Hellas første kristen-ortodokse land til å tillate likekjønnet ekteskap

Landet blir dermed det 37. landet i verden til å tillate likekjønnet ekteskap og det første med kristen-ortodoks majoritetsbefolkning.

Landets statsminister Kyriakos Mitsotakis omtaler vedtaket som et vendepunkt for menneskerettigheter i Hellas. Lovforslaget fikk støtte fra 176 av de 245 folkevalgte som var til stede.

Det var støttet av Mitsotakis' konservative regjeringsparti Nytt demokrati, og partiets folkevalgte fikk stemme etter egen samvittighet. I tillegg hadde det støtte fra fire opposisjonspartier, blant dem Syriza – det største av dem.

Da resultatet ble kunngjort, feiret mennesker med regnbueflagg utenfor nasjonalforsamlingen sentralt i Aten.

– Dette er en milepæl for menneskerettigheter, som gjenspeiler dagens Hellas – et progressivt og demokratisk land, som er lidenskapelig forpliktet til europeiske verdier, skriver Mitsotakis på X.

Mange problemer

Meningsmålinger viser at et knapt flertall av den greske befolkningen støtter reformen. Loven gir full foreldrerett til gifte likekjønnede med barn.

Den gir imidlertid ikke likekjønnede muligheten til å få barn gjennom surrogatmor – et mulighet som er åpen for kvinner som ikke selv kan bære fram barn av helseårsaker.

Målinger viser at mens de fleste grekere støtter likekjønnede ekteskap, er de mot å også gi mannlige par muligheten til å bli foreldre via surrogati.

Likekjønnede partnerskap har vært i lov i Hellas siden 2015, men dette ga bare foreldrerett til de biologiske foreldrene til barna i disse forholdene.

Dette har ført til en rekke problemer. Under det nåværende lovverket har ikke barns ikke-biologiske foreldre hatt noen rett til å bestemme hva slags behandling barna skal få når de blir syke.

Barn arver heller ikke automatisk fra sine ikke-biologiske foreldre, og om den biologiske forelderen dør, har staten hatt myndighet til å ta barna bort fra den andre forelderen, skriver AFP.

Motstand fra kirken

Den ortodokse kirken, som har nære bånd til mange folkevalgte fra Nytt demokrati, har uttalt at den er «totalt imot» reformen.

Kirken har argumentert med at den «dømmer» barn til å vokse opp i et «miljø med forvirring».

Erkebiskop Ieronymos, kirkens leder, har beskrevet lovforslaget som en del av en plan om å påtvinge «en ny virkelighet som kun har som mål å forderve hjemlandets sosiale samhold».

Rundt 4000 mennesker demonstrerte mot lovforslaget i Aten søndag.