Han vant fredsprisen, men sitter i fengsel. Kona Natallia kjemper hans sak

I 2022 vant Ales Bjaljatski verdens gjeveste pris, Nobels fredspris. Han ble nektet å komme til Norge og hente prisen. Han satt i fengsel.

Det gjør Ales Bjaljatski fortsatt.

Kona Natallia er en del av et fellesskap. Et fellesskap av kvinner som har sine nærmeste i fengsel, låst inne for å kjempe for menneskerettigheter og demokrati i Belarus og Russland.

De er koner, søstre, døtre, mødre. De har et spesielt bånd.

Mange har kontakt med hverandre. Natallia Pintsjuk snakker ofte med tre andre kvinner hun møtte da Ales ble arrestert for første gang. De var i samme situasjon. Vennskapet har hjulpet dem å stå imot presset fra det brutale Lukasjenko-regimet, og takle livet.

– Hva snakker dere om?

– Ikke så mye om det vonde, for det er jo så åpenbart. Vi forstår hverandre, vi trenger ikke forklare. Nei, vi snakker mye om hverdagen, kvinneting, hva vi skriver om i brevene vi sender til fengslene.

– Vi prøver å gjøre noe med følelsene, det er sånn vi overlever. Være aktive, ikke gå helt inn i oss selv. For vi vet det kan hjelpe andre som er i en lignende situasjon som vi er.

Brevene Natallia sender til ektemannen, er kortere nå. Hun tror sjansen er større for at de faktisk slippes gjennom til ham da. Fengselsmyndighetene har strammet inn brevpraksisen etter Nobelprisen, hun er overbevist om at det er bevisst. Han skulle ikke få fordeler av å vinne prisen, tvert imot.

Vet at han lever, men ikke hvordan han har det

Natallia har ikke sett mannen siden 10. november 2022. Hun vet han lever, men ikke hvordan han har det. Hun vet heller ikke hvor ille han har det. Natallia har ikke fått snakke med ham på telefon. Hun bor ikke lenger i Belarus, det er ikke trygt for henne.

Livet hennes nå er å kjempe for mannen Ales Bjaljatski.

Da han ble tildelt prisen i 2022, var det Natallia Pintsjuk som skrev og holdt Nobelforedraget på hans vegne. Han fikk ikke sendt manuset sitt ut av fengselet. Men Natallia vet hva han tenker og mener. For de mener det samme, og tror på det samme. De har vært gift i 37 år, og har en sønn på 30.

Ektemannen fikk en dom på ti år i 2023. Han ble dømt for smugling og finansiering av «grove overtredelser av offentlig orden». Men alle vet det er er en politisk dom. Da hadde han sittet bak murene siden 2021.

Forfatteren og aktivisten er en av mange som har kjempet mot Aleksandr Lukasjenkos diktatoriske styre.

Vi prøver å gjøre noe med følelsene, det er sånn vi overlever. Være aktive, ikke gå helt inn i oss selv. For vi vet det kan hjelpe andre som er i en lignende situasjon som vi er.

—  Natalia Pintsjuk om fellesskapet med andre som har sine nærmeste i fengsel i Belarus

Ved hjelp av økonomisk og politisk støtte fra Russland har Lukasjenko klart å styre den tidligere Sovjet-republikken i nesten tre tiår. Støtte fra Moskva hjalp ham også gjennom månedene med omfattende protester etter at han ble gjenvalgt i 2020. Valget utløste omfattende opptøyer som ble slått hardt ned av sikkerhetsstyrkene. Hundretusener tok til gatene i protest mot resultatet. Over 35.000 mennesker ble arrestert, flere ble drept, tusenvis ble banket opp, og uavhengige medier og en rekke organisasjoner ble forbudt.

1500 politiske fanger sitter fortsatt bak murene, blant dem ledende opposisjonspolitikere, journalister og menneskerettsforkjempere i landet.

Nå, som Vladimir Putin er valgt til president igjen, kan Lukasjenko fortsette å holde Belarus i et jerngrep.

I skyggen av krigene

Ales Bjaljatski var med på å starte menneskerettsorganisasjonen Vjasna (Våren) allerede i 1996. Dette er den største og viktigste organisasjonen av denne typen i Belarus.

For Lukasjenko er Bjaljatski en av hovedfiendene, og har holdt ham fengslet i mange år, i flere perioder.

To år etter han fikk Nobels fredspris, er det fremdeles kona Natallia som svarer på spørsmål om ektemannen, reiser rundt, besøker myndigheter og organisasjoner – prøver å holde oppmerksomheten oppe.

– Jeg jobber for at Ales og alle andre politiske fanger skal bli løslatt.

Hun jobber i skyggen av krigen i Gaza og krigen i Ukraina. Det er ikke lett å få oppmerksomhet nå.

---

Fredsprisvinner Ales Bjaljatski

Født 25. september 1962.

Delte Nobels fredspris i 2022 med den russiske organisasjonen Memorial og ukrainske Senter for sivile rettigheter.

Utdannet litteraturhistoriker, men har drevet menneskerettighetsarbeid i Belarus i flere tiår.

Han ble i fengslet i 2021 dømt til å sone 10 år i fengsel i 2023 basert på anklager om skatteunndragelse og anklager om smugling av penger til finansiering av demonstrasjoner til støtte for menneskerettigheter.

Lederen av Den norske Nobelkomite Berit Reiss-Andersen mente dommen var politisk motivert. Tyskland og Polens utenriksministre kritiserte også rettssaken mot Bjaljatski.

---

– Mistet jobben da de forsto hvem mannen var

Da universitetet i Belarus der Natallia Pintsjuk underviste i 2021 oppdaget hvem hun var gift med, var det slutt. Historielæreren hadde gått under radaren, hun delte ikke etternavn med mannen. Nå fikk hun sparken.

– Det er ikke bare meg, svært mange har mistet jobben for å ha kritisert regimet. Og de får ikke ny jobb, sier hun og forklarer:

– Når du søker ny jobb så må du ha referanse fra den gamle. Men den handler ikke om hvor flink du er i jobben din, den handler om hvor lojal du er mot regimet. Det er lederen din som må skrive den.

– Jeg trenger håp

Natallia Pintsjuk er sliten og engstelig. For tiden er hun i Norge, engelsken hennes er dårlig, så hun bruker tolk.

Hun sier hun trenger håp. Uroen er alltid der, uansett hva hun gjør. Det er en konstant, murrende engstelse for hvordan mannen har det.

Forholdene er verre i Belarus nå enn for ti år siden, da han satt i fengsel sist, forteller Natallia Pintsjuk.

– Alt er mer voldelig i Belarus nå, det er skremmende. Folk lever i redsel og hilser nesten ikke på hverandre. Gatene er tomme om kveldene. Ingen er beskyttet mot å bli arrestert – for hva som helst. Et ord feil, eller en «like» på Facebook, det kan være nok, sier hun.

Folk lever i redsel. Mange har en ferdigpakket bag med tannbørste, såpe, vannflaske. Du får ingenting i fengselet.

– Situasjonen ligner på Stalin-tiden da frykten for en enkelt lyd utenfor døra kunne bety arrestasjon og sendt i en leir.

Sover på betonggulv i cellene

I fengslene i Belarus sover fangene i overfylte celler, ofte rett på betonggulvet. Eller på jernsenger uten madrass, og de får blåmerker over hele kroppen. Det er kaldt, de får ikke sengetøy eller varme klær, så fangene bytter på å «pakke» hverandre inn: De som er innerst, sover, mens de ytterste varmer. Så bytter de.

Familie må komme med med mat. Natallia sier de utvikler sykdommer på grunn av vitaminmangel.

Minst 35.000 er fengslet siden regimet slo ned på masseprotestene i 2020. Nylig døde den politiske aktivisten og journalisten Igor Lednik i fengselet. Han sonet en dom for å ha ærekrenket president Lukasjenko.

Han er ifølge menneskerettsorganisasjonen Vjasna, den Ales Bjaljatski grunnla, den femte politiske fangen som har dødd bak murene i Belarus de siste tre årene.

Redd for å ødelegge seg selv

Dette tenker Natallia på hver dag. Hun aner ikke hvordan Ales har det, hun vet han ikke får de medisinene han trenger.

Hun vil likevel ikke tenke på at de har ofret for mye.

– Hvis man skal tenke på den måten, da ødelegger man seg selv.

---

Belarus

• Tidligere Hviterussland, republikk i østlige Europa med 9,5 millioner innbyggere.
• Medlem av Samveldet av uavhengige stater (SUS), har et tett økonomisk og militært samarbeid med Russland.
• Aleksandr Lukasjenko (69), utdannet lærer og agronom, har vært president i Belarus siden 1994.
• I 2020 ble han gjenvalgt i et valg som ifølge opposisjonen og vestlige land gikk urettmessig for seg. Hundretusener av mennesker gikk ut i gatene i protest.
• Over 35.000 mennesker ble arrestert, flere ble drept, tusenvis ble banket opp, og uavhengige medier og en rekke organisasjoner ble forbudt.
• Det sitter fortsatt 1500 politiske fanger i Belarus, og tortur i politiets varetekt og fengslene er utbredt.

Kilde: NTB / AP / Amnesty International / HRW

---