Starter trossamfunn for å bevare hellige fjell: – Nå skjønner jeg hvor viktig den samiske troen var

– De første gangene var nesten ubeskrivelig. Det var en varm følelse, vet du, jeg fikk en sånn tilfredsstillelse i kroppen og sjela, og følte at nå er jeg i trygge hender.

Thoralf Henriksen forteller om den første gangen han ofret ved et av de samiske hellige fjellene. Å ofre er noen man gjør alene og er noe personlig.

Hadde noen sagt til Henriksen for en tid siden at han skulle bli engasjert i et trossamfunn for samisk tro, hadde han ikke trodd på det.

– Det har bygd seg opp i meg, i likhet med mange andre. Nå skjønner vi hvor viktig den samiske tro var for samene. Det var den som bar samfunnet. Den var til og med barnevakt, og ikke minst viktig for å beskytte samiske ressursområder, sier Henriksen.

Han viser til at Samerettsutvalget omtalte dokumenter som tyder på at mange nordmenn var redde for samisk tro og vegret seg for å bosette seg i samiske områder, fordi de var redde for trolldom.

Barnevakt-funksjonen handlet om besteforeldre som fortalte barnebarna naturfortellinger, som skulle hindre at barna tok seg til myrområder der de kunne synke og bli sittende fast.

I fortellingene fikk barna høre om en skummel skapning som kunne dukke opp.

– Hvem av ungene turte da å gå ut i det området? Ingen, sier Henriksen.

Løfte fram naturens åndelige verdier

Sammen med Olav Nikkinen har Henriksen fått godkjent og registrert i Brønnøysund trossamfunnet Sami Osku-Ja Eallioaidnu, Samisk tro og livssyn. Nikkinen er styreleder. Han forteller at bakteppet var planene om vindmølleanlegg mange steder i Finnmark.

– Vi har samiske fjell i hele Finnmark. Jeg har lest om det som skjedde hos urbefolkningen i Australia. Noe de kalte det røde fjellet, Uluru eller Ayers Rock, skulle bygges ut. De vant fram i retten og fikk stoppet utbygging på grunn av sitt livssyn og tenkning rundt fjellområdet, sier Nikkinen.

Han understreker at det ikke bare er hellige fjell, men også elver og innsjøer som er åndelige markører i naturen. Døde ble begravd ved elveleier og innsjøer.

– De forteller oss om å vise respekt for naturen og dens åndelige verden, de åndelige verdiene som ligger i den, i tillegg til å hente mat og andre ressurser fra den.

Upløyd mark

Siv Ellen Kraft er professor ved Universitetet i Tromsø og forsker på samisk samtidsreligion. Hun mener det er en økende interesse for fortidens samiske religion, før misjonen og fornorskingen.

– Dette tas i bruk på ulike måter, avhengig av om det dreier seg om kristne miljøer, sjamanistiske miljøer eller mer uorganiserte former for samisk åndelighet. Samtidig er det noen fellestrekk. Det er den samme naturen, landskapene og stedene.

Selv om Samisk tro og livssyn er eneste trossamfunn som er registrert som samisk, har Sjamanistisk forbund flere forbund registrert, og Kraft nevner også Naturfolk, som vil ære livskraft og åndskraft i naturen, og beskytte naturfolkets trosutøvelse og levesett.

– Å opprette trossamfunn kan bidra til å mobilisere folk, og kan inspirere til at flere formulerer og snakker høyt om ting som har vært overført i form av praksiser, men ikke nødvendigvis snakket om, i alle fall ikke i politiske sammenhenger, sier Kraft.

Hun peker på at Samisk tro og livssyn også har satt seg noen konkrete mål, som å bevare hellige steder, særlig det samiske hellige fjellet Rásttigáisá.

– Kan et trossamfunn bidra til å beskytte områder med samiske hellige fjell mot utbygging?

– Det har i liten grad vært testa ut i Norge og de samiske områdene. I andre land har man i varierende grad, men noen ganger lyktes med å få stoppet inngrep ved å bruke religionsrettigheter. Den norske aktivismen og politikken har vært nokså sekulær og er det fortsatt, sier Kraft.

Hun peker på at det finnes noen juridiske muligheter i norsk sammenheng som i liten grad har vært prøvd ut, både knyttet til hellige steder og kulturminnelovgivning, men også andre religions- og organisasjonsrettigheter.

– Mer generelt er man nok opptatt av å vise frem andre måter å tenke natur på, som er mer bærekraftige, og at åndelige aspekter er en del av dette, sier Kraft.

I startgropa

Samisk tro og livssyn har som formål å fremme og videreutvikle samisk tro og livssyn basert på naturen og dens unike kraft, og bidra til at mennesker kan praktisere det samiske livssynet.

Trossamfunnet som ble registrert i desember 2020, har nå rundt 50 medlemmer fra norsk, svensk og finsk del av Sápmi. Foreløpig har trossamfunnet ikke søkt om statsstøtte, men fikk nei fra Sametinget på en søknad om økonomisk støtte.

Olav Nikkinen er medlem av Human-Etisk forbund (HEF) og har vært godkjent vigsler. På sikt er tanken å ha egne samiske livssynsseremonier.

Thoralf Henriksen opplever ikke at det er noen konflikt mellom samer som tilhører kirka og de som ikke gjør det.

– Det er mange som går i kirka som støtter oss, fordi de mener at dette er en viktig del av den samiske historien og kulturen som var i ferd med å forsvinne. Jeg er overbevist om at når vi kommer skikkelig i gang, vil vi få stor oppslutning.

Vil bruke alle muligheter

I oktober var Henriksen i Oslo under aksjonene to år etter Fosen-dommen. Selv kjemper han mot planene til Davvi vindkraft i Lebesby nær fjellet Rásttigáisá.

– Den jobben vi har satt i gang vil være særdeles viktig for det samiske samfunnet, særlig i denne tida hvor vi blir angrepet på alle fronter fra myndigheter med vindkraftanlegg, industrietableringer, gruvedrift og høypentlinjeutbygginger. Det er helt vilt. Da må man jo bruke alle muligheter.

---

Samisk religion

• Tidsskriftet Religions ga i 2020 ut en spesialutgave om samisk religion. Der skriver gjesteredaktørene Trude Fonneland og Tiina Äikäs at det som kalles samisk religion eller førkristen samisk tro, viser til tro og praksiser som ble utøvd og formidlet av mennesker i det som i dag er Sápmi, og som ble beskrevet av misjonærer, etnografer, reisende og personer med ulike engasjementer, i en tid da samer ble undertrykt sosialt, økonomisk og politisk.
• Religionshistorikeren Brita Pollan har skrevet at for samer har samisk religion ganske enkelt vært deres måte å leve på.
• Fonneland og Äikäs peker på at samisk kultur ikke har vært uniform. I religiøs praksis har det både vært ulikheter og felles tankegods. De to gjesteredaktørene viser til at nyere forskning avdekker samisk rituell praksis lenger tilbake i tid enn det som før har vært kjent. På samiske offersteder, sieidi, er det funnet beinrester fra 500-tallet. Fangstmarksgraver har vært i bruk i sørsamisk område fra 200 f.Kr til 1200-1300-tallet, skriver Fonneland og Äikäs, og viser til forskerne Audhild Schanche og Birgitta Fossum. Fangstmarksgraver er graver funnet høyt til fjells, langt inne i skogen eller ved sjøer og vann, og som man ikke tror har tilknytning til befolkningen som levde av landbruk. Men det er ikke slått fast som sikkert at slike graver fra de tidligste fasene er samiske, ifølge Fonneland og Äikäs.

---