Flyktningene rapporterer blant annet å ha opplevd angrep på sivile mål, drap og drapsforsøk på sivile, seksuelle overgrep, tortur, frihetsberøvelse, konfiskering eller plyndring av eiendom, eller deportasjon.
Så langt har Kripos vært i kontakt med cirka 800 av disse og avhørt i underkant av 400 personer, opplyser politiadvokat Anette Berger til Vårt Land.
– Vi fortsetter arbeidet med å samle inn øyevitneskildringer.
Tipsene blir systematisert, og mange av flyktningene blir kontaktet igjen for å gi ytterligere detaljer.
Kripos har nasjonalt ansvar for etterforskning av krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
I starten av krigen etablerte Kripos et kontor ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde for å nå ut til flyktningene da de begynte å komme fra Ukraina.
Da var det den beste løsningen for å få sagt fra til flyktningene at Kripos var interessert i opplysninger. Det ble avviklet etter en stund.
---
Flyktninger fra Ukraina
- Siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har et stort antall ukrainere forlatt landet.
- Til sammen er over 6,3 millioner ukrainere på flukt, ifølge FN. De aller fleste har flyktet til andre land i Europa.
- Rundt 70 000 av dem har kommet til Norge som asylsøkere. De aller fleste har søkt om midlertidig kollektiv beskyttelse. Man regner med at tallet vil bli over 100.000 i 2024. (Kilde: Faktisk.no)
---
Flyktninger kan tipse digitalt
Nå får flyktninger i stedet et digitalt tipsskjema, hvor de kan oppgi om de har vært vitne til, eller opplevd krigsforbrytelser, og hvor geografisk det skal ha skjedd.
Anette Berger i Kripos sier det er et ledd i etterforskningen hvor man samler informasjon og beviser for mulige, fremtidige straffesaker både i Norge, den Internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) og i andre land.
– Vi er i jevnlig kontakt med Politiets utlendingsenhet og politidistriktene som registrerer flyktninger for å sikre at informasjonen når ut, sier Berger.
– Dersom personer som kan mistenkes for å stå bak krigsforbrytelser i Ukraina befinner seg i Norge, er det naturlig at en etterforskning og eventuell rettssak skjer i Norge
— Anette Berger, Kripos
Kan havne i norsk domstol
I januar var tallet på ukrainere som hadde søkt kollektiv beskyttelse i Norge rundt 70.000.
– Det er naturlig at en del av de som flykter fra en brutal krig også kan ha vært vitne til mulige krigsforbrytelser, skriver Anette Berger i en e-post til Vårt Land.
Berger sier det kan bli aktuelt med saker også i norske domstoler:
– Dersom personer som kan mistenkes for å stå bak krigsforbrytelser i Ukraina befinner seg i Norge, er det naturlig at en etterforskning og eventuell rettssak skjer i Norge. I saker der den eller de ikke er i Norge, men i et samarbeidende land, er det naturlig at vi deler informasjon vi sitter på, sier hun.
Kartlegger forbrytelser
Samme dag som Russland invaderte Ukraina, i februar 2022, startet Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arbeidet med å kartlegge og dokumentere potensielle krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Ukraina er ikke selv medlem av ICC, ei heller Russland. Men ICC kan etterforske krigsforbrytelser i Ukraina fordi medlemsland har bedt om det og fordi Ukraina har gitt tillatelse.
Den internasjonale straffedomstolen ble etablert i 2002 og er verdens første permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
---
Disse etterforsker:
Det er i hovedsak seks typer aktører som etterforsker krigsforbrytelser i Ukraina:
- Den internasjonale straffedomstol (ICC).
- Ukrainske myndigheter, ledet av riksadvokat Iryna Venediktova.
- Internasjonale organisasjoner som FN, OSSE og Europarådet. FNs menneskerettighetsråd har opprettet en egen kommisjon for å samle dokumentasjon, ledet av nordmannen Erik Møse.
- Norsk politi og politi i mange andre stater innhenter informasjon. Medlemsland i EU samarbeider i Eurojust om dokumentasjon. Norge samarbeider med Eurojust.
- Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner (Amnesty International, Human Rights Watch, osv.) og ukrainske aktører som Truth Hounds, Kharkiv Human Rights Protection Group, Center for Civil Liberties og andre.
- Også ukrainske og internasjonale medier som gjør egne undersøkelser kan bidra til etterforskningen. (Kilde: Helsingforskomiteen)
---
