Senter for medisinsk etikk (SME) legger ikke noe imellom i høringssvaret:
- Det skaper forskjeller mellom de som har råd og de som ikke har råd til tjenesten – og bryter med det likhets-, rettferdighets- og solidaritetsprinsippene i den norske velferdsmodellen.
- Forslaget undergraver forskjellen mellom offentlige og private tjenester.
- Privat betaling for NIPT i den offentlige helsetjenesten kan brukes som «brekkstang» for å forlange tilgang til andre private (tilleggs) tjenester innenfor den offentlige tjenesten.
SME tilhører Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo.
Ap sikret gratis NIPT til gravide over 35 år
I november inviterte to statsråder i Støre-regjeringen til en høring om endringer i pasientbetalingsforskriften, skatteloven og skattelovforskriften – et utvidet fostertest-tilbud.
NIPT. Bokstavene står for non-invasiv prenatal test, og er en analyse av en blodprøve – en avansert DNA-test – fra gravide, som kan tas i uke 11.
Testen kan med høy sikkerhet vurdere sannsynligheten for kromosomavvik hos fosteret, og svaret foreligger normalt etter en til to uker.
Selv om det er teknisk mulig, er det i Norge ikke lovlig å se etter kjønn ved bruk av NIPT.
Da Arbeiderpartiet sammen med SV og Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å liberalisere bioteknologiloven i 2020, sikret lovendringene at alle gravide over 35 år får tilbud om blodprøven NIPT og tidlig ultralyd på sitt lokale sykehus.
NIPT-tilbudet ble også tilgjengelig for gravide under 35 år, men da på private klinikker som er godkjente av Helsedirektoratet. Prisene varierer fra 6.000-7.000 og oppover.
Sykehusene skal selge fostertest
Nå ønsker helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) å utvide NIPT-tilbudet:
- Gravide som er yngre enn 35 år skal tilbys testen på offentlige sykehus – mot at de selv betaler for tilbudet.
- Sykehusene skal kreve full pasientbetaling – «om lag 10.000 kroner vil dekke helseforetakenes kostnader», som omfatter prøvetaking, analyse, personell, lokaler, utstyr, administrasjon og oppfølging av den gravide.
- Tilbudet skal være på plass 1. juli i år.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er også med på høringen fordi utvidelsen av NIPT-tilbudet på statens sykehus trengte en EØS-avklaring. Det skal innføres en skatteplikt på helseforetakenes inntekter fra testingen.
Kjerkol og Vedum har to formål med utvidelsen: Sikre lik tilgang til NIPT i hele landet og hindre at kvalifisert helsepersonell slutter på offentlige sykehus for heller å jobbe på privatklinikker som tilbyr samme tester.
Kan få et todelt offentlig helsevesen
Høringssvarene avdekker sterk motstand mot fostersjekken Kjerkol ønsker å rulle ut allerede til sommeren, særlig i helseministernes fagdirektorat.
Helsedirektoratet mener forslaget «ikke er tilstrekkelig utredet». De er overrasket over at «det offentlige skal fungere som en kommersiell aktør som selger tjenester innen svangerskapsomsorgen» – og minner om at svangerskapsomsorgen i det offentlige er gratis. «Forslaget bryter med dette», lyder kritikken.
Direktoratet påpeker at de ikke kjenner til andre tilfeller der sykehus kan fungere som en privat kommersiell aktør – «og tilby en helsetjeneste som er ment å gi et overskudd».
Resultatet kan bli et todelt offentlig helsevesen. Direktoratet påpeker at med en pasientbetaling på 10.000 kroner, vil mange gravide ikke ha råd til å kjøpe tjenesten.
Og: «Når de gravide likevel stilles overfor et slikt tilbud i regi av det offentlige, kan det fremstå som en undersøkelse de bør etterspørre. Høringen diskuterer ikke de dilemmaer som både den gravide og helsepersonell kan møte i en slik situasjon.»
Jordmødre advarer: Ikke et samfunnsoppdrag
Den norske jordmorforening (DNJ) skriver at i «forslaget ligger det et større spørsmål som ikke problematiseres»: Sykehusene skal selge tjenester for å tjene penger.
«Dette er ikke del av samfunnsoppdraget», understreker foreningen, og sier det «kan føre til at nødvendige helsetjenester blir nedprioritert over tid».
DNJ sier som Helsedirektoratet: Utred forslaget mye bedre.
Gravide vil oppleve et press for å ta undersøkelsen
Legeforeningen etterspør en uavhengig utredning av konsekvenser av NIPT-forslaget. Legestanden mener fostersjekken som skal tilbys av det offentlige, mot egenbetaling, vil av mange gravide oppleves som nødvendige, og «dermed bidra til et uønsket overforbruk av helsetjenester».
Som Helsedirektoratet advarer Legeforeningen mot at sykehus skal selge tjenester, for det kan forsterke todelingen i helsevesenet; et for de som kan betale og et for de andre.
Blir NIPT realisert slik det er foreslått vil mange gravide oppleve et press for å ta undersøkelsen, «også gravide som ikke har økonomi til dette», skriver foreningen, som også etterlyser hva overskuddet av tjenestesalget skal brukes til.
«Uvanlig sammenblanding av privat og offentlig virksomhet»
Helsekonsernet Medicus tilbyr alle typer assistert befruktning, og tilbyr NIPT til de som betaler selv.
I høringssvaret spør Medicus om det offentlige nå skal ta opp konkurransen med private klinikker: «Det fins private aktører som går konkurs den dag i dag som tilbyr NIPT; hva skjer om man taper penger på den offentlige avdelingen?»
Konsernet mener tilbudet er en «uvanlig sammenblanding av privat og offentlig virksomhet», og kaller det «ganske radikalt».
Medicus er også opptatt av signalet helseministeren sender til «friske unge kvinner»: «Hva tenker en kvinne på 30 år som får tilbud om å ta NIPT av det offentlige? At hun utsetter seg og barnet for unødig risiko om hun ikke blar opp 3000,-, 5000,- eller forslagsvis 10.000?
Medicus sier at når det offentlige tilbyr noe så er det et signal til mange kvinner som aldri ville tenkt på det eller som har behov for det.
Velkommen, sier landets største sykehus
Norges største sykehus, Oslo universitetssykehus, hilser derimot NIPT-tilbudet velkommen.
- Det vil sikre at viktig helsepersonell, leger/ultralydjordmødre, ikke slutter. I dag opplever OUS at «flere jordmødre slutter for å jobbe privat» etter endt ultralydutdannelse og påfølgende bindingstid.
- Det vil bidra til lik tilgang til NIPT, uavhengig av geografisk tilhørighet.
- Det kan «også bidra til redusert bruk av (unødige) helsetjenester totalt sett».
