En pelskledd liten herre vet ikke om han skal ønske velkommen eller sende oss ut i den kristiansandske snøfokken igjen. Bjeffingen avløses av nysgjerrig snusing før han senker garden.
– Bamse har vært en god venn å få, forteller Benedicte om familiens siste tilskudd. En vilter malteser på ti måneder. Av hensyn til familien velger hun å kun bruke fornavn.
Det var ikke gitt på denne tiden i fjor at hun skulle kunne ønske velkommen til et rekkehus. Hun bodde i et gammelt lytt hus med naboer over og under. Familiekoordinatoren som kom inn i livet hennes for fire år siden, bidro til at livet tok en ny vending.
Små grep gjorde hverdagen lettere
De siste ti årene hadde Benedicte levd på ulike stønadsordninger fra Nav. Fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til sosialhjelp, foreldrepenger og tilbake til AAP.
Forventningene var at hun etter hvert skulle komme i jobb eller utdanning. For henne medførte det bare stress.
– Du vet at pengene snart går ut. Når du har barn i tillegg lever du hele tiden i uvisshet, sier Benedicte.
Da Nav spurte om hun ville bli med i prøveprosjektet Nye Mønstre, tenkte hun at det ikke var noe å tape.
Hun skulle få en familiekoordinator. Én kontakt som skulle bistå både barn og voksne i familien med hjelp til blant annet å navigere i Nav-systemet og kartlegge eventuelle behov for hjelp i helsevesenet.
De begynte i det små med ukeplan og gjørelister. Slik ble hverdagen gradvis mer overkommelig. Fem år inn i prosjektet har Benedicte nå fått en ro hun aldri før har kjent på.
---
Nye Mønstre
- Et forskningsprosjekt i regi av forskningssenteret Norwegian Research Centre (NORCE) med hensikt å motvirke at utfordringer knyttet til lavinntekt går i arv.
- Målgruppen er lavinntektsfamilier.
- Hver familie får tildelt en familiekoordinator som skal hjelpe med utfordringer knyttet til blant annet arbeid, utdanning, bolig og deltakelse i fritidsaktiviteter.
- Prosjektet ble startet i ti Agder-kommuner og Stavanger kommune i 2017.
- I dag er den i bruk i 18 kommuner. Alle kommuner har mulighet til å ta i bruk modellen.
Kilde: Norwegian Research Centre (NORCE)
---
Velferdssystemet har virket mot en del av disse familiene
– Familiekoordinatorene reduserer kaos og bygger opp tillit til systemet deltagerne tidligere har hatt mistillit til, forklarer Kjetil Grimastad Lundberg. Han er professor ved Høgskolen på Vestlandet og har vært tilknyttet Nye Mønstre som forsker siden 2019.
Han forteller om familier som har levd med en konstant trussel om utkastelse fra boligen, at de mangler penger til mat, eller ikke har fått tilstrekkelig hjelp fra politiet og helsevesen når de har vært utsatt for en trusselsituasjon. Noen har symptomer på psykisk lidelse de ennå ikke er utredet for.
Velferdssystemet har virket mot en del av disse familiene, ifølge Lundberg.
– Mange har fått oppfølging gjennom arbeidsledighetskurs for å komme ut i en enkel jobb raskt. Men det er noen ganger kontraproduktivt om familiene sliter med mange presserende utfordringer samtidig, forklarer han.
I møte med en familiekoordinator kommer utfordringer knyttet til blant annet økonomi, sosiale og helsemessige forhold opp til overflaten. Noen får diagnoser og dermed rett til nye ytelser.
– Uføretrygd er jo ikke lukrativt å leve på. Men for noen gir den anledning til å kjøpe bolig, man slipper å tenke på midlertidige løsninger, og den gir stabilitet til familiene, sier han og tilføyer.
– Når de andre tingene ikke lenger er så påtrengende, kan de etter hvert begynne å vurdere utdanning og arbeidsliv igjen.
– Hva sier det om dagens velferdsordninger?
– At de fungerer ganske bra for ganske mange. Men for de som strever med mange ting samtidig er det ikke alltid godt rigget for å gi effektiv hjelp, sier Lundberg.
Ble sett
Benedictes oppvekst var preget av usikkerhet med en alenemor som var psykisk syk.
– Ingen har lært meg om voksenlivet eller å bli selvstendig, forteller hun.
Ingen har lært meg om voksenlivet eller å bli selvstendig
— Benedicte (30), deltager i Nye Mønstre
Hos Nav fikk hun stønader, påminnelser om søknadsfrister og oppfordringer om å forsøke seg på skole og jobb. Men for Benedicte virket den evinnelige troen på å få henne inn i arbeidslivet pressende.
Familiekoordinatoren forsto situasjonen og kunne videreformidle hennes behov til Nav.
– Det har vært så trygt og godt å bli sett og hørt. At noen så at det har vært tungt i lang tid og tok tak i tingene for meg, forklarer Benedicte.
I fjor sommer fikk hun endelig innvilget uføretrygd etter to avslag.
Nå vet hun hvor mye som kommer inn på kontoen hver måned og har en mye bedre oversikt over økonomien. Det bidro til at hun, mannen og barna fikk mulighet til å oppgradere til større plass.
– Barna har det trygt og godt i barnehage og på skolen. Vi har det trygt og godt her hjemme, slår hun fast.
Selv om livet med uføretrygd er forutsigbart og godt, utelukker hun ikke å bli en del av arbeidslivet.
Mer til stede som mamma
«Se Bamse se». «Vil du ikke se på mamma?» «Å så fin gutt».
Benedicte sitter på sofakanten og forsøker å få valpen til å gjøre seg til for fotografen.
I fire år har hun hatt en familiekoordinator i livet sitt. En hun kan ringe med små og store spørsmål. Også vet hun at det løser seg. Om ett år må hun stå på egne bein.
– Ting er veldig annerledes nå, det er mye lettere. Koordinatoren sier at jeg er så selvstendig nå, så vi er på vei til å avslutte.
– Hvordan er det å høre det?
– Jo, det er veldig godt. Absolutt. Det er noe med å gi slipp, men så er det noe med om det kommer en situasjon hvor jeg trenger de, reflekterer hun.
Nye Mønstre har blant annet som formål å bidra til at fattigdom ikke går i arv. At barna fullfører skole og får seg en jobb. Benedicte mener hun har bedre forutsetninger for å bryte dette mønsteret nå. Blant annet fordi hun opplever å ha mulighet til å være mer til stede for barna sine.
– Jeg vil bygge opp barna så de fullfører skole, får jobb og tjener egne penger. Pushe dem til å gjøre gode ting, sier hun.
Og etter hvert kan hun kanskje finne en jobb som ikke krever utdannelse.
– Jeg synes skole er sykt vanskelig. Jeg har lyst til å jobbe med mennesker, hjelpe andre. Andre som står i det samme som jeg har stått i. For eksempel selvmord som jeg har opplevd. Psykisk helse, sier hun.
Fikk ytelser de ikke visste de hadde krav på
I fjor fikk en ekspertgruppe i oppdrag fra barne- og familieministeren å utrede tiltak for barn som vokser opp i fattige familier. Nye Mønstre ble sammen med HOLF (Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier) trukket frem som lovende tiltak for å hindre at barnefattigdom går i arv.
Ekspertgruppen problematiserer samtidig at mange av de mest sårbare familiene går glipp av ytelser fordi systemet er for komplisert.
– Når de fikk en familiekoordinator som var veldig tett på, gikk ytelsene opp. Man skulle tro de kom seg ut i arbeid, men først og fremst fikk de ytelser de ikke visste de hadde krav på eller ikke fikk til å søke på, sier Mari Rege. Hun har ledet ekspertgruppen og er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger.
Før Nye Mønstre blir en fast ordning på alle Nav-kontor mener hun det trengs mer kunnskap om modellen. Men én ting er hun klar på.
– Dagens system må forenkles slik at ytelsene når frem.
Vil gjøre bostøtteordningen mer forutsigbar
Vårt Land har stilt en rekke spørsmål til arbeids og inkluderingsminister Tonje Brenna. Spørsmålene går blant annet på hva det sier om velferdssystemet at en del av deltagerne i Nye Mønstre viste seg å ikke få alle ytelsene de hadde krav på. Samt hvor godt dagens system fungerer når det er behov for en familiekoordinator for å sørge for at enkelte får ytelsene de har krav på.
Statssekretær Ellen Bakken har svart i en e-post at de tar innspillene fra ekspertgruppen på alvor, og at de vurderer særlig ett forslag.
– Et konkret tiltak ekspertgruppen har foreslått er å gjøre bostøtteordningen mer forutsigbar. Regjeringen har blant annet på denne bakgrunn varslet i stortingsmeldingen om boligpolitikk at vi vil vurdere dette nærmere, særlig for barnefamilier.
På generelt grunnlag skriver hun at regjeringens mål er å jobbe bredt for å fange opp de som faller utenfor, for å få flere med.
– Det innebærer også et velferdssystem som ikke oppleves som for komplisert, skriver Bakken.