Nekter å handle med leverandører som støtter okkupasjon

Oslos nye finansbyråd, Venstres Hallstein Bjercke, forklarer i en e-post til Vårt Land standpunktet til Høyre-Venstre-byrådet, som har en budsjettavtale med Fremskrittspartiet og KrF:

– Oslo kommune skal ikke handle med leverandører hvis aktiviteter kan knyttes til alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter eller internasjonal humanitærrett, alvorlige miljøødeleggelser eller korrupsjon.

Så utdyper han hva dette betyr i møte med israelske varer:

– Dette innebærer også at kommunen ikke skal handle med leverandører som direkte eller indirekte medvirker til å opprettholde ulovlig okkupasjon, og gjelder også områder ulovlig okkupert av Israel.

Bruke innkjøpsmakten mot okkupasjonen

Da Arbeiderpartiet, SV og MDG fikk fornyet tillit ved kommunevalget i 2019, la de rødgrønne partiene fram en revidert politisk plattform. Her presenterte de en kommunal boikott:

«Utrede handlingsrommet som finnes i anskaffelsesregelverket for å ikke handle varer og tjenester som er produsert på område okkupert i strid med folkeretten av selskaper som opererer på tillatelse fra okkupasjonsmakten.»

Israel og Vestbredden ble ikke nevnt, men SVs gruppeleder i Oslo bystyre gjorde det klart at det særlig var snakk om israelske varer fra Vestbredden:

– Det palestinske folket har levd under ulovlig okkupasjon i over 50 år. Det er et felles globalt ansvar å bidra til varig fred og palestinernes frihet, derfor er jeg glad for at byrådet nå skal vurdere muligheten for å bruke innkjøpsmakten sin aktivt mot okkupasjonen, sa Sunniva Holmås Eidsvoll til NTB i 2019.

Etter nesten fire år med juridiske utredninger og politiske tautrekkinger ble Ap, SV og MDG enige i fjor vår om hvordan lovnaden skulle utformes.

«Ulovlig, folkerettsstridig okkupasjon»

Den såkalte Oslomodellen ble revidert, og skal sørge for at kommunen ikke vil handle med selskaper knyttet til israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden.

– Dette dreier seg jo om en ulovlig, folkerettsstridig okkupasjon, sa den rødgrønne byrådslederen Raymond Johansen (Ap) til Vårt Land i fjor vår.

Israel okkuperte Vestbredden i 1967, og har siden nektet å etterleve krav fra FN om å trekke seg ut av områdene. De siste årene er det bare blitt bygget flere israelske bosettinger.

Jøder beskrev frykt

Konkret sier Oslomodellen at alle innkjøp over 500.000 kroner må oppfylle flere krav. Blir det avdekket alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett eller arbeidstakerrettigheter, eller alvorlige miljøødeleggelser eller korrupsjon, skal dette følges opp og sanksjoneres.

Da Oslos byråd fremmet boikottplanen i 2019, fikk de et brev fra 800 borgere. Rundt 100 av dem var norske ­jøder. I brevet ble byrådet og Oslos bystyre bedt om å legge vekk den kommunale Israel-boikotten.

«Av erfaring vet vi at slike ­absolutte vedtak om maktmidler – uansett intensjon – gjør situasjonen vanskelig for oss som jøder. Det er allerede et stort antall norske jøder som holder sin jødiske identitet og tilhørighet skjult av frykt for å bli avkrevd en bestemt mening om saker som denne. Et stort antall trusler mot jødiske mål i Norge bruker antiisraelske holdninger som påskudd», ­lød det i brevet.

Flere kommuner, som Tromsø, Trondheim og Hamar, har gjort boikottvedtak. Noen sier nei til Vestbredden eksplisitt, andre nøyer seg med «okkuperte områder».

Venstre på Stortinget advarer

Spørsmålet om boikott av Israel og israelske varer ble også tatt opp i Stortinget før jul. Palestinas Venner består av stortingsrepresentanter fra MDG, Venstre, Rødt, SV, Ap, Sp og Høyre. De inviterte til rundbordsamtale med humanitære organisasjoner, melder TV 2.

Temaet for møtet var krigen i Gaza. Palestinakomiteen ba om at Norge legger press Israel med økonomiske sanksjoner og boikott.

Ola Elvestuen fra samme parti som nå styrer Oslo, Venstre, er med i Palestinas Venner. Han sier til TV 2 at økonomisk boikott ikke er riktig fokus slik krigen står i dag.

– Det viktigste nå er å få en våpenhvile sånn at hjelp kommer inn til de som er i Gaza, samtidig som gislene må frigis. Men vi må også ha kontakt med Israel for å jobbe fremover og få på plass en tostatsløsning, med både Israels og Palestina som selvstendige stater. Jeg tror ikke økonomisk boikott hjelper oss videre med det.

En organisasjon som har steget fullt ut, er LO. På kongressen i 2022 stemte et stort flertall for en internasjonal boikott av Israel.

---

Bosettinger

• Israel okkuperte i 1967 Vestbredden og Golanhøydene i Syria.
• Israel har siden etablert rundt 270 bosettinger og såkalte utposter på Vestbredden og drøyt 30 bosettinger på Golanhøydene.
• Bosettingene huser i dag rundt 700.000 israelere og er opprettet i strid med Genèvekonvensjonen.
• FNs sikkerhetsråd vedtok i 2016 en resolusjon som slår fast at bosettingene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.
• Norges holdning er at «Israel» og «israelsk territorium» omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967.

---