Flere av de ansatte hadde vært der i over 20 år. Da Lovisenberg tok over rant oppsigelsene inn

SYKEHJEMSDRIFT: Ett år etter at Lovisenberg omsorg AS overtok driften av Bekkelagshjemmet er kun fem av de opprinnelige ansatte igjen. Ledelsen ved Lovisenberg svarer at overgangen har vært krevende og utfordrende.

– Jeg har hatt verdens beste jobb på Bekkelagshjemmet, jeg. Det er så trist, sier Anita Hauge Gjerstad. Etter 23 år på samme arbeidsplass, leverte hun i juni sin oppsigelse.

Da var hun den tiende i rekken av ansatte som valgte å slutte. Det skulle bli mange flere.

I 2022 vant Lovisenberg omsorg AS anbudet om drift av Bekkelagshjemmet. Et sykehjem på Bekkelaget i Oslo som hadde vært drevet av Kirkens Bymisjon siden 2004.

Tidligere ansatte Vårt Land har snakket med, beskriver et veldrevet sykehjem med mye «varme».

Når folk har valgt å slutte er årsakene sammensatte. Men noe går igjen i det de forteller:

  • De følte seg ikke hørt og sett av ny driver.
  • Selv om de beholdt lønnen, var Lovisenbergs lønnstillegg og pensjon dårligere.
  • Lovisenberg lovte flere ansatte, likevel opplevde de at det ble mer å gjøre.
  • De gikk fra veldig lavt sykefravær til høyt sykefravær på kort tid.

Ble ikke hørt

«Gratulerer med dagen».

Anita Hauge Gjerstads nye sjef rekker henne sjokolade pakket i cellofan og sløyfe. Hos sin nye arbeidsgiver Kirkens Bymisjon Gatejuristen har hun eget kontor med vegg til vegg tepper og en dør som kan lukkes.

– Det er langt mer stille og rolig her enn på sykehjemmet, sier hun.

Gjerstad ville gi den nye driveren av Bekkelagshjemmet en sjanse. Men hun fikk tidlig en følelse av at endringene kom til å bli store.

– Det var ingen som satte seg ned med ledergruppa. Ingen ville høre hvordan vi ville ha det. Vi ble ikke hørt, sier Gjerstad og fortsetter.

Tidligere ansatte på Bekkelagshjemmet.

– Folk sier opp når man ikke blir hørt. Det sier seg selv.

Gjerstad trekker frem «tillit» når hun skal peke på hvorfor så mange valgte å si opp.

– Under Lovisenberg var det mye mindre myndighet til lederen. Vi var vant med mye tillit fra Kirkens Bymisjon, sier hun.

«Pinlig vondt å høre på»

«Å nei, mister de henne også nå», tenker Anne Borgersen Skaug hver gang hun blir oppringt som referanse.

Skaug bor i et rødt trehus med utsikt over Bunnefjorden i Oslo. I 25 år spaserte hun den korte turen bort til Bekkelagshjemmet der hun var avdelingsleder.

Da Lovisenberg tok over i januar i år hadde hun ett år igjen til pensjon. Hun hadde tenkt å stå løpet ut.

Inntil hun gikk på det første informasjonsmøtet.

«Pinlig vondt å høre på», leser hun opp fra notatene hun har foran seg på stuebordet. Det er fra det første møtet med Lovisenberg i fjor høst.

Tidligere ansatte på Bekkelagshjemmet. Anne Borgersen Skaug

– De presenterte hvordan man driver et sykehjem med en PowerPoint av smilende eldre i en sofa. Jeg mener denne presentasjonen ville passet for personer uten kunnskap om sykehjemsdrift, sier hun og fortsetter.

– Rundt meg på møtet satt mine kolleger: Fagutdannede, dedikerte, dyktige og med lang erfaring. At vi skulle sitte og høre på noe så selvsagt. Da bestemte jeg meg, sier Skaug.

Hun tviler ikke på at Lovisenberg kan å drive sykehjem. Men hun mener at et veldrevet sykehjem som Bekkelagshjemmet ikke burde blitt satt ut på anbud.

Skaug understreker at hun er mest kritisk til Sykehjemsetaten i denne prosessen.

– Sykehjemsetaten sa i et møte at det var svært få marginer som skilte mellom vinneren og taperen av prosessen. Det var snakk om en veldig liten tallverdi. Jeg lurer på hvordan de kan måle kvalitet på en tallverdi, og ikke minst på en så lav verdi, sier hun.

Skaug gikk av med førtidspensjon i februar.

I dag teller hun 17 tidligere kolleger som har sluttet ved Bekkelagshjemmet siden januar.

Åpner for flere ideelle

Da MDG, Ap og Sp i 2019 overtok styringen i Oslo kom de raskt til en enighet om at alle Oslos sykehjem skulle være kommunalt eller ideelt drevet innen 2023.

Unicare omsorg AS og Attendo AB var blant de private driverne. Unicare hadde fem sykehjem, mens Attendo drev tre. I 2020 overtok Lovisenberg omsorg AS alle disse.

Lovisenberg ble på kort tid den største ideelle sykehjemsaktøren i Oslo.

Ti av de femten ideelle sykehjemmene i Oslo kommune er nå drevet av Lovisenberg.

På landsbasis har Lovisenberg 753 døgnplasser og 99 dagsenterplasser. Det utgjør en stor andel av de private sykehjemsplassene i Norge.

Det nye borgerlige byrådet i Oslo har som målsetting at andelen ideelle aktører innenfor helse, omsorg og velferd skal økes i fireårsperioden.

I første omgang er det snakk om å konkurranseutsette tre-fire sykehjem, skriver Fagbladet.

---

Lovisenberg omsorg AS

  • Datterselskap av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.
  • I 2020 overtok selskapet aksjene til Unicare omsorg AS, og senere samme år overtok de aksjene til Attendo AB.
  • Lovisenberg driver i tillegg Sofienberghjemmet og St. Hanshaugen omsorgssenter, men de drives under Lovisenberg omsorg 2 AS.
  • Driver nå til sammen tolv sykehjem. Ti i Oslo og to i Tønsberg.
  • I Oslo betyr det at Lovisenberg driver 10 av 15 av de ideelle sykehjemmene.
  • Ifølge egen nettside bygger Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg på et kristent verdigrunnlag. Formålet er å hjelpe syke og sårbare grupper.

KILDER: Brønnøysundregistrene, BizWeb og pressemelding fra Stiftelsen Diakonisehuset Lovisenberg

---

Tillit og frihet

«Det er så mye varme i veggene her» hørte hjelpepleier Berit Finnseth ofte da hun jobbet på Bekkelagshjemmet.

I august hadde hun sin siste arbeidsdag etter 26 år.

Store deler av tiden jobbet hun under Kirkens Bymisjon – en driver som ifølge henne ga mye tillit og frihet til å gi omsorg på sin måte.

– Det skal være så godt å være der at man vil bo der selv, sa vi oss imellom.

Finnseth møter Vårt Land med et fast håndtrykk i lunsjpausen ved sin nye arbeidsplass, Lambertseterhjemmet. Det er et nyåpnet kommunalt sykehjem.

Selv om kommunen har langt bedre lønn og pensjonsordninger, hadde hun ikke forlatt Bekkelagshjemmet om Kirkens Bymisjon hadde vunnet anbudet.

Tidligere ansatte på Bekkelagshjemmet.

– Ingen ville sluttet frivillig – så godt som vi hadde det på Bekkelagshjemmet, sier hun.

Samtidig som oppsigelsene tikket inn, gikk sykefraværet fra svært lavt til høyt.

Ifølge Finnseths beregninger er kun fem av hennes gamle kolleger nå igjen ved Bekkelagshjemmet.

Alle kan ha en dårlig start, tenkte hun. Av andre som hadde blitt overtatt av Lovisenberg hadde hun hørt at de var veldig fornøyde. For henne ble pensjonen tungen på vektskålen.

– Jeg hadde tapt mye med tanke på pensjon hvis jeg hadde blitt hos Lovisenberg. Jeg nærmer meg 50, og de siste 10–15 årene av arbeidslivet er viktige for å få en god pensjon, sier hun.

Sliter med rekruttering

– Vi løper og løper, men kommer ikke i mål, sier Eva Bye. Hun er tillitsvalgt ved Sofienberghjemmet i Oslo.

I 2021 ble sykehjemmet overtatt av Lovisenberg omsorg AS.

De ansatte har ikke klart å sette fingeren på hvorfor folk er mer slitne under Lovisenberg enn Kirkens Bymisjon. En følelse av å ikke bli sett, turnusordninger som gir kortere dager med mindre langfri, kan være noe av årsaken, ifølge Bye.

Tidligere ansatte på Bekkelagshjemmet.

Sofienberghjemmet har likevel ikke opplevd i nærheten av så mange oppsigelser som Bekkelagshjemmet.

– Vi sliter på vår måte med mange ledige helgestillinger. Folk får jobbtilbud, men trekker seg når de får se lønnen, sier Bye.

Hun tar tallene på strak arm.

– Topplønn på 16 års ansiennitet i Lovisenberg er 469.000 kroner i året. Kommunen ligger på 540.000. Det sier seg selv at du går til kommunen om du er ung.

Savn

Astrid Reitan sitter i sengen på rommet sitt med utsikt til trehusbebyggelse og en eplehage i dvale. Hun spiser lunsj fra det uttrekkbare brettet på nattbordet.

Etter å bodd hele sitt voksne liv på Oppsal kom hun til Bekkelagshjemmet for to år siden.

Bekkelagshjemmet på Nordstrand i Oslo.

Endringene etter overtagelsen er tydelige for Reitan. Hun mener det er mindre utvalg av mat, at det ofte er mangel på rene tekstiler, også var det mange som sluttet.

– Mange av de ansatte forsvant. Jeg savner de, spesielt en, sier hun.

– Men de som jobber her nå er også veldig snille, sier Reitan.

Lovisenberg: – En utfordring

Oppsigelsene og sykefraværet i kjølvannet av overtagelsen har vært krevende og utfordrende, ifølge Erik Kreyberg Normann.

Han er konstituert direktør for Lovisenberg omsorg og møter Vårt Land på Bekkelagshjemmet for å svare på kritikken.

– Tidligere ansatte og ansatte ved Sofienberghjemmet og Bekkelagshjemmet sier at det er vanskeligere å rekruttere til Lovisenberg og begrunner det med lavere lønn, lønnstillegg og dårligere pensjon enn kommunen. Hva tenker du om det?

– Det er uten tvil en utfordring, svarer Normann.

– Vil dere gjøre noen tiltak for å bli mer konkurransedyktige?

– Altså de kontraktene som er inngått med Oslo kommune kan ikke vi gjøre noe med. Det er noen rammer der som vi er nødt til å forholde oss til.

Bekkelagshjemmet på Nordstrand i Oslo.

– Hva mener du?

– Lønnsutviklingen har endret seg en god del. Lønn for en sykepleier blant annet i Oslo kommune har økt versus det som er forhandlet i disse kontraktene.

– Hva gjør det med kvaliteten på deres tjenester når folk takker nei til stillinger på grunn av for lav lønn?

– Dette er jo en utfordring vi står med alle sammen, med den lønnsutviklingen som har vært. Det er en generell mangel på sykepleiere som ønsker å jobbe på sykehjem. Lønnen er tariffestet og kjent for alle. Noen takker nei fordi andre betaler mer enn tariffen, men det er også mange som velger oss.

– Mener du at lønnsutviklingen i Oslo kommune har vært for høy?

– Nei, jeg kan ikke si at en lønnsutvikling har vært for høy. Den har vært det den har vært. Det har vi også sett med den store lønns- og prisveksten de siste årene.

– Har dere priset dere for lavt i anbudsrundene?

– Nei. Det har vi jo ikke. På det tidspunktet vi leverer inn tilbudene ligger vi på samme nivå. La oss si at du har x kroner i grunnlønn, og hvis kommunen går opp så blir det en lønnsforskjell. Vi er ikke kompensert for å kunne håndtere den utfordringen som blir differansen, sier Normann.

I en oppfølgingsepost skriver han at Lovisenberg har fulgt den tariffen som er fremforhandlet mellom partene.

– Men så hender det at det gis tillegg som kan gi lønnsforskjeller. Ved virksomhetsoverdragelse til oss har vi utjevnet pensjons- og lønnsforskjeller på 20 millioner kroner, skriver Normann.

– Kan ikke avvise

«Ingen satte seg ned med oss og spurte hvordan vi hadde drevet», er noe av kritikken mot Lovisenberg sin overtagelsesprosess.

– Jeg hører hva du sier. Den opplevelsen kan vi ikke avvise. Vi kunne sikkert ha gjort noe av det på en annen måte, sier han.

Han sier at de ikke har møtte denne typen kritikk ved andre overtagelser, og at de også på Bekkelagshjemmet har hatt en rekke dialogmøter med ansatte, beboere og pårørende der alle parter ble oppfordret til å komme med innspill.

I en e-post i etterkant av intervjuet, skriver Normann at Lovisenberg generelt har gode lønns- og arbeidsvilkår, som er et forhandlingsresultat mellom partene. Han skriver at det generelt er en mangel på kompetanse og Lovisenberg Omsorg opplever at det er blitt vanskeligere å rekruttere enn tidligere, men de opplever at de rekrutterer godt sammenliknet med mange andre i et vanskelig marked.

Størst

Lovisenberg omsorg har på kort tid blitt den største ideelle aktøren i Oslo kommune. Ifølge Normann var ikke det et bevisst mål, men en konsekvens av at de kommersielle ble faset ut.

Bekkelagshjemmet på Nordstrand i Oslo.

– De kommersielle, først Unicare og senere Attendo henvendte seg til oss fordi deres kontrakter gikk ut. Da ble det til at vi organiserte Lovisenberg omsorg, forteller Normann.

Han mener en overtagelse innebærer å få ulike arbeidskulturer til å fungere sammen.

– Vi er alle vokst opp i en familie og synes kanskje naboen gjør rare ting. Det er ikke alltid lett å få til en god samkjøring når det er mange forskjellige arbeidsmåter og kulturer, sier han.

De tidligere ansatte ved Bekkelagshjemmet og tillitsvalgt ved Sofienberghjemmet mener det har blitt flere pålagte arbeidsoppgaver som å bake og gå tur, under Lovisenberg. De mener det gir dem mindre fleksibilitet til å utføre omsorg på sine premisser. Og de mener det er mindre tillitsbasert.

Normann svarer at det kan hende Lovisenberg har vært for lite fleksible, men at disse arbeidsoppgavene er en del av kontraktene for å sikre at brukerne ikke blir pasifiserte.

– Er ikke det å ikke ha tillit til at de ansatte ikke utfører god nok omsorg?

– Vi skal sikre at det innholdsmessig er bra for beboerne. Ikke bare pris, men et kvalitativt godt innhold i tjenestene er veldig viktig for oss. Hvis vi har lovet at beboerne skal få en tur daglig må vi leve opp til det, sier Normann.


Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Nyheter