Nyheter

Ser ikke Toppes svar som punktum. Abid Raja slipper ikke misjonærbarnas sak

INTERNATSKOLER: Abid Raja vil ha flere fakta på bordet om statens tilsyn med norske barn på internatskole i utlandet. Han er ikke ute etter å fordele politisk skyld, men at staten tar ansvar.

– Jeg skjønner at Kjersti Toppe i første runde ikke kan påta seg et ansvar. Per nå har ikke svaret fått frem de fakta jeg trenger, sier Abid Raja, stortingsrepresentant for Venstre.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) svarte 2. februar på to skriftlige spørsmål fra Raja. I det ene spurte han om staten var sitt ansvar bevisst da tusenvis av barn ble forlatt av sine foreldre på internatskoler i utlandet.

I det andre ba Raja om en sammenstilling av statsstøtte gitt til Misjonssambandet og hvor mye som har gått til å drifte internatskoler, og når og i hvilket omfang Norge har ført tilsyn med disse skolene.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe

Toppe svarer at det først og fremst er foreldrene og misjonsorganisasjonene som må stå til ansvar, men at hun forstår Rajas spørsmål om statens ansvar, og skriver: «Mye tyder i alle fall på at det ikke har vært nok oppmerksomhet rundt forholdene på internatskolene».

Til det andre spørsmålet svarer statsråden at godkjente private skoler har rett til statstilskudd, men at det ikke er tillatt å bruke statstilskuddet til internat.

Ifølge Toppe er det ni norske grunnskoler i utlandet i dag som er godkjent av staten, og en av disse er den norske skolen i Kenya, som har en historisk tilknytning til Misjonssambandet. Hun opplyser at denne skolen for skoleåret 2023-2024 mottar 7,6 millioner kroner i statstilskudd for 39 elever.

Trenger flere fakta

Raja kaller svarene «verken et punktum eller en åpen invitasjon til å gå inn i sakene».

– Dette er ikke Sp eller Kjersti Toppe sin skyld, og jeg er ikke ute etter å fordele skyld. Det er ikke uvanlig at staten forsøker å minimere sitt ansvar, og jeg har vært i regjering selv og vet at ryggmargsrefleksen i et byråkrati fort er at denne saken må du ligge langt unna, uten at jeg sier at det har skjedd her, sier Raja.

Han understreker at han kommer til å fortsette å stille flere spørsmål, og trolig kommer med et representantforslag senere. Raja vil bore videre i ansvaret staten hadde for misjonærbarn som gikk på internatskole i utlandet.

– Jeg har tenkt å forfølge denne saken. Den blir en av mine viktigste saker denne våren, sier Raja.

Kjemper daglige kamper med traumer

Møtet Raja hadde med støttegruppen «Sendt bort» 24. januar, gjorde sterkt inntrykk. I det ene spørsmålet til Toppe skriver han:

«Tusenvis av norske barn ble sendt ut av landet for å gå på internatskoler mens foreldrene misjonerte. Nå har disse blitt voksne og flere kjemper daglige kamper mot egne traumer og minner om tiden da de ble satt bort. Den norske stat har ikke fulgt opp disse barna, verken når de var på internatskolene eller når de kom hjem. Trolig fordi det gikk under radaren og ble satt i system av Misjonssambandet».

I det andre spørsmålet viser Raja til kartleggingen som ble gjort blant misjonærbarn i Misjonssambandet og Det norske misjonsselskap i 2009:

«Konklusjonen var at misjonærbarna har mer psykiske plager enn befolkningen ellers. Mange er i dag uføretrygdet. 14 prosent opplevde seksuelle krenkelser på internatet, 28 prosent svarte at de ble mobbet under skolegangen i utlandet, av disse ble 60 prosent ukentlig eller oftere».

Raja mener at hvis staten hadde ansvar som den ikke har vært seg bevisst, kan ikke staten gjenopprette skaden, men likevel gjøre noe som har betydning.

– Ofrene og de berørte er ikke først og fremst opptatt av penger, men en verdighet. At staten sier at vi burde ha visst, og vi burde ha agert, og gi en beklagelse, det er det en verdighet og ansvarsplassering i, sier Raja.

Tidligere misjonærbarn har startet støttegruppa Sendt Bort.

Kjenner seg igjen

Raja sier til Vårt Land at han kan kjenne seg igjen i noe av det misjonærbarna forteller.

– Jeg har skrevet i boka mi om at jeg hadde en vanskelig, traumatisk og voldelig barndom preget av sterk sosial kontroll og der religionen var veldig viktig for foreldrene mine. Jeg kan dra den parallellen. Hvis noen barn født i Norge i dag ble tatt med til Pakistan for å gå på en madrasa, en religiøs skole der og bli forlatt av foreldrene, ville nesten alle i Norge reagert negativt på det, sier Raja.

Han mener at hvis den norske stat hadde gitt tillatelse til å drive en slik skole og dermed legitimert den, ville dette ikke blitt godtatt.

– Vi kan ikke ha to standarder. Her er det begått ting som ikke er bra, og vi er nødt til å komme til bunns i dette.

Har ikke gjennomført tilsyn i utlandet

Ifølge statsråden overtok Utdanningsdirektoratet i 2009 tilsynsansvaret for skoler godkjent etter privatskoleloven.

«Utdanningsdirektoratet har ikke gjennomført tilsyn med norske skoler i utlandet, utover den årlige kontrollen av skolenes årsregnskaper. Før 2009 var det den tidligere Fylkesmannen i Oslo og Akershus som hadde tilsynsansvaret for de norske skolene i utlandet».

I en sak i Vårt Land i 2007 sa Bjørg Ølstad, som da var utdanningsdirektør hos fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA), at FMOA på vegne av Kunnskapsdepartementet hadde tilsynsansvar for de norske skolene i utlandet, men at dette ikke omfattet internatene.

Ifølge Ølstad hadde det aldri vært noe tilsyn med internatene ved norske skoler i utlandet i hennes tid i utdanningsavdelingen hos FMOA fra 1994 og fram til da, sommeren 2007.

---

Misjonssambandet

  • Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
  • Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med rundt 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
  • Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
  • Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---


Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter