Nyheter

Nytt lovforslag: Du kan pålegges sivil arbeidsplikt når krig og krise truer

ENDRER LOV: Når krig og krise truer kan du bli pålagt å jobbe et helt annet sted med helt andre oppgaver, ifølge nytt lovforslag fra regjeringen og justisminister Emilie Mehl (Sp).

  • Krigen i Ukraina går snart inn i sitt tredje år.
  • USA og Storbritannia angriper mål i Jemen for å stoppe angrep på skip.
  • Sveriges forsvarssjef ber alle svensker om å «forberede seg på krig».

Verden blir stadig mer urolig. Mandag sender Støre-regjeringen og justisminister Emilie Mehl (Sp) en revidert sivilbeskyttelseslov ut på høring. Konkret skal loven få et nytt kapittel:

Staten skal få «hjemmel til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold og pålegge sivil arbeidsplikt når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».

Dette betyr at kvinner og menn i arbeidsfør alder kan bli sendt til et helt annet sted enn der de bor og satt til helt nye arbeidsoppgaver – i gitte situasjoner.

Dette lovforslaget er en del av forberedelsene til en situasjon vi håper vi aldri kommer i

—  Emilie Mehl (Sp), justis- og beredskapsminister

Samfunnets samlede ressurser

I høringsforslaget skriver Mehls departement:

«En situasjon hvor rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare er en situasjon hvor nasjonale sikkerhetsinteresser er truet. I kjernen er sikkerhetspolitisk krise og krig. I noen tilfeller kan også trusler mot samfunnssikkerheten være av et slikt alvor og omfang at rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.»

Situasjoner der rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, vil derfor få alvorlige konsekvenser for Norge og nordmenn. Det overordnede oppdraget for myndighetene blir å bevare Norges suverenitet.

«Situasjonen kan kreve at staten trekker på samfunnets samlede ressurser», skriv Justisdepartementet (JD).

Rånåsfoss kraftstasjon i Glomma vassdraget. Tirsdag starter Høyesterett behandlingen av Nei til EUs søksmål mot staten for brudd på Grunnloven da EUs fjerde energipakke ble vedtatt i Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Forklarer hvorfor loven må endres

Statsministeren og tre statsråder forklarer, i en pressemelding, hvorfor sivilbeskyttelsesloven må endres:

– Hvis Norges suverenitet eller selvstendighet skulle bli truet, er vi avhengig av alle landets ressurser – både de militære og de sivile. Vi snakker da om situasjoner vi håper vi aldri kommer i, men som det er vår jobb å være forberedt på. Vi sender på høring et forslag som skal gi klarere rammer for regulering av det sivile arbeidslivet under en sikkerhetspolitisk krise eller krig, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Dette lovforslaget er en del av forberedelsene til en situasjon vi håper vi aldri kommer i. Vår jobb er likevel å være så forberedt som mulig, skulle det verste skje, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

– Forsvaret har behov for sivile leveranser og infrastruktur for å kunne operere som forutsatt. For å sikre evne til å tilgjengeliggjøre arbeidskraft og prioritere den dit samfunnet samlet sett har størst behov i sikkerhetspolitisk krise og krig, er det viktig at vi utvikler tiltak i fredstid, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Vi håper og tror vi aldri kommer dit, men skulle det blir krig er det til alles fordel at vi legger planer for og rammer inn rettigheter og plikter for både arbeidsgivere og arbeidstakere, sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

Hjelpe til med å forsvare Norge

JD skriver at når krig eller krise truer kan situasjonen «utløse behov for tiltak i geografiske avgrensede deler av landet eller i bestemte sektorer».

Forslaget åpner for «utnyttelse av samfunnets samlede ressurser dersom det er nødvendig for å beskytte rikets selvstendighet».

Videre sier forslaget at «en sikkerhetspolitisk krise eller krig i Norge utløser behov for sivil arbeidskraft på flere måter. Det mest fremtredende behovet vil være til understøttelse av forsvaret av landet. Videre vil det være behov for arbeidskraft til å opprettholde sentrale sivile funksjoner».

Behovet for å kunne omdisponere Norges arbeidsføre, i form av arbeidskraftberedskap, ble sist fremmet av Forsvarskommisjonen, som leverte sin rapport i 2021:

«Det kan tenkes tilfeller der myndighetene har behov for å pålegge visse grupper private arbeidsplikt til støtte for Forsvaret også i andre situasjoner. Dette er en problemstilling som bør være gjennomtenkt i forkant, og ikke først når behovet oppstår. Arbeidsplikt ved krise og krig er derfor en type spørsmål som kommisjonen antar med fordel kan utredes og reguleres nærmere.»

Hvis Norges suverenitet eller selvstendighet skulle bli truet, er vi avhengig av alle landets ressurse

—  Jonas Gahr Støre (Ap), statsminister
Statsminister Jonas Gahr Støre på kjøretur med en norsk stormpanservogn under et besøk i Litauen i sommer. Foto: Javad Parsa / NTB

Erkjenner økt risiko for den enkelte

Om konsekvenser for den enkelte, skriver Justisdepartementet:

«Dersom det oppstår en situasjon hvor det blir aktuelt å gi forskrifter om sivil arbeidskraftberedskap, vil konsekvensene for den enkelte kunne være betydelige, og det er ikke mulig per nå å gi en uttømmende redegjørelse for dette. Konsekvensene for den enkelte vil variere avhengig av situasjonen og hvilket tiltak som det er nødvendig å iverksette. For eksempel kan pålegg om arbeidsplikt være en belastning dersom arbeidet må utføres i andre landsdeler enn der familien bor. Det samme gjelder dersom den enkelte må utføre arbeidet under andre rammer enn normalt. Videre kan pålegg om arbeidsplikt innebære en risiko for den enkelte dersom arbeidet må utføres i utsatte områder. Departementet bemerker at det ved fastsettelse av vedtak om sivil arbeidskraftberedskap må vurderes hvilke konsekvenser forskriften vil kunne få for enkeltpersoner.»

Høringsfristen for lovforslaget er 15. april.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter