Julija Navalnaja har trådt fram i en tydelig, politisk rolle etter at ektemannen Aleksej Navalnij døde i fangeleir i Sibir.
I Belarus regnes Svjatlana Tsikhanowskaja som den egentlige vinneren av presidentvalget i 2021. Hun ble presidentkandidat etter at ektemannen Sergej Tikhanovskij ble fengslet og nektet deltakelse i valget.
– Disse to kvinnene er gode eksempler på at pårørende er mer plagsomme for makthaverne Kreml og Minsk enn myndighetene liker å innrømme, mener Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen.
– De har blitt oversett, latterliggjort, og ikke tatt alvorlig, legger hun til.
Makthaverne strammer grepet
I Moskva og i Minsk sitter to eneveldige statsledere. De er nådeløse mot opposisjonelle.
Vladimir Putin har sakte, men sikkert innskrenket borgerrettighetene og trappet opp undertrykkingen av opposisjonen. Russlands autoritære leder har «fått» seks nye år ved makten. Ingen politiske konkurrenter av betydning var igjen før valget i mars. Etter invasjonen av Ukraina har ytringsrommet blitt enda mer innskrenket. Memorial – Russlands eldste og viktigste menneskerettsorganisasjon og som fikk fredsprisen i 2022 – oppgir at det er over 560 politiske fanger i landet. Det er mer enn tre ganger så mange som i 2018, skriver NTB.
Aleksandr Lukasjenko har styrt den tidligere sovjetrepublikken mellom Russland og Polen med hard hånd siden 1994. Presidentvalget i 2020 resulterte i omfattende opptøyer, og ble slått hardt ned på av landets sikkerhetsstyrker. Minst 15 mennesker ble ifølge opposisjonen drept, over 35.000 fengslet, og uavhengige medier stengt. 1400 politiske fanger sitter fortsatt bak murene, blant dem ledende opposisjonspolitikere, journalister og menneskerettsforkjempere.
De har blitt oversett, ikke regnet med, latterliggjort, og ikke tatt alvorlig
— Berit Lindeman, Helsingforskomiteen
Familiene har mye til felles
De har mye til felles, de som står igjen og kjemper for ektefelle, søster, bror eller foreldre som sitter som politiske fanger.
Det er oftest kvinner som er pårørende, men også ektemenn, sønner og brødre.
Berit Lindeman i Helsingforskomiteen trekker dette fram:
- Fengslene: Det å være fange er knalltøft i hele tidligere Sovjetunionen. Det er ikke lagt opp til at de innsatte og pårørende skal ha meningsfull kontakt. Men samtidig er de pålagt mye ansvar for mat, klær og medisiner til de i fengsel. Det finnes ordninger, men soningsforholdene er svært vanskelige.
- Eksil: Ofte blir familiemedlemmene tvunget i eksil. Det er utrygt for dem å bli i hjemlandet. Det er vanskelige valg: Skal jeg dra ut av landet av hensyn til min egen sikkerhet? Med de konsekvenser det får for de som sitter igjen i fengslene?
- Pårørende: Selv om de ikke har vært aktivister tidligere, har de blitt aktivister eller politikere når ektefellen, foreldre eller søsken havner i fengsel, eller er død. Julija Navalnaja er en av dem.
– Navalnaja trer fram i en veldig tydelig, politisk rolle. Hun var en offentlig person også før mannen døde, men da som støttespiller. Nå står hun med egen kraft, sier Lindeman.
– Ektefellene blir undervurdert
– Kan søsken, ektefeller eller barn av opposisjonelle være en trussel for Lukasjenko og Putin?
– Ja, det mener jeg så absolutt. De har jo blitt undervurdert. Det er derfor Svjatlana Tsikhanowskaja i Belarus i det hele tatt fikk registrere seg som presidentkandidat, sier Lindeman.
Men hun legger til at diktatorer også lærer av tidligere feil. Det er fengslingen av Maryna Adamovitsj i Belarus et eksempel på. Hun ble arrestert og satt fengslet i 15 dager i januar.
Hun er kona til Mikalai Statkevitsj, også politisk fange i Belarus.
Da myndighetene arresterte henne og en rekke andre aktivister i januar, var målet klart: Pågripelsene skulle skremme familiene til andre samvittighetsfanger til å ikke kjempe for sine kjære, ikke gi informasjon til menneskerettighetsorganisasjoner eller journalister.
De skulle rett og slett holde kjeft.
– Når de nærmeste påtar seg en rolle og står fram og kjemper videre, utgjør de samtidig en trussel for myndighetene. Og da kan de også bli utsatt for samme typer forfølgelse, påpeker Berit Lindeman.
Det er ikke rom for politisk opposisjon hverken i Belarus eller Russland i dag. Du kan blir arrestert for en like på Facebook.
«Vi får tak i deg uansett»
De siste månedene har det vært flere mystiske dødsfall, blant annet en russisk pilot som hoppet av til Ukraina. Han ble funnet død på et feriested i Spania.
– Det er sterke signaler, som sier at «vi får tak i deg uansett hvor du er og gjemmer deg», sier Berit Lindeman.
Nylig skrev Vårt Land om Natallia Pintsjuk, kona til fredsprisvinner Ales Bjaljatski. Hun er en del av et fellesskap som har sine nærmeste i fengsel, låst inne for å kjempe for menneskerettigheter og demokrati i Belarus og Russland. Natallia har blitt aktivist og bruker all sin tid på å kjempe for at mannen skal bli løslatt fra fengsel, og at ikke verden skal glemme de politiske fangene i hjemlandet hennes.
Hun vil ikke si for mye om sin private situasjon, det er for utrygt.
Kvinnene som kjemper
Så det koster. Her er noen av de mest fremtredende kvinnene i opposisjon i tidligere Sovjet, Russland og Belarus.
Julija Navalnaja
Tusenvis av mennesker flokket seg rundt henne da hun avga sin stemme i det russiske presidentvalget ved ambassaden i Berlin i mars. Hun er kona til Russlands mest kjente regimekritiker.
– Jeg vil fortsette arbeidet til Aleksej Navalnij. Fortsette å kjempe for vårt land. Og jeg inviterer dere til å stå ved min side, skrev hun på X, tidligere Twitter, i februar.
Hun kan bære fakkelen Navalnyj representerte videre
— Berit Lindmann om Julia Navalnaja
Mannen hennes ble funnet død under høyst uklare omstendigheter i en fangeleir i Sibir, men de aller fleste er overbevist om at Putin står bak. Hun har vært i offentlighetens lys lenge som ektemannens støttespiller. Men etter mannens død, har hun tatt hans rolle videre.
Berit Lindeman mener russisk opposisjon trenger noen som kan lede dem – og at det kan være Julia.
– Hun har en sterk, symbolsk kraft. Selv om hun lever i eksil, uttrykker hun det som mange føler og mener i Russland. Hun kan bære fakkelen Navalnyj representerte videre, sier Berit Lindmann.
Evgenja Kara-Murza
I en straffekoloni Sibir soner Vladimir Kara-Murza en dom på 25 år for forræderi. Det er den lengste enkeltdommen gitt en kritiker av Kreml, og 42-åringen har gjentatte ganger blitt satt i isolasjon over lang tid under forferdelige forhold. Journalisten og opposisjonspolitikeren skal ha blitt forgiftet flere ganger.
Kona Evgenja Kara-Murza er tolk og oversetter, og bor i eksil i USA med deres sønn og to døtre. Hun er talskvinne i Free Russia Foundation, en ideell organisasjon som jobber for sivilsamfunn og demokratisk utvikling i Russland. Hun er advokat for ektemannens sak.
Skjebnen gjorde at jeg nå befinner meg ved fronten i en konfrontasjon mot vilkårlig styre og urettferdighet
— Svjatlana Tsikhanowskaja, opposisjonsleder i Belarus
Svjatlana Tsikhanowskaja
Opposisjonen i Belarus ville stille med Sergej Tikhanovskij som presidentkandidat før valget i 2020, men han ble kastet i fengsel, anklaget for å ha organisert opptøyer. Kona Svjatlana Tsikhanowskaja stilte da til valg, men fikk ifølge de offisielle resultatene bare 10 prosent av stemmene. Opposisjonen hevder at hun i realiteten vant med over 60 prosent oppslutning. Hun erklærte seg som valgets vinner. I dag er hun regnet som den egentlige, sanne representanten for Belarus.
– Jeg ønsket ikke å bli politiker. Men skjebnen gjorde at jeg nå befinner meg ved fronten i en konfrontasjon mot vilkårlig styre og urettferdighet, sa 37-åringen fra sitt eksil i Litauen.
Marina Adamovitsj
Gift med Mikalai Statkevitsj. Han stilte som presidentkandidat i 2010, og har vært fengslet tidligere. Oberstløytnant, opposisjonspolitiker og aktivist, og ble dømt til 21 års fengsel i 2021 for å ha oppfordret til og delta i «ekstremistgrupper».
Kona, juristen Marina Adamovitsj, sender kontinuerlig klager og krav om informasjon til myndighetene. Hun besøker fengselet svært ofte, selv om hun ikke får møte eller snakke med mannen sin.
Menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna mener hun er plagsom for myndighetene og de tar hevn ved å arrestere henne.
Zjanna Nemtsova
Datter til den russiske politikeren Boris Nemtsov. Opposisjonslederen var en av Putins argeste kritikere før han ble skutt og drept på åpen gate like ved Kreml i 2015. Han var visestatsminister under president Boris Jeltsin i 1997 og 1998 og ledet det liberaldemokratiske partiet Unionen siden. Nemtsov gikk imot Putins annektering av Krim-halvøya i 2014. Han ble 55 år.
Datteren Zjanna Nemtsova er journalist og har grunnlagt Boris Nemtsov Foundation for Freedom for å fortsette farens liberale, politiske arv. Den ideelle organisasjonen har base i Bonn. Selv bor hun i Praha, og har skrevet boka «Min fars datter» og laget podkast om russisk historie, fortalt gjennom familiehistorien. Hun har mottatt flere priser, blant annet International Women of Courage Award av USAs utenriksdepartement.
Marina Litvinenko
Den russiske eksagenten Aleksandr Litvinenko (43) døde i London i 2006 etter å ha blitt forgiftet med en polonium-isotop. Litvinenko, som var tidligere oberstløytnant i den russiske sikkerhetstjenesten FSB, rømte med familien til Storbritannia i 2000. Han var en skarp kritiker av Vladimir Putin. Han fikk innvilget politisk asyl og ble britisk statsborger høsten 2006.
Jeg vil fortsette arbeidet til Aleksej Navalnij. Fortsette å kjempe for vårt land. Og jeg inviterer dere til å stå ved min side
— Julia Navalnija
Før han døde, beskyldte Litvinenko den russiske presidenten for å ha gitt ordre om å forgifte ham. En britisk rapport fra 2017 konkluderer med at Vladimir Putin trolig ga klarsignal til drapet. Kona Marina har i alle årene siden kjempet for mannens død skal få konsekvenser og etterforskes ytterligere. Hun har møter med politikere og andre med innflytelse. Og hun innrømmer at det ikke er enkelt, for alle politikere har sin egen agenda.
Tatsiana Khomich
Hun er søsteren til Maryja Kaljesnikava, musiker, dirigent og politiker fra Belarus som ble kidnappet i sentrum av Minsk og fraktet til den ukrainske grensen i desember 2020. Her rev hun i stykker passet, og nektet å la seg utvise. Hun ble satt i fengsel.
Etter dette har søsteren Tatsiana blitt en stemme for henne og andre samvittighetsfanger. Hun reiser rundt for å samle støtte, og jobber for at europeiske parlamentarikere «adopterer» politiske fanger i Belarus.
