens ord stor verdi.
  • Korsfestelse. Troen på at Jesus døde på korset for menneskenes synder veier tungt.
  • Omvendelse. De har hatt en personlig opplevelse av møtet med Jesus og har tatt en aktiv beslutning om å bli gjenfødt kristen.
  • Aktivisme. De lever ikke i sin tro alene for seg selv, men bringer den også med seg i gjerning for andre.

Får støtte

Statsviter Paul Djupe ved Denison University i Ohio har spesialisert seg i krysningspunktet mellom politikk og religion. Han støtter Paul Burges analyse av at ordet evangelikal for mange er mer knyttet til visse verdier og politiske emner enn med religion.

– Jeg tror at den gruppen som tradisjonelt har identifisert seg som evangelikale har mistet kontrollen over ordet, sier Djupe.

Han noterer seg også at Donald Trump jo heller ikke selv kan regnes som evangelikal i tradisjonell forstand. Ja, faktisk er det kanskje vanskelig å kalle ham kristen.

– Men folk ser jo fortsatt på Trump som sin forkjemper, uansett om han er kristen eller ei. Noen omtaler ham som en kong Kyros som uttrykk for at han spiller en slags bibelsk rolle uansett hva hans egen tro måtte være. Kyros var heller ikke kristen, men han gjorde ting til gagn for Guds flokk, sier Djupe.

Lektor Andrew Walker, som er spesialisert i kristen etikk og offentlig teologi ved Southern Baptist Theological Seminary i Louisville, Kentucky, er ikke begeistret for at ordet er blitt kapret Han gir de politiske analytikerne skylden for at evangelikalisme i løpet av de siste 30 årene har blitt klassifisert primært som en politisk bevegelse.

– I 1980-årene begynte de konservative kristne å stemme veldig bevisst som en blokk. De begynte å stemme republikansk. Og etter hvert som ordet er blitt tømt for teologi, har akademikere, journalister og analytikere utvannet definisjonen, så det i den allmenne oppfatningen blir sett på som noe høyreorientert, sier Andrew Walker.

Andrew T. Walker
Associate Professor of Christian Ethics and Public Theology; Associate Dean, School of Theology; Director, Carl F.H. Henry Institute for Evangelical Engagement

Etterlyser teologisk presisjon

For ham gir det ikke mening at en muslim eller en mormon skulle identifisere seg selv som evangelikal, for han har for eksempel aldri hørt noen av dem beskrive en personlig omvendelsesopplevelse.

– Når man definerer evangelikal som en felles handling fremfor som en felles tro, er det jo en feilslutning. De vil definere det som et resultat av hvordan folk stemmer. Men jeg ønsker teologisk presisjon og ikke et evig plastisk, formbart begrep. Så jeg er frustrert over at folk uten teologisk utdannelse anvender et begrep som er tømt for all teologisk substans, sier Walker.

Han beklager at enhver som på en eller annen måte identifiserer seg som en eller annen form for kulturkristen, nå blir kategorisert som evangelikal. Det er uansvarlig, mener han. Og han har tenkt over hvordan de ekte evangelikale kan ta ordet tilbake, slik at man også ærer dets arv og historiske betydning. Og slik at Trumps til tider ganske klossete omfavnelse av de evangelikale ikke får lov til å dominere samfunnets oppfatning av hva og hvem de er.

– Hvis evangelikal betyr Carl Henry (avdød amerikansk teolog, red.) og Billy Graham (avdød evangelikal predikant, red.), så er jeg helt med. Men hvis det betyr at man går i kirken tre ganger i året, er skilt og drikker seg full fem ganger i måneden, så er det jo ikke evangelikalt, sier Walker, som også avviser muslimene, buddhistene og medlemmer av andre trossamfunn.

Han erkjenner dog at det kan være vanskelig å gjenerobre et ord, uansett hvor godt det måtte være. Så han har også tenkt over et erstatningsord. Det kunne for eksempel være begrepet konfesjonell kristendom, som han dog heller ikke synes er perfekt.

Men i bunn og grunn skulle Andrew Walker bare gjerne fått ordet sitt tilbake. At alle de andre gir slipp. Det plager ham ikke at andre låner det for å være med på å sikre noen av de verdiene han tror på. Men han vil bare vite hva det er ved kristendommen som de vil ha.

– Det er greit nok at man er interessert i kristendommens kulturelle verdier. Men det er jo bare ikke nok. Kristendommen handler jo ikke om å sikre nasjonalstaten. Det handler om å anerkjenne Kristus som din frelser. Og hvis man ikke vil hengi seg til Kristus, men bare vil ha kristendommens verdier, så er man jo en hykler. Jeg er ikke sint på ikke-kristne som ønsker seg den kristne kulturen. Men jeg må jo bare si at det er altså ikke summen og substansen av hva kristendom går ut på.

Minna Skau

Minna Skau

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter