Åpner for internering av barn på flukt i leire på grensen av Europa

EU er i ferd med å godkjenne en migrasjons- og asylpakt som gir myndighetene lov til å holde barn internert ved yttergrensene, enten de er babyer eller tenåringer, og som svekker vernet av enslige mindreårige asylsøkere. Dette skjer delvis etter hemmelig lobbyvirksomhet fra en gruppe EU-land ledet av Frankrike.

Konfidensielle dokumenter som Investigate Europe har hatt tilgang til, avslører hvordan Frankrike og Nederland, sammen med blant andre Danmark, Malta og Tsjekkia, presset forhandlerne til å skjerpe tiltak i migrasjons- og asylpakten.

Slike tiltak kan være i strid med FN-konvensjonen om barns rettigheter, som alle EU-landene har undertegnet, mener aktivister og FN.

Norge er ikke formelt med i EUs asyl- og flyktningpolitikk, men er i passfrihetsområdet Schengen. Norske diplomater har deltatt og iblant tatt ordet i møter der migrasjons- og asylpakten er blitt meislet ut.

– Det er positivt at EU har lykkes i å komme til politisk enighet om pakten for migrasjon og asyl. Dette er en historisk milepæl i samarbeidet på feltet. Håndteringen av ulike kriser har vist at det er helt nødvendig at de europeiske landene samarbeider om migrasjonshåndtering, sier statssekretær i Justisdepartementet, Even Eriksen (Ap), i en e-post.

Men avtalen vil føre til en «bølge av lidelse hvert skritt på reisen» for de som forsøker å komme inn i Europa, spår Amnesty International. Redd Barna slår også alarm.

– Vi er veldig bekymret for hva denne avtalen vil bety for barn som søker beskyttelse i Europa, sier Camilla Engeset, spesialrådgiver for barn på flukt i Redd Barna Norge.

Internering på yttergrenser

Reformene vil gi statene større makt i asylsaker og muligheter til å begrense nye ankomster.

Før avtalen ble inngått mellom regjeringene og Europaparlamentet i desember, har den vært diskutert i årevis.

Hvis den nåværende teksten blir godkjent, blir dette lov i EU-land:

• Barnefamilier kan interneres i sentre på grensen mens søknaden behandles, uavhengig av barnas alder.
• Enslige mindreårige kan bli internert på grensen hvis de utgjør «fare for nasjonal sikkerhet». Barn som kommer fra «trygge land» eller bevisst villeder myndighetene med usann informasjon, kan få søknaden behandlet i et hurtigspor på tre måneder, men ikke på grensen.
• Biometriske fingeravtrykk kan tas på barn ned til seks år, mens det tidligere har vært lov bare på barn over 14.
• Det kan brukes tvang mot barn som nekter å la seg registrere.
• Barn som kommer reisende med annen familie enn foreldre, for eksempel en onkel, vil ikke ha rett til å slutte seg til søsken som alt bor i det europeiske landet.

Dette er en generalisering av «hotspot»-systemet, mener Federica Toscano i Redd Barna Europa. Slike stengte mottak, som er mye brukt i Hellas og Italia, er blitt kritisert for overbefolkning, mangelfulle tjenester og kriminalitet.

– Dette systemet, med blanding av barn og voksne, har ført til den verst tenkelige volden mot mindreårige: Voldtekt, overfall og drap, sier Toscano.

Tyskland mot Frankrike

Avtalen kom i stand etter måneder med forhandlinger bak lukkede dører. Mange fant sted i Coreper, en komité av ambassadører fra alle EU-land som forhandler om framtidige lover. Norge har deltatt i flere av møtene. Møtereferater avslører for første gang hvordan en rekke regjeringer i all hemmelighet arbeidet for å gjøre forslagene strengere.

På et møte 15. mai 2023 ønsket den franske representanten velkommen beslutningen om å fjerne aldersgrensen for når myndighetene kan holde ankomne migranter i forvaring. «Frankrike takker EU-formannskapet for å ha avskaffet unntaket for mindreårige under 12 år og deres familier.» Nederland, Danmark og Tsjekkia var raske med å støtte det franske synet, viser Coreper-referater fra mai til desember i fjor.

«Flere traumatiserte barn» til Norge

Tyskland mente imidlertid at det ville være uakseptabelt å fjerne internerings-unntaket for barn. Portugal, Italia, og Irland uttrykte også bekymring. «Internering av barn er helt uaktuelt», sa en representant fra Luxembourg.

Men i forslaget som ble vedtatt i desember, ble disse bekymringene ignorert. Teksten, som Investigative Europe har fått en kopi av, ligger an til å bli endelig vedtatt i Europaparlamentet i mars eller april.

Redd Barnas Camilla Engeset viser til FNs spesialrapportør for tortur, som har fastslått at selv kortvarig internering er skadelig for barn.

– Derfor er det bekymringsfullt at avtalen legger opp til mer bruk av frihetsberøvelse på Europas yttergrenser. Norge må i så fall være forberedt på å ta imot flere traumatiserte barn, sier hun.

---

Mindreårige asylsøkere

• I fjor søkte 10 794 barn i alderen 0-18 år fra Ukraina, midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.
• 631 av dem kom alene.
• 1185 barn fra andre land søkte asyl på individuelt grunnlag. 504 av dem kom alene, de fleste fra Syria, Afghanistan og Eritrea.

Kilde: UDI

---

Norge «tjent» med bedre kontroll

Investigate Europe har spurt Justisdepartementet hvordan norske representanter som har deltatt i diskusjonene, har stilt seg til hvert av tiltakene som strammer til mulighetene for migrantbarn som kommer til Europa. Statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justisdepartementet svarer ikke på noen av disse spørsmålene, men skriver:

«Pakten står sentralt for at Europa skal lykkes med å møte migrasjonsutfordringene fremover. De nye reglene blir kun delvis bindende for Norge, men vil samlet gjøre EUs asylsystem mer effektivt, og bedre kontrollen med yttergrensene, noe også Norge er tjent med.»

Barn som reiser alene, kan i dag ikke interneres lovlig, selv om dette er temmelig vanlig. I teksten som foreligger, heter det at enslige mindreårige asylsøkere kan bli holdt i grenseleirer i inntil tre måneder hvis de utgjør en «fare for nasjonal sikkerhet».

Også her var Frankrike en pådriver. «Å unnta enslige mindreårige fra grenseprosedyrene utgjør en stor risiko for beskyttelsen av grensene våre», sa Frankrikes representant på Coreper-møtet 15. mai, og la til at et unntak kan «oppmuntre til smugling av mindreårige migranter». Det kommer stadig flere enslige mindreårige til Europa. Rundt 25.000 ankom i 2021, og dette tallet hadde steget til 39.000 i 2022, ifølge Eurostat.

Sikre støtte før valg

– Disse bestemmelsene er en katastrofe, mener Damien Carême.

Franskmannen er medlem av Europaparlamentet for De Grønne og skygge-saksordfører for en av paktens fem forordninger. Han kaller teksten «umenneskelig» og sier at regjeringenes lobbyvirksomhet hadde som mål å sikre folkelig støtte i forkant av valget til Europaparlamentet i juni.

15. desember skrev FNs spesialrapportør for migrasjon, Gehad Madi, til EU-toppene. Avtalen er i strid med FNs barnekonvensjon, som slår fast at et barn defineres som «ethvert menneske under 18 år», mente Madi. Internering av barn fordi de er migranter, bryter deres rettigheter, hevdet han.

Søsken mister rettigheter

Et annet omstridt punkt er utelukkelsen av søsken fra familiebegrepet, som nå bare omfatter foreldre og barn. Konkret betyr det at hvis et barn kommer til Europa, for eksempel sammen med en onkel, vil det nå ikke ha rett til å slutte seg til søsken som allerede er bosatt i EU. Frankrike, Nederland, Ungarn, Danmark, Sverige og andre støttet denne endringen, viser referatet fra Coreper.

I et referat fra et møte 28. november er også en norsk representant gjengitt, slik: «Norge tok til orde mot søsknene og mot avlysningen av den innenlandske screeningen». Justisdepartementet er forelagt dette med spørsmål om hva det betød, men har ikke svart.

En talsperson for svenske myndigheter begrunner sitt standpunkt med at Sverige historisk har tatt imot mange migranter og asylsøkere, og at det ville ha «tippet balansen mer» hvis søsken skal omfattes.

– Dette var den vanskeligste kampen, sier en parlamentarisk kilde som deltok i sluttforhandlingene.

– Vi prøvde å inkludere søsken i teksten ved flere anledninger, men Rådet fjernet dem systematisk. Det gjorde de helt til siste dag. Til slutt lyktes de imidlertid med å få med enslige mindreårige, som vil kunne slutte seg til sine søsken, i motsetning til de som reiser sammen med familie. Det er absurd.

Myndighetene i Frankrike, Danmark, Malta, Tsjekkia og Tyskland har ikke svart på spørsmål om prosessen.

Dette er ikke migrasjonspakten vi ønsket, men det er den som var mulig, fastslår Portugals statssekretær for migrasjon og asyl, Isabel Almeida Rodrigues. Hun håper fortsatt på endringer.

– Vi vil se hva som skjer framover, mye er ennå åpent, og det er bra, mener hun.

Investigate Europe er et internasjonalt kooperativ av journalister, i Norge støttet av Fritt Ord.