EU ruller ut asylinnstramminger

Justisminister Emilie Mehl (Sp) hilser EUs vedtak velkommen:

– Det er viktig for oss at også resten av Europa har god yttergrensekontroll, effektive asylprosedyrer og gode returordninger, blant annet for å forebygge sekundærbevegelser og trusler mot indre sikkerhet, skriver statsråden i et skriftlig svar til Stortinget om Norges forhold til solidaritetsmekanismen i EUs asyl- og migrasjonspakt.

Justisminister Mehl svarte i midten av mars, noen uker før EU-parlamentet onsdag gjorde endelig vedtak.

Det var SVs Birgit Oline Kjerstad som spurte Mehl om «korleis vil Norge delta i fordelinga av asylsøkarar for å dempe presset på dei store mottakerlanda?»

Det er viktig for oss at også resten av Europa har god yttergrensekontroll, effektive asylprosedyrer og gode returordninger

Over millionen søkte asyl i EU-land

Den nye asyl- og migrasjonspakten skal gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i EUs medlemsland. Den skal også sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene når det kommer svært mange over hav og land.

Det er første gang EU-landene har greid å enes om en helhetlig asylpolitikk. Bakteppet er en voksende asylstrøm:

• I fjor søkte 1,14 millioner mennesker asyl i EU-land, det høyeste antallet siden 2016, melder AFP.
• I tillegg har tallet på illegale ankomster økt til rundt 380.000 i fjor.

Støtte fra de konservative, liberale og sosialdemokratene sikret det nødvendige flertallet for asylpakten, som kritiseres av partier både på høyre- og venstresiden, melder NTB.

Tautrekkingen om pakten har pågått i hele åtte år.

To års frist for å innføre lovendringene

Pakten består av ti ulike lovforslag, som alle ble vedtatt i onsdagens avstemning. Det var også en forutsetning for at pakten kan tre i kraft.

Blant lovforslagene er:

• Styrket kontroll ved EUs yttergrenser. Felles regler for screening av alle asylsøkere ned til seks år.
• Fingeravtrykk, biometriske data og annen dokumentasjon skal samles i et felles register, Eurodac. Dette skal hindre muligheten til å søke asyl i mer enn ett land.
• De som vurderes som å ha rett til å søke asyl, vil få større rettigheter. De øvrige skal returneres raskere. Flyktninger og migranter får ikke adgang til EU-territorium inntil dette er avgjort, men skal holdes i forvaring på grensen.
• Dublin-forordningen som slår fast at det er det første landet en asylsøker kommer til, som har ansvar for å behandle søknaden, blir delvis beholdt.
• Ved krise, som en massiv flyktningstrøm, slår en solidaritetsmekanisme inn. Landene må enten ta imot en kvote flyktninger eller betale for å slippe.

Rent formelt må pakten endelig vedtas av Rådet, før den legges til EUs lovsamling. Så har landene to år på seg til å iverksette endringene.

Felles register med fingeravtrykk

Alle land, også Norge, blir pålagt å screene asylsøkere, blant annet med fingeravtrykk og biometriske data. Dataene skal inn i et felles register, Eurodac, noe som skal gjøre det lettere å avsløre «asylshopping».

Asylsøkere får heller ikke lov til å bevege seg inn på et lands territorium før asylstatusen deres er avklart.

Pakten inneholder også en solidaritetsmekanisme, der medlemslandene enten må ta imot et visst antall asylsøkere eller betale for å slippe. Norge er ikke med i denne, men kan velge å slutte seg til frivillig.

Norge kan delta frivillig

– Norge bindes ikke av den obligatoriske solidaritetsmekanismen, men det legges opp til at vi kan delta frivillig. Vi har tidligere bidratt solidarisk ved å relokalisere, og vi kan komme til å vurdere å bidra frivillig i en solidaritetsmekanisme på et senere tidspunkt. Dette må vi komme tilbake til dersom det blir aktuelt, skriver Mehl i marsbrevet til Stortinget.

Etter rekordtilstrømmingen i 2015 tok Norge i mot asylsøkere fra Italia og Hellas.

SV ber regjeringen ta imot asylsøkere

SV er sterkt kritisk til EUs nye asylpakt. Stortingsrepresentant Birgit Oline Kjerstad mener den viser fram et usolidarisk EU, som nå bygger murer mot resten av verden.

«Å samarbeide er nødvendig, men vi meiner at solidaritetsmekanismen har blitt altfor svak i denne pakta. At landa kan velje om dei vil ta imot flyktinger eller betale seg ut, frykter vi vil føre til at dei rikaste lander kjøper seg vekk frå ansvaret, og landa som er fysisk nærast vil sitje att med store utfordringar som går ut over menneskrettane», skriver SVs talskvinne i en epost til Vårt Land.

SV forventer at Støre-regjeringen tar ansvar og faktisk relokaliserer nye asylsøkere fra Hellas og Italia.

«Me kan ikkje lesse utfordringane over på tredjeland som har sitt å stri med, berre fordi me har god råd», skriver Kjerstad.