Nyheter

Tar natur-oppgjør: – Helt uforståelig at Støre lar Geir Pollestad fortsette å si det han gjør

NULL NATURTAP: Stortinget må lovfeste arealnøytralitet, et punktum for å ta flere naturarealer, foreslår MDG. Une Bastholm mener at det også kan hjelpe regjeringen, hvor hun mener Sp tar for mye plass.

– Jeg har lyst til å komme med en tydelig utfordring til Jonas Gahr Støre og Andreas Bjelland Eriksen: Å sette litt muskler bak de fine ordene og bli med på en reise hvor vi faktisk får stoppet naturtapet. De blir historiske hvis de blir med på å skape et flertall for et arealnøytralt Norge, sier Une Bastholm.

Hun er en av tre stortingsrepresentanter for Miljøpartiet De Grønne (MDG) som fremmer forslag om å lovfeste arealnøytralitet som nasjonalt prinsipp, altså null tap av naturarealer.

Firefelts motorvei

Bastholm har tatt sykkelen til Frognerparken for å snakke om dette. I 1971 vedtok Oslo kommune at det skulle bygges firefelts motorvei gjennom Frognerparken.

Det skjedde etter at bilrasjoneringen ble opphevet i 1960. Alle som ville kunne kjøpe egen bil. Befolkningen skulle øke. Hvordan skulle dette løses?

En ekspertgruppe dro på studietur til USA. I 1965 la den fram ny transportplan og mente at den beste løsningen var 12-felts motorvei gjennom Oslo, ifølge Oslo byarkiv.

Selv om Frognerparken ikke akkurat er en naturskog, mener Bastholm at både parker og bynær natur som bare er natur, trengs.

– Her er det vann, og det er bra for naturmangfoldet. Da får du flere insekter og fugler. Arbeidet som er gjort i Oslo med å åpne bekker som har vært lagt i rør, er kjempeviktig for å få i gang igjen naturmangfoldet. Får du litt rennende vann, blusser mye opp igjen, sier Bastholm.

Hun synes det er vanskelig å tenke seg en motorvei gjennom parken nå.

– Nå er det rekreasjon, kunst og opplevelser, og masse folk som kommer hit som turister, sammen med Oslo-innbyggere som kommer for å finne ro og bli inspirert. Det er en lunge i byen, sier Bastholm.

Transportanalysen for Oslo-området. Oslo byplankontor 1965 Transportanalysen for Oslo-området. Oslo byplankontor 1965 la opp til motorvei gjennom Frognerparken og tunnel gjennom Slottsparken

Mener Sp undergraver regjeringens troverdighet

Bastholm mener at det kan hjelpe dagens regjering og framtidige regjeringer hvis Stortinget vedtar et forpliktende prinsipp for naturpolitikken som alle regjeringer skal følge, uavhengig av partifarge. Det kan også hjelpe Støre-regjeringen til å følge de målene den har satt i egen plattform på natur.

– Jeg synes Sp tar for mye plass, og det er helt uforståelig at Støre lar Geir Pollestad fortsette å si det han gjør. Han undergraver troverdigheten regjeringen prøver å ha på natur, sier Une Bastholm.

Hun viser til landbruksminister Pollestad (Sp)s uttalelser til VG.

– Vi må bygge ned enda mer norsk natur, var Pollestads budskap, etter at han hadde sett NRK-serien Oppsynsmannen, der Bård Tufte Johansen reiser rundt i Norge for å sjekke hvordan det egentlig står til med naturen her i landet.

Han leste opp fra en lapp der han hadde skrevet: «Norske bygder og distrikter skal ikke være parker for ferierende NRK-journalister – men rammen for gode lokalsamfunn med skoler, boligfelt og arbeidsplasser».

Une Bastholm i Frognerparken.

Framskritt lik å bygge ned natur

Bastholm mener Pollestads uttalelser også synger videre på en melodi som har vært der siden industrialderen, at framskritt er å bygge, og bygge ned natur. Hun mener at det ikke var så rart i en tid da mange skulle ut av fattigdom og det var mye natur tilgjengelig, men at det trengs et oppgjør med dette nå.

– Vi er fortsatt preget av at det å bygge ned er framskritt og utvikling. Men det er feil. Det er mer krevende å fortette på gode måter, utnytte bygg vi har allerede og bygge på grå arealer. Det vil skape mer arbeidsplasser og mer verdier å gjøre det. Og så beholder du gode liv, sier Bastholm.

Hun understreker at mye av presset på nedbygging ikke handler om at kommunen trenger nytt areal for å bygge skoler og sykehjem, men fordi sterke næringsinteresser tjener penger på å bygge der det er billigst, og det er ofte natur.

– Det er veldig naivt å si at dette handler om å gi makt til kommunene. Kommunene er også ofte både sårbare og satt under hardt press, fordi de kan ha dårlig økonomi, sier Bastholm.

Byggepresset

Men én norsk kommune har allerede forpliktet seg på arealnøytralitet. Nordre Follo. Hvis et stykke natur må tas der, skal utbygde områder tilbakeføres til natur som en kompensasjon, og helst med like stor naturverdi. Poenget er at regnskapet for naturen må gå i null. På sikt bør regnskapet også gå i pluss, men først må det bli slutt på de store tapene.

– Jeg opplever at vi virkelig har funnet en nøkkel som betyr at det går an å stanse tapet av natur. Det er det som gir meg mest håp, sier Hans Martin Enger, tidligere varaordfører i Nordre Follo (MDG).

Han mener at slik det er nå, er kommuner som trenger penger i kassa sårbare når det kommer et spørsmål fra Ikea eller Google om arealer som kan se ut som en gullgruve for kommunen.

15.08.2023
Nordre Follo

– Nordre Follo vil si nei takk fordi vi har prinsippet om arealnøytralitet.

Men da kan utbyggeren bare gå til en annen kommune. Derfor mener Enger at det å ha arealnøytralitet som et nasjonalt prinsipp, vil ha mye større effekt.

Samtidig er Nordre Follo selv en kommune der flere folk vil bo og ha jobber. Men kommunen har sett at det går an å ha vekst i boliger og arbeidsplasser med arealnøytralitet, ved å plassere utbygginger der det er bygd fra før, restaurere såkalte grå arealer, og rett og slett være mye mer gnien med å slippe til bygging i natur.

Nordre Follo-modellen

80 kommuner har mål om å bli arealnøytrale, ifølge Sabima, men Nordre Follo, en Akershus-kommune sør for Oslo, er den eneste som har gjort det forpliktende og gjennomført det i konkrete planer.

En av pådriverne var lokalpolitiker Marthe Arnesen (MDG), som Vårt Land fortalte om i august. Hun gikk inn i politikken da hun fikk høre at nærskogen Finstadskogen skulle bli rekkehus.

I kommuneplanen vedtatt i 2023 var Finstadskogen et av en lang rekke naturområder som hadde vært regulert for utbygging, men som nå får fortsette å være natur. Til sammen 1.400 dekar er omdisponert til natur, friluftsliv og matproduksjon.

Nå er Arnesen spent på om Nordre Follo klarer å holde fast på de juridiske rammene og gjennomføre planene. I valget sist ble det maktskifte i kommunen.

– Høyre, Frp og Senterpartiet har sagt at de vil rullere kommuneplanen tidlig. Nå har Høyre sagt i valgkampen at de vil ha arealnøytralitet, men det er i praksis vi får se om de mener det eller om det bare er grønnvasking, sier Arnesen.

Nylig besøkte statsministeren og klima- og miljøministeren Nordre Follo for å få innblikk i nettopp dette.

Myrvoll 20240206. 
Statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen besøker Myrvoll i Nordre Follo hvor det er bygget nye boliger på et gammelt industriområde. Statsministeren og statsråden får en orientering om hvordan norske kommuner kan jobbe proaktivt med å bevare natur.
Foto: Cornelius Poppe / NTB

For Hans Martin Enger var det motiverende at statsministeren og statsråden ville se og høre. Han var varaordfører da Nordre Follo først satte arealnøytralitet som mål i 2019, og så i 2023 gjorde det forpliktende i arealdelen i kommuneplanen. Forskere løfter fram Nordre Follo som modell.

– For at arealnøytralitet skal bli en realitet i Norge, må det spre seg. Når statsministeren og miljø- og klimaministeren spaserer rundt her for å lære av oss og blir tatt imot av Høyre-ordføreren vår, er det helt perfekt, sier Enger.

Etterpå var budskapet fra Støre og Bjelland Eriksen (begge Ap) at dette bør alle kommuner gjøre.

Men MDG mener at det ikke er nok.

15.08.2023
Nordre Follo

I strid med Stortingets føringer

I utgangspunktet skal statsforvalterne ivareta nasjonale og regionale interesser i byggesaker. Men i 2013 ga Solberg-regjeringen signaler om at statsforvalterne skulle legge mer vekt på lokal handlefrihet og komme med færre innsigelser mot byggeplaner. Riksrevisjonen påpekte i 2019 at dette kan føre til at nasjonale mål ikke blir godt nok fulgt opp, understreker MDG.

Fredrik Holth har lovverket rundt natur og byggesaker som spesialfelt og er dosent ved NMBU. I en kronikk på NRK Ytring skriver han at bit-for-bit-nedbygging er i strid med Stortingets føringer og en «pågående systemsvikt». Men den kunne vært stoppet over natta.

Holth påpeker at fram til 1985 kunne ikke kommunene vedta arealplaner uten statens godkjenning. Også etter 1985 var det en regional og statlig kontroll ved at statsforvalterne og miljømyndigheter kunne fremme innsigelser. Riksrevisjonen konkluderte i 2007 og 2012 med at arealutviklingen var i strid med føringene Stortinget hadde gitt, skriver Holth. Så kom de nevnte signalene fra Solberg-regjeringen i 2013 og svekket dette ytterligere. Regjeringen Støre har videreført dette og i Hurdalsplattformen.

– Å si at statlige og regionale myndigheter skal ta hensyn til lokaldemokratiet er å svekke Stortingets makt i viktige beslutninger. Hurdalsplattformen er der egentlig en provokasjon mot Stortinget, sier Bastholm.

Hun understreker at Stortinget har vedtatt naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven fordi de kravene som stilles der er viktige også for Norge som nasjon og samfunn.

– Å si at dette skal kommunene få bestemme helt selv, er oppskriften på bit-for-bit-nedbygging, sier Bastholm.

Une Bastholm i Frognerparken.

– Fortsatt optimist

Bastholm mener det er en systemfeil at det er billigere å skaffe seg en tomt natur til å bygge ut, en gammel industritomt, for eksempel. Hvis systemet blir snudd, slik at det blir billigere å bygge på industritomta enn å ta den urørte naturen, kan arbeidet som trengs for å klargjøre tomta eller restaurere gamle bygg, gi andre jobber.

I tillegg binder natur karbon. Legges et område under asfalt, bør det registreres som klimautslipp og framtidig tap av karbonbinding, mener Bastholm.

– At det å bygge ned natur er det som skal skape mest verdier, er bare tull. Det er enkleste veien til mål for en utbygger, men det er ikke det som gagner oss som samfunn mest, sier Bastholm.

– Hvordan ser du på muligheten for gjennomslag for å lovfeste arealnøytralitet?

– Jeg er fortsatt optimist. Om dette er en sak vi taper i dag, kan vi vinne den i morgen. Det er egentlig den naturligste ting i verden å gjøre dette. Vi ser at vi holder på å miste naturen over hele verden, med voldsomt fall i arter, vi klarer ikke å følge opp internasjonale avtaler om å stanse artstap, og så er det fordi det ikke er noen systematikk for å ta vare på naturen. Det åpenbare du gjør da er å innføre den systematikken, sier Bastholm.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter