Flere betaler strøm og barnehage med svindyre forbrukslån

– For de som må til lavpriskjedene for å lete etter mat som er næringsrik nok, er ikke shoppestopp et alternativ. Det er gjerne også de som må kutte julefeiringen, sier Endre Jo Reite. Han er direktør for personmarked i BN Bank.

Husleie, barnehage, SFO, strøm. For flere strekker de månedlige inntektene nå ikke til for å dekke nødvendige utgifter. Mange tyr til kredittkort eller forbrukslån, gjerne i små beløp, ifølge Reite.

Dermed blir de usynlige i statistikken som forteller en helt annen historie. Nemlig at det ikke står så galt til med nordmenns evne til å betjene kreditt- og forbrukslån.

Rammer tilfeldig

Norske privatpersoner tar opp mindre lån enn på lenge meldte Statistisk sentralbyrå forrige uke.

Tolvmånedersveksten i publikums gjeld falt til 3,7 prosent i oktober. Man må tilbake til mars 2010 for tilsvarende lave tall. Da lå gjeldsveksten på 3,9 prosent og etterdønningene etter finanskrisen var fortsatt merkbare.

Det var heller ingen stor økning i kredittgjeld som hadde forfalt, eller såkalt rentebærende gjeld. Denne har økt med 1,9 prosent det siste året, ifølge Finanstilsynets rapport. Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge mener det foreløpig ikke er grunn til bekymring.

– Nordmenns forbruksgjeld er vesentlig lavere nå enn før gjeldsregistrene kom i 2019, sier Gry Nergård.

Hun sier det er fint at den rentebærende gjelden ikke har økt mer, men at det er grunn til å følge med på hvorvidt kredittkortregningene blir betalt ved forfall.

– Dersom rentene starter å påløpe kan regningene fort komme ut av kontroll. Men foreløpig ser det ut til at de fleste har kontroll på kredittkortbruken sin, sier Gry Nergård.

Begge disse rapportene er altså basert på gjennomsnittet, og reflekterer ikke hvem som nå tar opp mer og mindre lån enn før.

Ifølge BN Bank skyldes den edruelige gjeldsveksten en nedgang i de store forbrukslånene.

Rammer tilfeldig

– Mens alt så lyst ut var det flere av dem med god råd som tok opp forbrukslån til ferie og oppussing. Nå ser vi at folk gradvis øker forbruksgjelden litt og litt, og det er ofte de som mangler 5.000 kroner for å dekke en regning.

Reite i BN Bank mener det er lett å si at du ikke skal ta opp lån på kreditt, når man selv ikke er i en økonomisk knipe.

– Men når månedsregnestykket ditt ikke går opp, blir du presset til å bruke kredittkort for å holde økonomien gående.

– Nav er veldig på tilbudssiden og ber folk komme til dem for gjeldsrådgivning. Kjenner ikke folk til den hjelpen de kan få?

– Du skal være nokså ressurssterk for å kjenne til mulighetene du har. Og hvis du har fått for mye lån fra noen er terskelen ganske høy for å klage til Finansnemnda. Det er rett og slett fordi folk føler skyld og skam, svarer Reite.

Det er ikke de karikerte eksemplene fra Luksusfellen på TV som kjøper Pepsi Max på krita, men helt tilfeldige som stort sett havner i gjeldsknipe, ifølge Reite.

– De aller fleste med høy forbruksgjeld er der av årsaker som kunne rammet de fleste, sier han og trekker frem boligbytte som eksempel.

– Du skal bytte bolig og har full kontroll. Plutselig raser verdiene og du ender opp med å ikke få solgt og får to lån. Da spørs det hvor godt man tåler en regning på et par hundre tusen.

I tillegg er det en overvekt av personer som har havnet i denne situasjonen fordi alle forutsetningene har endret seg. Som for eksempel skilsmisse eller at man blir ufør.

– Det rammer blindt og tilfeldig.