Nyheter

Velger strammere økonomi for familietid

KONTANTSTØTTE: Frem til Maja (1) begynner i barnehage i august skal familien på fem leve på èn inntekt og kontantstøtte. Et ekspertutvalg mener ytelsen er så «uheldig» for fattige familier at den bør fjernes. Forslaget støttes av organisasjon for minoritetskvinner.

En Ole Brumm-historie surrer og går fra høyttalerne i et kjøkken i Søgne i Kristiansand. Størstedelen av gulvet er okkupert av en myk lekematte. Her tilbringer Maja Kvevik (1) dagene, og det skal hun i fem måneder til.

I likhet med en tredjedel av Agder-barn i kontantstøtte-alder benytter Majas familie seg av ordningen. Landsgjennomsnittet er 14 prosent, ifølge NAV.

Nå mener en ekspertgruppe at ordningen bør fjernes fordi den er «uheldig» for fattige familier. Nyinnmeldt KrF-medlem og mamma Malene Egeland Kvevik (35) mener støtten er så viktig at det bør utredes andre tiltak for familiene det gjelder.

---

Kontantstøtte

  • Kontantstøtten ble vedtatt i 1998 etter forslag fra Bondevik-regjeringen. Ap og SV stemte mot forslaget.
  • Argumentene for kontantstøtten har vært å gi småbarnsforeldre mer tid til samvær med egne barn og gjøre overføringene fra staten mer rettferdig mellom familier som bruker og ikke bruker barnehager med offentlig støtte.
  • Motstanderne av kontantstøtten hevder at den svekker likestillingen mellom kvinner og menn ved at småbarnsmødres yrkesdeltakelse reduseres, og at den reduserer takten i utbygging av barnehager.
  • Regjeringen foreslo nylig å kutte perioden du kan få kontantstøtte med fire måneder.
  • Fra 1. august 2018 er beløpet 7500 kroner pr. måned for barn mellom 13 og 23 måneder hvis barnet ikke bruker barnehageplass. Hvis barnet har deltidsplass i barnehage, utbetales redusert kontantstøtte.
  • Antall mottakere har falt kraftig siden støtteordningen ble innført og sees i sammenheng med flere barnehageplasser.
  • I mars 2005 ble det utbetalt kontantstøtte for 72 921 ett- og toåringer. I juni 2019 var antallet mottakere redusert til 22 248.

Kilder: Store norske leksikon og Alltinget

---

«Veldig uheldig»

I 2022 betalte staten 1,2 milliarder kroner til foreldre som ønsker å være hjemme med ett- og toåringene sine.

Ekspertutvalget, ledet av økonomiprofessor Mari Rege, har vurdert kontantstøttens effekt på fattige barnefamilier. Veldig uheldig for å forhindre at fattigdom går i arv er en av konklusjonene.

– Flere studier, både nasjonale og internasjonale, viser at det å få gå i barnehage fra tidlig alder bidrar til at du klarer deg bedre i skole og senere i arbeidslivet, sier Rege. Hun påpeker at dette gjelder fra så tidlig som ettårsalder, spesielt for barn i fattige familier.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) tok imot rapporten og anbefalingane frå ekspertgruppa om barn i fattige familiar frå leiar i utvalet, professor Mari Rege (t.v.).
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK

Trygt og inkluderende læringsmiljø med andre barn, er ifølge Rege en av forklaringene på barnehage-effekten.

– Dette bidrar til å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter og språk, som er viktig før skolestart.

Hun er veldig glad for at regjeringen nå kutter i ordningen.

– Barn fra fattige familier og barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de som ikke går i barnehage som ettåring. Kontantstøtten bidrar til dette, sier Rege.

Hun er enig i at kontantstøtten kan være et viktig velferdsgode for mange familier.

– Politikerne velger selvsagt hvordan de vil vekte disse hensynene mot hverandre – fordelen av valgfrihet, mot ulempen av at færre barn i fattige familier får begynne tidlig i barnehage. Men jeg savner at de er mer tydelige på at de gjør denne avveiingen, sier hun.

Krever god økonomi

«Hei, Johan», roper Malene Egeland Kvevik fra kjøkkenet. Hun plukker opp Maja fra lekematten for å møte storebror i gangen. De små bena spreller entusiastisk.

«Så flink du var til å gå hjem i dette været. Gikk det greit på skolen?»

Ute er Kristiansand i ferd med å snø ned for andre gang i år. Inne venter varme og gårsdagens fastelavnsboller.

– Det å ta vare på familien og oss selv, å være hovedomsorgsperson for barnet er en verdi som er større enn det meste, sier Kvevik.

HJEMME

Hun sitter tilgjengelig på gulvet, passer på at storebror ikke leker for røft med Maja. Etter endt permisjonstid med de to første barna, var hun klar for å jobbe.

Nå som begge er i småskoletrinnet synes Kvevik det er godt å få være der når de drar og kommer hjem. Ikke minst å gi lillesøster litt ekstra tid hjemme.

– Jeg synes ikke man skal skynde seg med å sette barna i institusjon. Vi vet at de skal bruke mye tid der, og da er det fint å gi de en god start de første leveårene, sier Kvevik.

– Hvor god er egentlig kontantstøtteordningen? 7500 kroner utbetalt i måneden?

– Hvis jeg fikk bestemme skulle den være høyere, du må ha en god økonomi for å klare det, sier hun før hun blir avbrutt.

«Ja, lillesøster kan få bolle. I små biter.». Hun tar opp tråden eksakt der hun slapp.

– De burde i hvert fall ikke gjøre den dårligere. Det er nok av ting det offentlige burde bruke penger på. Men jeg er ikke enig i at man skal ta fra det som berører familielivet, sier hun og viser til småbarnstidens utfordringer: Tidspress, økonomisk press og fare for samlivsbrudd.

Gjør kvinner og barn mer sårbare

– Kontantstøtten er en fattigdomsfelle, sier Honoratte Basemake NN Muhanzi.

Hun er leder for Bibi Amka, en organisasjon rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn. I et høringssvar til rapporten, «En barndom for livet», skriver Muhanzi at kontantstøtten må fjernes. Begrunnelsen er at barnehagen sikrer barns integrering i samfunnet og bidrar til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.

Muhanzi mener at kontantstøtten først og fremst er en bra ordning. Men ikke for minoritetskvinner.

HINDER: – Honoratte Basemake NN Muhanzi leder organisasjonen Bibi Amka. De jobber for inkludering av minoritetskvinner. Muhanzi mener kontantstøtten er et hinder for å inkludere barn og kvinner i det norske samfunnet.

– Ved å holde barna hjemme får ikke kvinnene gått på norskopplæring som er viktig for å komme inn på arbeidsmarkedet. Og barna får heller ikke muligheten til å sosialisere og lære språk.

Muhanzi trekker frem flere utfordringer knyttet til at barn og kvinner ikke blir integrert tidlig.

  • Barn og kvinner som ikke er integrert tidlig, kan være mer sårbare for utnyttelse, misbruk og diskriminering.
  • Kvinner kan få begrensende økonomiske muligheter som kan påvirke hele familien.
  • Sosial ulikhet og uro.
  • Samfunnet går glipp av mangfoldet av perspektiver, ideer og bidrag de kunne ha tilført, noe som kan hindre kreativitet og innovasjon.
  • Tidlig integrering kan motvirke sosial isolasjon for barn og kvinner.

– Vi mener at barns deltakelse i barnehagen er veldig viktig for å forebygge den langsiktige negative påvirkningen det kan ha på deres liv og samfunnet som helhet, sier Muhanzi.

Håper på en varig ordning

Regjeringen foreslo nylig å kutte kontantstøtten med fire måneder. Det vil si at ordningen kun skal gjelde for barn opptil 19 måneder. Innstrammingen var ifølge barne- og familieminister Kjersti Toppe, en varslet endring fra Hurdalsplattformen og kom ikke som følge av rapporten.

På spørsmål om det er aktuelt å kutte kontantstøtten helt slik ekspertutvalget tilråder, svarer hun at ikke alle forslag fra ekspertgruppen vil bli imøtekommet. Hun merker seg imidlertid to tiltak for å hindre at fattigdom går i arv.

– Det er å få opp barnetrygden og flere barnehageplasser. Alle må ha rett til barnehage før man avvikler kontantstøtten.

– Er det aktuelt å fjerne kontantstøtten hvis barnetrygden blir oppjustert og det blir full barnehagedekning?

– Ikke for denne regjeringen. Jeg håper at kontantstøtten kan være en varig ordning.

– Vil det komme en økning i barnetrygden?

– Det er litt for tidlig å si, men det er tilrådningene fra utvalget. Det er viktig for å styrke familieøkonomien og barnehageplass er viktig for utvikling og inkludering.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe

– Er kontantstøtten utelukkende en bra ordning etter regjeringens foreslåtte innstramming?

– Jeg mener det. Alle ordninger kan ha negative effekter for noen, sier Toppe som mener kontantstøtten i det store og hele er en nødvendig og god ordning.

– Kan den være begge deler? Bra for middelklassen og et hinder for å komme inn arbeidslivet for lavinntektsfamilier?

– Du kan alltid finne negative sider ved velferdsordninger. Man kan også si at foreldrepenger skaper et gap for de som ikke har inntektsgivende arbeid, argumenterer hun.

Toppe er ikke enig med ekspertgruppens konklusjon om kontantstøtten.

– Jeg kjøper ikke helt at den kun er for middelklassen. Det er bra å gi flere enn de med god råd mulighet til å utsette barnehagestart.

– Har barne- og familieministeren selv benyttet seg av kontantstøtteordningen?

– Ja, til fire av de seks barna mottok jeg kontantstøtte. Det var veldig fint for oss og bra for barna.

Honoratte Basemake NN Muhanzi sitter i kommunestyret for SV i Nordre Follo. I denne saken uttaler hun på vegne av Bibi Amka.

Les mer om mer disse temaene:

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter