Lager verdens plan ut av naturtap: – Vi har vært frakoblet hvem vi er

Da Naturpanelet for fem år siden la fram hovedrapporten om naturens tilstand, sa daværende styreleder Sir Robert Watson at vi «ødelegger fundamentet for økonomien, vårt livsgrunnlag, for matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over».

Et klart budskap fra panelet den gangen var at det trengs noe mye mer enn tiltak. Det trengs gjennomgripende samfunnsendringer.

Karen O’Brien er en av lederne for forskere som nå lager en ny hovedrapport om hvordan verden kan få til gjennomgripende samfunnsendringer. I desember blir den offentliggjort.

Hun tar opp krittet og tegner tre sirkler: Personlig, politisk og praktisk. Og så skriver hun ordet over: transformation.

– Uten at vi utfordrer det vi tror, verdiene, verdenssynene og paradigmene som vi ser våre systemer og praktiske løsninger gjennom, er det svært sannsynlig at vi mislykkes, sier O’Brien, som er professor ved institutt for sosiologi og geografi ved Universitetet i Oslo og medgründer i c-CHANGE.

Endringer basert på dypere visdom

For henne ble letingen etter hvordan få til gjennomgripende endring et livskall for 15 år siden. Da hadde hun i 20 år jobbet med klimaendringer og levert rapport på rapport uten at det så ut til å skje stort.

– Hvordan bryter vi mønstrene i systemene og strukturene som nå virkelig dreper oss? spør hun.

O’Brien leste en artikkel som het Personal to Planetary Transformations. Den var skrevet av Monica Sharma, som var direktør for lederskap og kapasitetsbygging hos FNs høykommissær for minst utviklede land.

I artikkelen skrev Sharma at når vi skal finne årsakene til de globale krisene, ser vi til økonomiske, sosiale og politiske krefter, og leter etter løsninger der. Sharma mener at det også trengs, men at det er først når vi ser dette som «symptomer på en mer fundamental krise med dypere røtter» at vi kan begynne å stake ut en kurs som endrer verden mer grunnleggende.

Slik Sharma ser det, har menneskers åndelighet blitt forstått som en personlig sak eller religiøs praksis. Men hun mener at det ligger et stort potensial i det som er rotfestet dypt i mennesket. Sharma peker på den store enheten vi alle er en del av, og at universet er avhengig av alt det består av. Erkjennelsen av dette kan være springbrett til å begynne å handle til menneskeheten og planetens beste.

O’Brien tok kontakt, og har siden jobbet mye med Sharma.

Alle har en rolle

Karen O’Brien er født i Tyskland med tysk mor og amerikansk far. Familien bodde i også Thailand og Hong Kong før de flyttet til USA. Nå har hun bodd i Oslo siden 1990-tallet, sammen med sin norske mann. Hun begynte tidlig å lure på hvorfor verden var som den var, med så store forskjeller i hvordan folk har det.

O’Brien tror noe av problemet for mange av oss er at vi opplever at det vi gjør, ikke har så stor betydning. Men i likhet med Sharma mener hun vi må begynne å se på oss selv ikke bare som enkeltpersoner, men at vi bidrar i en større helhet, og at det å få til virkelige endringer, handler om å bevege noe i fellesskap.

I flere år har hun utfordret sine studenter til et 30 dagers eksperiment der de prøver ut én endring i eget liv, og så møtes og deler erfaringene de har gjort. Det være å sykle til studiet, spise mindre kjøtt, ta vare på planter, meditere, eller noe annet som studentene synes er litt utfordrende å endre på. Da må de se på hvordan de praktisk skal løse dette. I tillegg kommer reaksjonene som endringen møter hos folk rundt. Det gir en erfaring av hvordan systemer påvirker hva en gjør, og hvordan jeg selv påvirker systemene jeg er en del av.

– Hvis jeg bare spiser vegansk, kan jeg få spørsmål om jeg ikke spiser egg og fisk, og det kan føles ukomfortabelt. Ser vi på systemene, må vi spørre om vi har mulighet til å spise vegansk der vi spiser.

O’Brien mener vi ofte kommer i veien for oss selv med alle samtalene vi har i vårt eget hode om at det bare er som det er.

– Ofte åpner vi ikke opp det rommet. Jeg blir oppglødd, for det som skjer, er at studentene har samtaler med sine familier, uten pekefingre. De forteller at vi holder på med et eksperiment, og så handler spørsmålene om hvorfor det er bedre å gjøre slik enn slik. Er organisk mat bedre enn lokalmat? Hva hvis den er importert fra Spania?

Men hun understreker at det er mye som må endres samtidig, som det økonomiske systemet der olje blir subsidiert og det er lett å benytte seg av skatteparadiser til å unnslippe skatt.

– Likhetsdimensjonen har blitt så individualisert. Det handler om å ta vare på deg selv, ikke kollektivet. Vi er nærmest brakt inn i at dette er normen, og at store formuer holdes av noen få eiere av multinasjonale selskaper.

Vårt eget verdenssyn

På det personlige planet tror O’Brien at vi må spørre oss hva som egentlig betyr noe.

– Ofte tenker vi på å endre andres verdenssyn og verdier, på en måte som er veldig kolonial, og som har blitt gjort igjen og igjen, i stedet for å ta et skritt tilbake og si: Vent litt, hvorfor sier vi dette?

I rammeverket for Naturpanelet er kunnskapen fra urfolk og lokalbefolkning løftet inn og er en viktig del.

– Når du ser på hvordan urfolk organiserer seg og at de blir tatt på alvor i en FN-erklæring om urfolk, viser det at mye har endret seg. Det er virkelig positivt. Når deres levemåte og verdenssyn ofte har blitt sett på som bakstreversk og primitivt, viser det hvor ute av kontakt med oss selv vi har vært, med naturen, landområder. Vi trenger å fornye og erkjenne hvordan vi er knyttet sammen med naturen og virkelig ta det inn i vår egen kropp.

O’Brien mener verdensbildet som kom inn i vestlig kultur i opplysningstida er preget av individualisme, reduksjonisme og determinisme.

– Det er det dominerende verdenssynet som påvirker økonomien vår og måten vi organiserer samfunnet vårt på, sier hun.

Hun mener at vi også må snakke om følelser. Noen blir redde, andre triste. Også der har urfolkskulturer erfaringer som vi kan lytte til.

– De har vært gjennom apokalypsen, de har blitt flyttet fra sine landområder. Deres overlevelse har vært basert på rettferdighet og en tilknytning til sted og hverandre som er mye sterkere enn noe vi føler i vår moderne, vestlige verden, som er øvd opp til å tenke effektivitet, output og profitt. Narrativet som vi har blitt indoktrinert inn i, trenger forandring, sier O’Brien.

Mange skiller jobben de gjør fra den de er

Etter møtet med Sharmas tenkning, ble O’Brien opptatt av å tenke mer strategisk for å virkelig få til noe. Og da må alle de tre sfærene, både den personlige, politiske og praktiske sfæren, inn i et samspill.

– Du kan ikke jobbe bare i det praktiske, men glemme den politiske sfæren, som inkluderer strukturene og kulturene vi er en del av, eller jobbe i den politiske sfæren, men ikke ta i betraktning den personlige sfæren med tro, verdier, verdenssyn og paradigmer.

O’Brien mener vi alle må tenke på hvordan vi bidrar til å endre disse mønstrene i de forskjellige rollene vi har, på hjemmebane, jobb eller andre måter.

– Fra miljøbevegelsen hører vi gjerne at det er et politisk ansvar å få til den omleggingen vi trenger. Men du mener at det ikke er nok?

– Politiske bevegelser er veldig viktige. Men hvis de også kommer fra en verden der det handler om «oss og de andre», om «rett og galt» og alle disse dualismene, så er det noe vi har prøvd i hundre år, og som ikke har ført til resultater som er bærekraftige og rettferdige, sier O’Brien.

Hun understreker at det trengs mennesker som arbeider på alle nivåer i alle systemer, folk som står fram og gjør ting annerledes, og alle trengs i den endringen.

– Mange folk gjør bare jobbene sine, men står ikke fram som den de er. De skiller det fra jobben og sier at jeg elsker naturen og går i Nordmarka i helgene, men jobben min er å få maksimal profitt ut av dette for aksjonærene. Jeg har snakket med en konsernsjef som har vært i den situasjonen og delte at «datteren min er deprimert på grunn av klimaendringene, hva gjør jeg?» Folk som er i slike posisjoner må også arbeide med sin organisasjon og begynne å ha andre samtaler med sine ansatte og aksjonærer. Det vi snakker om, er hele systemer som endres, sier O’Brien.

---

Naturpanelet IPBES

• Naturpanelet, Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet i 2012.
• Panelet skal sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold.
• Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag til å ta beslutninger om forvaltning av naturressurser.
• Naturpanelet offentliggjør i desember rapport om transformative change. Den skal ha fem kapitler, som tar for seg hva gjennomgripende samfunnsendringer vil si, hvordan en bærekraftig verden kan se ut, hvordan gjennomgripende samfunnsendringer kan vokse fram, hindringer og hvordan møte dem, og til slutt hva dette innebærer av strategier, handlinger og roller for alle.
• (Kilder: IPBES, NTB)

---