100 dager med helvete

– I løpet av de siste 100 dagene har befolkningen i Gaza vært utsatt for en av de verste humanitære krisene noen sivilbefolkning har opplevd i dette århundret, sier Jan Egeland i en e-post til NTB.

Ingen andre steder i verden har så mange mennesker vært fanget under så kraftig bombardement så lenge, konstaterer han.

Egeland etterlyser større engasjement og sterkere internasjonalt press på Israel for å få en slutt på krigen.

– I over tre måneder har lidelsene blant uskyldige palestinere i Gaza blitt kringkastet internasjonalt, men verdens ledere har fremdeles ikke klart å begrense de enorme sivile tapene, sier han.

– Dette til tross for alle løftene fra de land som bidrar med våpen og støtte til de israelske angrepene, sier Egeland, med klar adresse til USA.

Mange ofre

Ifølge palestinske helsemyndigheter har 100 dager med israelske angrep krevd over 24.000 liv. Fra mandag til tirsdag denne uken, ble ytterligere 158 palestinere drept og 320 såret, ifølge helsemyndighetene. Minst 10.400 av ofrene har vært barn.

– Dette er flere enn i noen annen konflikt i nyere tid, konstaterer Egeland.

Det er også mange barn blant de flere tusen som er savnet og som fryktes å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger i Gaza.

Over 60.000 er såret i de israelske angrepene, men 21 av 36 sykehus er satt ut av spill og de gjenværende er overfylte og har lite å hjelpe seg med.

Ifølge FN opplever nå 378.000 mennesker «katastrofal hungersnød» i Gaza. Ytterligere 939.000 mennesker står på randen av hungersnød og så å si alle i Gaza sulter.

Den prekære humanitære situasjonen gjør at lidelsene ikke vil ta slutt selv om bombingen stopper nå

—  Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved PRIO

Barn

Unicef er særlig bekymret for de yngste og viser til at det befinner seg 355.000 barn under fem år i Gaza.

– Livene til barn og deres familier henger i en tynn tråd. Hvert minutt teller, sier Unicefs leder Catherine Russell i en pressemelding.

Livene til barn og deres familier henger i en tynn tråd. Hvert minutt teller

—  Catherine Russell, Unicefs leder

Egeland har gjentatte ganger fordømt Hamas-angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober, der minst 1140 mennesker ble drept, de fleste av dem sivile.

Han fordømmer også de israelske angrepene mot Gazastripen og kaller bombingen vilkårlig.

– En umiddelbar og varig våpenhvile er det eneste håpet for en slutt på de enorme tapene av menneskeliv, og for en gjenopptakelse av livreddende nødhjelp over hele Gaza.

Lite håp om våpenhvile

Forskere Vårt Land kontakter, ser lite håp om en umiddelbar våpenhvile.

– Det kan like gjerne bli verre som bedre, skriver forsker og forfatter Marte Heian-Engdal i en SMS til Vårt Land.

– Situasjonen ser forferdelig ut, sier Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Vårt Land.

– Den prekære humanitære situasjonen gjør at lidelsene ikke vil ta slutt selv om bombingen stopper nå, utdyper Jensehaugen.

Den langvarige bombingen har utryddet infrastrukturen i Gaza. Ikke bare er sykehus og administrative bygg blitt hardt rammet, en stor andel av husværet til befolkningen er nå ubeboelige. Minst 65.000 boliger er ødelagt i angrepene, ifølge FN.

– Selv i et best case scenario vil det være ettervirkninger som rammer befolkningen i lang tid, sier Jensehaugen.

Press på Israel

Han peker på at det er vanskelig å se for seg et langt- eller mellomlangt perspektiv som er konstruktiv for regionen, da det fortsatt er uklart hva Israel ønsker å oppnå med krigen.

– Det er et spenn av konsekvenser her, hvor det minst dramatiske er at det vil bli mer israelsk kontroll og mer overvåkning på Gazastripen, og det mest dramatiske vil være en fullskala etnisk rensking, sier forskeren.

85 prosent av de 2,3 millioner innbyggerne på Gazastripen er ifølge FN nå blitt fordrevet fra sine hjem. På kort sikt er det fortsatt Israels nære allierte i USA som sitter med makten til å presse frem en våpenhvile.

– Det må finnes en smertegrense, også for USA, selv om det er vanskelig å se hvor den er akkurat nå. Dette koster dem internasjonal renomme og det påvirker stabiliteten i Midtøsten, sier Jensehaugen.

Han peker også på den pågående rettssaken i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag, hvor Sør-Afrika retter sak mot Israel for folkemord i Gaza, som noe som øker presset på Israel og deres allierte, og dermed kan øke sjansene for en våpenhvile.